Lady of the Wood Anemones

My first nickname when I got the internet were “Hvitveispiken”, which translates to “Lady of the Wood Anemones”. This white and star shaped flower grace the forest floor all over Norway and many northern parts of the world every spring, with thick carpets of white as far as the eye can see. For every year there seems to be more of them in my garden as well, maybe they sense how much I like them?


Zelda fits so well with the wood anemones!


Cuddling Link


Link


Zelda


Simple and elegant beauty! Definitely one of my 3 favorite flowers.


Found a gorgeous morel mushroom


Best friends


Some springs the fjord here turns a shade of turquiouse for some days, and it is all so beautiful.


Took a walk in a nearby valley


Love being in the forest in spring!


Discovered a bird’s nest in our garden!


Gorgeous or what? I found out they are Thrush eggs.


Looks magical.


Our friend Camilla came for a visit 🙂

So this blog entry was painful to make. I’m still crying several times a day because of the loss of my dear cat Link. And all these pictures were taken while he were still alive. The following pictures are the last ones I ever took of him, after the accident and before he died. He might look ok, but really half his body were out of function and he was slowly dying. We had him on heavy pain relief medications those days. Still we had beautiful moments, allthough sad. The day before we let him die, I took him outside one last time, to sit in the grass and feel the wind and the beauty of this world just one more time.

Link… I will love you forever!

Sunnmøre Middelalderfestival – fun at the medieval festival

Vi var nylig på Sunnmøre Middelalderfestival, som ble arrangert for andre gang dette året. Jeg er glad for at slike festivaler endelig finnes i omdrådet der jeg bor. Det tar riktignok et par timer å reise, men slike avstander er helt normalt her oppe. Vi reiste sammen med Camilla og Marina Aurora, og vi sammen var så heldig å få låne et telt av vikinglaget. Festivalen er lokalisert ved sjø og maleriske fjell på Sunnmøre Museum.

Selv om det hele gir inntrykk av å være en middelalderfestival, vil jeg si at det oppleves litt som 70% viking og 30% middelalder, i og med at en stor andel av deltagerne er vikinger. Men så sies det riktignok at festivalen er ment til å gjenspeile litt brytningen mellom vikingtid og middelalder. Festivalen har uansett alt folk flest kan drømme om av middelalderrelaterte aktiviteter og underholdning, samt et ganske stort marked med mange fine ting. Første kvelden hadde jeg på vikingklær, men de neste dagene ble det middelalderkjoler. Både barn og andre besøkende blir jo så glad av å se prinsessekjoler 😉 Jeg endte som vanlig opp med å gå barfot hele helgen, elsker det, så sånn sett hadde jeg det ganske komfortabelt.

I tillegg til et festivalområde med mange flotte telt, er det også en stor samling av gamle flotte trehus, vakkert plassert rundt om i et grønt område som består av mye skog. Faktisk er det et perfekt område for alle de gangene man gjerne vil stikke seg litt vekk fra mengdene av folk og besøkende, noe som er veldig velkomment for min del 🙂 Ikke minst for å få en pause fra den sterke sola og varmen som preget helgen (tror de aller fleste var nokså solbrent når de til slutt kom hjem). Til slutt endte vi opp i skogen hele gjengen, som de skogsalvene vi er 😉

Engelish translation:
We recently visited Sunnmøre Medieval Festival, held for the second time this year. I’m glad that such faires are finally to be found in area then where I live, the norwegian west coast. We traveled together with Camilla and Marina Aurora, and together we were lucky enough to borrow a tent from the vikings. The festival is located by the sea and with a view towards picturesque mountains at Sunnmøre Museum.

Although the it gives the impression of being a medieval festival, I would say that it feels a bit like 70% viking and 30% medieval, given that a large proportion of the participants are Vikings. But then it is said that the festival is meant to reflect the transition from Viking to the Middle Ages. The festival has anyways everything most people can dream about in regards to medieval related activities and entertainment, plus a fairly large market with many beautiful things. The first evening I too wore viking clothes, but the next days I slipped into some of my medieval dresses. Both children and other visitors come to see princess, right? 😉 I ended as usual up walking barefoot all weekend, love it, so in this way I felt quite comfortable.

