S.U.N. Festival i Ungarn

Sist sommer gjorde jeg og Ruben noe utenom det vanlige. Det ble spontant bestillt billetter til en reise til Ungarn! Vi hadde hatt et utfordrende år så langt, og det føltes forlokkende å rett og slett reise bort litt og kanskje få nye perspektiver på ting. Så vi gjorde rom i livet for noen dager fri. Vår venn Kama Sofie ville også bli med.

Vi skulle på festival! I utgangspunktet er jeg den minst sannsynlige personen til å bli med på noe slikt. Jeg tror veldig få egentlig kjenner meg, men å faktisk menge meg med så mange mennesker eller reise med fly er langt utenfor min komfortsone. Å gjøre superavanserte ting som å faktisk danse er noe jeg aldri hadde tenkt å gjøre her i livet. Uten å utbrodere så mye, så kan jeg si at å faktisk gjøre slikt som dette er et stort steg for meg. For noen er det nærmest dagligdags… men for noen som aldri har vært på en fest, drukket alkohol eller knapt danset i livet sitt så er nok situasjonen litt annerledes 😉 Det er nettopp derfor jeg må gjøre slikt som dette, nemlig å utsette meg for steder med maksimalt av supersosiale, alltid smilende og veldig danseglade folk. Deretter gjøre mitt beste i å late som jeg er en av dem. Det er ingenting som fungerer bedre enn å hoppe rett ut i det åpne havet og satse på at man kan svømme, eller?

Tiden før avreise var tung, da jeg fikk skikkelig reisenerver. Jeg var sikkert helt blek og matt og kaldsvettet. Jeg spøkte med at vi nå skulle reise til Rainbow Mordor!

Min dystre og delvis spøkende introduksjon til side: SUN festival er ikke din helt vanlige musikkfestival. Min drømmefestival er en eventyr-tribal-middelalder-psy-hippie-festival langt inne i skogen. Uten fulle ubehagelige mennesker.

SUN festival var en opplevelse for livet! Det var overveldende og helt spesielt. Selve festivalen er langt ute på landet og inne i skogen. Noen har kjøpt opp landområder for å skape økolandsby kombinert med festival, og det er en vakker lokasjon. Det var en utfordring å komme seg dit, med dårlige veier og mye venting. Flyet hadde mistet bagasjen vår med telt og soveposer, så det tok vel oppmot 1-2 dager før vi fikk ordnet et sted å sove og resten av tingene. I tillegg pøsregnet det 😉 Så vi hadde en litt humpete start.

Men til slutt fikk vi slappet av og hatt en fin tid! En typisk dag bestod av å ordne seg, spise, tusle rundt på markedsområdet (det var så mange spennende butikker full av fine håndlagde ting), og høre på musikk på de forskjellige scenene. Det var et svært stort område, spredt utover en dal, og man kunne finne mange kunstneriske og kreative innslag de fleste stedene. De hadde egne lokasjoner for chillout, folk og elektronisk og psytrance. Hovedscenen spilte veldig hardcore eletronisk dansemusikk, også kalt psytrance. Så ikke la dere lure av disse koselige hippie-aktige bildene, musikken kan være ganske spesiell, hard og mørk. Men jeg liker det. Har vent meg til slik musikk siden 2005! Og det finnes ofte noe for enhvert smak.

Høydepunktet var helt klart nettene, da hele området ble forvandlet til en myriade av fargerike lys og med mengder av danseglade folk. Noen netter danset vi hele natten til solen sto opp! Da var det så vidt føttene orket å bære oss den lange veien tilbake til teltet for å sove.

Teltcampen vår