Pallekarmbed – beskyttet mot snegler og rådyr!

For ett år siden lagde jeg noen nye pallekarmbed i hagen vår, og tenker jeg like gjerne kan skrive litt om hvordan vi valgte å gjøre det. Jeg ønsker å dele det fordi vi gjorde det på en måte som jeg ikke har sett blitt gjort noe annet sted, og håper dermed at dette kan være til hjelp for andre. 

Jeg hadde egentlig aldri tenkt å bli en del av “pallekarmklubben”, da firkanter og rette former i utgangspunktet ikke tiltaler meg, men omstendighetene gjorde det til et innlysende valg, og det så jo ikke så verst ut til slutt:

• Motivasjon nr 1 var at jeg ved hjelp av dette skulle kunne holde brunsneglene unna. De er et alvorlig problem der vi bor da de ikke har noen naturlige fiender og ikke hører hjemme her. Jeg begynner nærmest å gråte av å tenke på dem, så ille er det. Og jeg har ikke en gang snegle-fobi. Rundt kanten på alle bedene lagde vi nemlig et elektrisk sneglegjerde, som enten skremmer dem vekk eller effektivt griller dem som søker å kose seg med grønnkålen min.
   
• Motivasjon nr 2 var at jeg designer en hage som jeg håper noen andre vil bli glad for å overta etter meg, og folk flest liker pallekarmbed og de enkle og oversiktlige formene. Pallekarmbed er blitt mainstream og noe alle klarer å forholde seg til.
   
• Motivasjon nr 3 var at en rådyrfamilie så og si bor i hagen min. De er der periodevis hver dag, og favorittmaten deres er selvsagt grønnsakene mine. Jeg har prøvd alle mulige tiltak mot dem, men det eneste som virkelig fungerer er et 2 meter høyt gjerde. Jeg har allerede laget en inngjerdet kjøkkenhage, men denne gangen bestemte jeg meg for å beskytte plantene på en annen måte, med netting eller fiberduk i bue over bedene, og pallekarmer ville gjøre det til en enkel og grei mulighet. 
   

Noen andre fordeler med pallekarmbed:

• De er opphøyde bed, slik at man ikke trenger å bøye seg så mye for å jobbe med plantene sine. 
• De er rimelige og i beste fall gratis.
• De er enkle å sette opp og å kombinere på mange ulike måter (jeg lekte meg til og med med tanken om å sette dem sammen litt som en blomst, det er litt vanskelig å forklare uten å vise det, men jeg tror det ville blitt stilig, og jeg vurderer å prøve det en gang i fremtiden.)

Å skaffe pallekarmer
Vi dro ved noen anledninger innom et par gjenvinningsstasjoner i området, og på et av stedene fikk vi lov til å ta med oss så mange som vi trengte. I alt endte vi opp med litt over 30 stk. I butikkene koster en pallekarm av den størrelsen ofte ca 150 kr, noe som betyr at vi sparte nærmere 5000 kr 😀 

Hvor mange pallekarmer i høyden?
Det vanligste er å bruke 2 i høyden, ofte bare 1 høyde. Men jeg følte meg rik på paller, og tenkte jeg like gjerne kunne gjøre det litt “storslagent” med hele 3 høyder, hehe. Da blir det i mine øyne en perfekt høyde for å holde på med plantene. Det blir rikelig med kjempedyp jord å meske seg i for dem. Og de kommer lenger unna sneglene. Vinnvinn! Minuset er at man trenger enda mer jord og kompost. Men det kan løses på andre måter.

Pappesker eller gamle aviser
Deretter hentet vi en haug med pappesker, slike som butikkene kaster. Dem la vi flatt utover området der pallekarmene skulle stå. På området hadde vi allerede fjernet det meste av gresstorven, men vi la papp på likevel for å gjøre det enda vanskeligere for ugress å komme til. Pappen skal helst vannes før man legger jord oppå. Papp er helt økologisk trygt å bruke og vil etter hvert brytes helt ned, men først vil den kvele “ugresset” som vokser under. Deretter blir den kompost og mat for dem som lever i jorda. 

Kattene mine trodde de hadde kommet til paradis. Såå mange pappesker!