In addition to the festival area with many nice tents, there is also a large collection of old beautiful wooden houses, beautifully located in a green area consisting of a lot of forest. In fact it is a perfect area for all the times you would like to tuck away from the crowds of people and visitors, which is very welcome for me 🙂 Not least to get a break from the intense sun and heat that marked the weekend (think most people were fairly sunburnt when they finally got home). Eventually all of us ended up in the woods, like the woodelves that we are 😉


Noen av de mange teltene


Camilla og Marina Aurora


Plantefarget garn


Flott keramikk


Alltid så mye fint i denne boden


Vikingsmykker


Camilla viser frem det nydelige banneret til vikinglaget


Vi fant alver ^^  En moderne Thranduil, og Legolas

   
Søte unger som solgte produkter fra skogen


Mens man venter på maten


Fikk låne denne nydelige gryta til å lage mat om dagene <3 Må virkelig få skaffet meg noe slikt.


Varmt å lage mat under knallblå himmel


Gikk en tur og sanket ville vekster og ville blomster til en salat <3


Middagen er servert


I de fine bladformede trebollene mine <3


Vi stekte sopp som vi har dyrket hjemme hos oss, utrolig godt om jeg får si det selv 😉 Vet det ikke er så tidsriktig med mais, men resten av salaten var i det minste fra skogen.


Fjordinger i solnedgang


Dette så idyllisk ut


Tid for å trekke seg tilbake til skogen…. noe jeg alltid ender opp med å gjøre mens folk flest konsumerer alkohol ;D Og ja, jeg har det fabelaktig sammen med trærne.


Min flotte kjæreste


Disse røttene var utrolig stilige


Det var fullt av lerketrær i skogen, og som noen kanskje vet kan de ha en tendens til å velte. Men åhhh, jeg elsker lerketrær 😀


Mykt grønt gress dekket skogbunnen, veldig koselig.


Vi kom til en høyde med utsikt mot Ålesund


Neste dag


Nydelige treutskjæringer


Og en stor hvit hund som også var ganske koselig


Trubadurer som faktisk spilte ordentlig fin musikk


Fine praktiske gjenstander laget av horn og bein


Klem et tre


Fine huset


Tilbake til det store lerketreet


Det tok 4 personer å nå rundt det


Et lite mobilbilde til slutt

Har dere vært på noen viking- eller middelalder- arrangementer i år? Eller skal dere?


#middelalder #middelalderfestival #middelaldermarked #fantasy #eventyr #prinsesse #alv #museum

Rest in peace, my beloved cat

14.06.2015 

Det er med stor sorg jeg meddeler at min kjære katt Link forlot denne verden i går. Han sovnet stille inn i fanget mitt mens han malte og purret, lå på ryggen og så opp på meg med de vakre, kloke øynene sine. Det ble slutten på en 3 ukers lang kamp, Link som kjempet for å overleve, og oss som kjempet for å redde ham. Det føles som om hjertet mitt har bristet! Det hele har vært uutholdelig smertefullt. Sorgen over å miste noen som, utenom Ruben, var min beste venn, er utrolig tung å bære. 

Vi vet ikke helt hva som skjedde, men en dag fant vi Link hardt skadet, lam i den bakre delen av kroppen. Det var forferdelig. Vi fikk komme til veterinæren så snart vi kunne (det tar oss en time å kjøre til veterinær). Veterinæren mente at han måtte ha blitt påkjørt, og at det var best å avlive ham med det samme. Jeg har aldri sett Link reagere så negativt på en person før, og vi avgjorde at han med rett omsorg skulle få en sjanse til å komme seg til neste dag. Neste morgen ringte jeg alle veterinærene i området, og tok med Link til en av dem. Der fikk han være til observasjon, medisinering og undersøkelser i noen dager, med intravenøs næring. De fortalte meg at Link hadde vært nær ved å dø da jeg kom med ham, men at han nå hadde blitt bedre på flere måter. I stedet for å avlive ham fikk vi lov til å ta ham med hjem, med et ørlite håp om at nerveforbindelsene som hadde gjort ham lam kunne gjenopprettes. Dagene gikk og vi så ikke så veldig mye bedring. I løpet av ukene som har gått har vi vært til veterinærer en god del ganger, jeg har ringt veterinæreksperter langt unna, jeg har avlyst nesten alle avtaler og gjøremål, jeg har brukt alle pengene jeg hadde på å prøve å redde ham og jeg har brukt min ledige tid til å lære om og høre om mulige måter å hjelpe Link. Jeg har klappet og koset med Link i timevis hver dag, matet ham, gitt ham vann og medisiner, vasket ham… og jeg har grått så utrolig mye. Til slutt gikk det verre og verre, og selv om vi klamret oss til håpet, innså jeg for et par dager siden at vi bare måtte la ham få slippe nå.

Jeg visste ikke at det var mulig å elske en katt så høyt, jeg elsket ham så inderlig mye. Link selv var som vandrende betingelsesløs kjærlighet. Jeg pleide å si at Link var forbildet mitt, alt med ham var så fantastisk, og jeg beundret ham hver dag, jeg nærmest forgudet ham. Det er vanskelig å beskrive Link. Han var virkelig en helt spesiell katt. For meg var han vandrende lys og magi. Et fabeldyr, som fra en annen verden. Han hadde en helt særegen personlighet, noen ganger sa jeg til Ruben at han er så mye mer enn en katt, nesten som et menneske, eller jeg vet ikke hva. De grønne øynene hans var så kloke og snille. Ellers var han umåtelig vakker, syntes jeg. Skinnende hvit, med en tykk duskehale. Så majestetisk om vinteren, med løvemanke/”vinterkåpe” på. Kjeven hans var sterk og kraftig, minnet om en hvit løve. Han var modig, og utrolig sterk og smidig. Han hadde store territorier å løpe fritt i som han ville. Skog, enger, strender, hage. Jeg prøvde å gi ham det beste livet jeg kunne. Vi dro på mange eventyr sammen. Kattene mine elsker å bli med på tur, de overrasker meg stadig over hvor langt de kan gå, for en utholdenhet!

En litt absurd ting er at det er flere forskjellige folk som har sagt at vi ligner på hverandre, jeg og Link. Litt merkelig, siden vi jo ser veldig forskjellige ut. Men jeg liker å tro at jeg i det minste er, og stadig blir, et litt bedre menneske på grunn av ham.

Link var mild og god som en sommervind. Hvordan han strøk seg rundt beina dine med den ufattelig myke pelsen sin og duskehalen. Hvordan han snakket med oss hele tiden, med en så myk og behagelig stemme. Vi kunne snakke til hverandre lenge. Link var uendelig tillitsfull. Han stolte på oss 100 %. Han kunne slenge seg liggende på ryggen ut i lufta foran meg, og stole på at jeg ville ta i mot ham, holde ham. Hver gang jeg så ham ville han rulle seg over på ryggen uansett hvor han var, mens han så forventningsfullt på meg. Jeg falt for det hver gang. Jeg var veldig svak for Link; om han var der, eller sendte meg et blikk, måtte jeg bare kose med eller holde ham. Link ville alltid ligge på ryggen i fanget mitt, aller helst i armkroken og bli holdt som en baby, nært og tett. Hele tiden prøvde han å ha øyekontakt med meg. Han elsket virkelig at vi så på ham. Link purret og malte HELE tiden, en så nydelig lyd, åhhh som jeg savner den lyden…. Link purret bare vi var i rommet, eller så på ham. Han ble aldri lei av å kose.

Link var en gave. Husker dere historien om hvordan gamlepusen vår døde, og vi fant kattungene hans? I utgangspunktet skulle vi bare få overta Zelda, men i siste øyeblikk fikk vi Link også. Han fikk straks en plass i hjertet mitt… og den plassen vokste seg større og større, kanskje til slutt for stor? Jeg innså at jeg bare ikke ville takle å miste Link, jeg ønsket at han skulle være der for alltid, og den dagen vi i en gang skulle miste ham føltes helt uutholdelig å tenke på. Den dagen kom så alt for fort. Det er lett å tro at han var for god for denne verden… men det denne verden trenger, er nettopp slike vidunderlige vesener som Link. 