Å beskytte pallekarmene med beis/maling og plast

Jeg valgte å beise pallekarmene brune på utsiden. De hadde alle ganske forskjellig farge fra før av, så jeg ønsket å skape et mer helhetlig preg. Men det er ikke nødvendig, selv om det kan gjøre at de holder noen år lenger. Problemet når jeg jobbet med disse pallekarmbedene, var at regnet pøset ned konstant. Det gjorde det forøvrig hele den måneden, og egentlig helt frem til et stykke ut i august. Jeg slo til med beisingen en kort stund det var oppholdsvær, men som dere ser på bildene rakk ikke beisen å tørke nok før regnet ødela. Så jeg måtte til med 1-2 strøk til. 

På innsiden stiftet jeg fast plast for å beskytte pallekarmene fra den fuktige jorda. Men det skal absolutt ikke være plast i bunnen 😉 

Jord og kompost

Jeg har hørt at man trenger ca 200 liter jord per pallekarm. Det er ganske så mye. Jeg tør ikke en gang tenke på hvor mye det hadde kostet meg å kjøpe sekker med jord fra et hagesenter. I stedet valgte jeg å bestille et lass med jord fra en i nærområdet, noe som i følge han skulle være minst like bra jord, som jeg ikke en gang trengte å blande noe inn i. Det finner jeg vel ut etter hvert. Uansett, det var slitsomme dager med flytting av jord med spade og trillebår, opp i pallekarmbedene. Ikke så veldig lett når regnet pøser ned og gjør jorda skikkelig tung. 

Jeg valgte å gå for et slags lasagnebed, altså å fylle bedene med lag på lag med jord, kompost og organisk materiale. Slik sørger man for at bedene kan få et balansert næringsinnhold av karbon, nitrogen, mineraler og kompost. Det er mange måter å gjøre det på, og det beste er å ta i bruk ressursene man har tilgjengelig, og imitere naturen. Jeg begynte med å legge en del halvråttent tre, kvister og greiner som jeg samlet fra (skog)hagen. Litt for å bruke mindre jord, men også fordi det vil brytes ned til jord etter hvert og også avgi litt varme i prosessen. 

Jeg hadde på forhånd samlet en stor mengde tang. Den bar jeg opp fra fjæra nedenfor huset (120 m bakke, noe som er overkommelig), sekk for sekk, litt hver dag i 1-2 uker. Tangen hadde rukket å få skylt vekk saltet pga alt regnværet, og hadde også rukket å bli delvis kompost, før jeg hadde det lag på lag med jord i bedene, samt litt løv og gressklipp. Tror alt skal omdannes til ganske bra jord etter hvert, og er ganske sikker på at det ikke blir for sterkt for plantene. Til slutt dekket jeg toppen av jord med et lag av treflis. Det er en ressurs jeg har masse av, den lager jeg selv av greiner som blir til overs etter skogsarbeidet. Jeg jobber veldig mye med trær, og en del av arbeidet er å tynne ut skogen. Treflisen vil gradvis bli omgjort til god jord. Området rundt pallekarmbedene er forøvrig også dekket med treflis, for å holde ugress og snegler litt mer på avstand.

Fikk heldigvis god hjelp fra Ruben og broren min

Stativ/skjelett for nett eller fiberduk

Deretter skrudde jeg på noen slangefester eller hva man skal kalle det, langs siden av pallekarmene. Dette er kun nødvendig om man ønsker fiberduk eller netting over bedene. Fordelene med fiberduk fremfor for eksempel hønsenetting eller slik netting man har over bærbuskene, er at fiberduk beskytter mot insekter, og at bedene blir mer som et drivhus, plantene får mer lys og varme rett og slett, og mindre vind. Jeg var litt bekymret for om jeg gjorde konstruksjonen for bratt, slik at vannet kom til å renne av, men det så ikke ut til å være noe som helst problem. Jeg ville skape et stort rom for plantene under fiberduken, slik at de kunne vokse seg store og utfolde seg. 

Nærbilde av hvordan jeg festet stengene. Både metallfestene og rørene er kjøpt på Biltema, jeg tror de rørene koster 9 kr stk og egentlig er ment for ledninger eller noe slikt. Jeg stivet opp rørene med en lang list i tre, som jeg skrudde fast øverst på undersiden av rørene.

Fiberduken

Deretter festet jeg på fiberduken (kjøpt på Felleskjøpet). Jeg skal ikke si at jeg har gjort dette på den smarteste måten, men jeg klarer ikke helt å finne en bedre måte å gjøre det på. Først festet jeg fiberduken rundt en lang trelist som skulle gå langs den ene siden av pallekarmene, og skrudde det hele fast. På andre siden stiftet jeg også fiberduken fast til en slik lang trelist, men den skal ikke skrues fast til bedet, for man skal jo kunne åpne og lukke. Men man bør lage en slags lukkemekanisme, feks kroker av tre eller metall. 

Deretter måtte jeg lage en løsning på sidene, så jeg stiftet fiberduken til nok en planke, skrudde den fast, og klippet den til etter formen av buen. Jeg lot det være litt ekstra rom, for jeg endte opp med å sy duken fast rundt buen, med lange sting. Det går også an å bruke sikkerhetsnåler, men det er lett å rive hull i duken. 

Elektrisk sneglegjerde

Jeg hadde håpet at fiberduken kunne holde sneglene ute, men det kunne jeg selvsagt bare glemme. Så vi gikk for en løsning som også er i bruk rundt den andre kjøkkenhagen. Da trenger man kobbertråd, et gammelt bilbatteri og et bittelite solcellepanel. Vi festet kobbertråden øverst langs kanten av pallekarmbedene, rundt alle lengdene. Kobbertråden skal være dobbel, med ca 1cm mellomrom. Viktig at de to trådene aldri berører hverandre, da kan det bli kortslutning. Ideen er at når sneglen berører begge trådene, vil den få støt og enten dø, eller trekke seg tilbake. Vi festet kobbertråden her og der ved å surre den rundt spiker som vi hadde gaffatape rundt. Man bør ikke feste kobbertråden med annet metall. Hadde jeg hatt plaststifter ville jeg helt klart brukt det, jeg fant det på internett i ettertid, det ville spart oss en del tid. 

Til slutt kobler man kobbertrådene til batteriet (en tråd til hver pol), og batteriet til solcellepanelet (pass på pluss/minus når du kobler til polene). Det tok ikke mange timene før vi hadde synlige bevis på at det virket 😉 Har man mye snegler i hagen, så er det lurt å fjerne døde snegler fra sneglegjerdet jevnlig, hvis ikke vil de kunne gjøre strømmen svakere, og andre snegler kan bruke dem som bro for å komme seg over til grønnsakene dine. Om bare èn snegle kommer seg inn, kan den utrette svært stort skade. Det fikk jeg smertelig erfare. Til neste år skal jeg sikre alle mulige hull der de ellers kan komme seg inn. Ingen hull er for små for en snegle! Jeg må også nevne at jeg bruker Nemaslug ellers i hagen, etter kannibalmetoden -_- Jeg håper så inderlig at det vil fungere. 

Her er et nærbilde av sneglegjerdet. Det er altså to kobbertråder som er koblet til hver sin batteripol. De er festet rundt hele kanten ved at de er surret rundt spiker med jevne mellomrom. Jeg har også surret gaffatape rundt spikerene langs den ene tråden, for å unngå kortslutning. Neste gang skal jeg prøve å få tak i plaststifter i stedet. 

Batteriet er et gammelt utgått bilbatteri, men det fungerer mer enn bra nok for å holde sneglene borte. Jeg har dessverre ikke bilde av det lille solcellepanelet, men det er veldig lite og kan kjøpes på feks Clas Ohlson eller ebay. 

Dere kan forøvrig lese min tidligere artikkel om økologisk sneglebekjempelse her: 

Kom gjerne med flere tips og tilbakemeldinger 🙂

(English readers: I’m so sorry, but I just don’t have time and resources to translate this blog entry… It took me quite long to write, and I’m not sure how many of you are interested in the process. I describe in detail how I made a raised bed kitchen garden, almost for free with upcycled materials. It’s all protected from slugs and deers, and offers a mild and safe climate for the plants.)

#hage #bed #pallekarmer #pallekarmbed #snegler #sneglebekjempelse #sneglegjerde #brunsnegler #fiberduk #tunnelbed #økologiskhagebruk #hagebruk #økologisk #dyrkdetselv #dyrkdinegenmat #kjøkkenhage #grønnsaksbed