Hadde det vært noe mer vi kunne gjort for Link, hadde vi gjort det. Men noen ganger kan ikke all verdens med kjærlighet, bønner, tid, ekspertise eller penger redde våre kjære fra døden. Jeg prøvde å aldri ta Link for gitt, jeg prøvde å gi ham det beste livet han kunne fått. Likevel drømte jeg om et så langt liv som mulig sammen med ham. Å gi slipp på Link er den vanskeligste avgjørelsen jeg har tatt, og det mest hjerteskjærende jeg har vært med på. 

Vi prøvde å gjøre begravelsen hans så vakker og verdig som mulig. Vi plukket blomster i hagen og i naturen rundt der vi bor, gravde en grop hvor vi la Link, omkranset av blomster. Til slutt la vi jord over, og plantet et plommetre over graven. Vi fant en gravstein og risset inn navnet hans. Link… <3 Elsker deg for alltid!

English translation:

I’m totally heartbroken to share with you that we had to let our beloved cat Link to sleep yesterday :’-( It was the saddest day of my life. He died in my lap, purring, gazing into my eyes…. I did not know it was possible to love a cat this much. He was pure magic, the light of our life, best friend, a mythical creature. The most wonderful, wise and gentle cat I will ever meet… actually he was so much more than just a cat. He was like wandering unconditional love, he was my idol and has my endless admiration. He was so beautiful and majestic, with those kind green eyes, fluffy tail and soft white fur. I will miss our adventures together so much :/ 


Link liked to talk with us, with his soft, low and beautiful voice. He was endlessly trustful of us. He could throw himself out into the air laying on his back, trusting us to catch him. Every time he saw us, he would roll over to his back, expecting us to cuddle. He wanted to cuddle all day long, purring, laying on his back, being held like a baby, gazing into our eyes. I wish we could be together forever! 🙁 We will always love you and miss you, Link! ♡♡♡

We don’t really know, but we found him in a terrible condition, probably som kind of car accident. The next 3 weeks we did anything we could, we cancelled most of what we had to do in this very busy time of the year, we gave Link our time, love, prayers, energy and funds. But sometimes there is nothing that can save the ones we love. 


We tried to give him the best life possible, and to do all we could to save him. At last we had to bury him. We buried him in the garden, with flowers from the garden all around. We planted a plum tree on top, found a nice stone and carved in his name….

Rest in peace, our most beloved Link 💔

Her er et bilde av stedet i hagen hvor vi gravla ham. Plommetreet er på plass, det samme med gravsteinen:
  

#katt #katter #kjæledyr #dødkatt #død #begravelse #trist #hvilifred 

Pallekarmbed – beskyttet mot snegler og rådyr!

For ett år siden lagde jeg noen nye pallekarmbed i hagen vår, og tenker jeg like gjerne kan skrive litt om hvordan vi valgte å gjøre det. Jeg ønsker å dele det fordi vi gjorde det på en måte som jeg ikke har sett blitt gjort noe annet sted, og håper dermed at dette kan være til hjelp for andre. 

Jeg hadde egentlig aldri tenkt å bli en del av “pallekarmklubben”, da firkanter og rette former i utgangspunktet ikke tiltaler meg, men omstendighetene gjorde det til et innlysende valg, og det så jo ikke så verst ut til slutt:

  • Motivasjon nr 1 var at jeg ved hjelp av dette skulle kunne holde brunsneglene unna. De er et alvorlig problem der vi bor da de ikke har noen naturlige fiender og ikke hører hjemme her. Jeg begynner nærmest å gråte av å tenke på dem, så ille er det. Og jeg har ikke en gang snegle-fobi. Rundt kanten på alle bedene lagde vi nemlig et elektrisk sneglegjerde, som enten skremmer dem vekk eller effektivt griller dem som søker å kose seg med grønnkålen min.
     
  • Motivasjon nr 2 var at jeg designer en hage som jeg håper noen andre vil bli glad for å overta etter meg, og folk flest liker pallekarmbed og de enkle og oversiktlige formene. Pallekarmbed er blitt mainstream og noe alle klarer å forholde seg til.
     
  • Motivasjon nr 3 var at en rådyrfamilie så og si bor i hagen min. De er der periodevis hver dag, og favorittmaten deres er selvsagt grønnsakene mine. Jeg har prøvd alle mulige tiltak mot dem, men det eneste som virkelig fungerer er et 2 meter høyt gjerde. Jeg har allerede laget en inngjerdet kjøkkenhage, men denne gangen bestemte jeg meg for å beskytte plantene på en annen måte, med netting eller fiberduk i bue over bedene, og pallekarmer ville gjøre det til en enkel og grei mulighet. 
     

Noen andre fordeler med pallekarmbed:

  • De er opphøyde bed, slik at man ikke trenger å bøye seg så mye for å jobbe med plantene sine. 
  • De er rimelige og i beste fall gratis.
  • De er enkle å sette opp og å kombinere på mange ulike måter (jeg lekte meg til og med med tanken om å sette dem sammen litt som en blomst, det er litt vanskelig å forklare uten å vise det, men jeg tror det ville blitt stilig, og jeg vurderer å prøve det en gang i fremtiden.)

Å skaffe pallekarmer
Vi dro ved noen anledninger innom et par gjenvinningsstasjoner i området, og på et av stedene fikk vi lov til å ta med oss så mange som vi trengte. I alt endte vi opp med litt over 30 stk. I butikkene koster en pallekarm av den størrelsen ofte ca 150 kr, noe som betyr at vi sparte nærmere 5000 kr 😀 

Hvor mange pallekarmer i høyden?
Det vanligste er å bruke 2 i høyden, ofte bare 1 høyde. Men jeg følte meg rik på paller, og tenkte jeg like gjerne kunne gjøre det litt “storslagent” med hele 3 høyder, hehe. Da blir det i mine øyne en perfekt høyde for å holde på med plantene. Det blir rikelig med kjempedyp jord å meske seg i for dem. Og de kommer lenger unna sneglene. Vinnvinn! Minuset er at man trenger enda mer jord og kompost. Men det kan løses på andre måter.

Pappesker eller gamle aviser
Deretter hentet vi en haug med pappesker, slike som butikkene kaster. Dem la vi flatt utover området der pallekarmene skulle stå. På området hadde vi allerede fjernet det meste av gresstorven, men vi la papp på likevel for å gjøre det enda vanskeligere for ugress å komme til. Pappen skal helst vannes før man legger jord oppå. Papp er helt økologisk trygt å bruke og vil etter hvert brytes helt ned, men først vil den kvele “ugresset” som vokser under. Deretter blir den kompost og mat for dem som lever i jorda. 


Kattene mine trodde de hadde kommet til paradis. Såå mange pappesker!

Å beskytte pallekarmene med beis/maling og plast

Jeg valgte å beise pallekarmene brune på utsiden. De hadde alle ganske forskjellig farge fra før av, så jeg ønsket å skape et mer helhetlig preg. Men det er ikke nødvendig, selv om det kan gjøre at de holder noen år lenger. Problemet når jeg jobbet med disse pallekarmbedene, var at regnet pøset ned konstant. Det gjorde det forøvrig hele den måneden, og egentlig helt frem til et stykke ut i august. Jeg slo til med beisingen en kort stund det var oppholdsvær, men som dere ser på bildene rakk ikke beisen å tørke nok før regnet ødela. Så jeg måtte til med 1-2 strøk til. 

På innsiden stiftet jeg fast plast for å beskytte pallekarmene fra den fuktige jorda. Men det skal absolutt ikke være plast i bunnen 😉 

Jord og kompost

Jeg har hørt at man trenger ca 200 liter jord per pallekarm. Det er ganske så mye. Jeg tør ikke en gang tenke på hvor mye det hadde kostet meg å kjøpe sekker med jord fra et hagesenter. I stedet valgte jeg å bestille et lass med jord fra en i nærområdet, noe som i følge han skulle være minst like bra jord, som jeg ikke en gang trengte å blande noe inn i. Det finner jeg vel ut etter hvert. Uansett, det var slitsomme dager med flytting av jord med spade og trillebår, opp i pallekarmbedene. Ikke så veldig lett når regnet pøser ned og gjør jorda skikkelig tung. 

Jeg valgte å gå for et slags lasagnebed, altså å fylle bedene med lag på lag med jord, kompost og organisk materiale. Slik sørger man for at bedene kan få et balansert næringsinnhold av karbon, nitrogen, mineraler og kompost. Det er mange måter å gjøre det på, og det beste er å ta i bruk ressursene man har tilgjengelig, og imitere naturen. Jeg begynte med å legge en del halvråttent tre, kvister og greiner som jeg samlet fra (skog)hagen. Litt for å bruke mindre jord, men også fordi det vil brytes ned til jord etter hvert og også avgi litt varme i prosessen. 

Jeg hadde på forhånd samlet en stor mengde tang. Den bar jeg opp fra fjæra nedenfor huset (120 m bakke, noe som er overkommelig), sekk for sekk, litt hver dag i 1-2 uker. Tangen hadde rukket å få skylt vekk saltet pga alt regnværet, og hadde også rukket å bli delvis kompost, før jeg hadde det lag på lag med jord i bedene, samt litt løv og gressklipp. Tror alt skal omdannes til ganske bra jord etter hvert, og er ganske sikker på at det ikke blir for sterkt for plantene. Til slutt dekket jeg toppen av jord med et lag av treflis. Det er en ressurs jeg har masse av, den lager jeg selv av greiner som blir til overs etter skogsarbeidet. Jeg jobber veldig mye med trær, og en del av arbeidet er å tynne ut skogen. Treflisen vil gradvis bli omgjort til god jord. Området rundt pallekarmbedene er forøvrig også dekket med treflis, for å holde ugress og snegler litt mer på avstand.


Fikk heldigvis god hjelp fra Ruben og broren min

Stativ/skjelett for nett eller fiberduk

Deretter skrudde jeg på noen slangefester eller hva man skal kalle det, langs siden av pallekarmene. Dette er kun nødvendig om man ønsker fiberduk eller netting over bedene. Fordelene med fiberduk fremfor for eksempel hønsenetting eller slik netting man har over bærbuskene, er at fiberduk beskytter mot insekter, og at bedene blir mer som et drivhus, plantene får mer lys og varme rett og slett, og mindre vind. Jeg var litt bekymret for om jeg gjorde konstruksjonen for bratt, slik at vannet kom til å renne av, men det så ikke ut til å være noe som helst problem. Jeg ville skape et stort rom for plantene under fiberduken, slik at de kunne vokse seg store og utfolde seg. 


Nærbilde av hvordan jeg festet stengene. Både metallfestene og rørene er kjøpt på Biltema, jeg tror de rørene koster 9 kr stk og egentlig er ment for ledninger eller noe slikt. Jeg stivet opp rørene med en lang list i tre, som jeg skrudde fast øverst på undersiden av rørene.

Fiberduken

Deretter festet jeg på fiberduken (kjøpt på Felleskjøpet). Jeg skal ikke si at jeg har gjort dette på den smarteste måten, men jeg klarer ikke helt å finne en bedre måte å gjøre det på. Først festet jeg fiberduken rundt en lang trelist som skulle gå langs den ene siden av pallekarmene, og skrudde det hele fast. På andre siden stiftet jeg også fiberduken fast til en slik lang trelist, men den skal ikke skrues fast til bedet, for man skal jo kunne åpne og lukke. Men man bør lage en slags lukkemekanisme, feks kroker av tre eller metall. 

Deretter måtte jeg lage en løsning på sidene, så jeg stiftet fiberduken til nok en planke, skrudde den fast, og klippet den til etter formen av buen. Jeg lot det være litt ekstra rom, for jeg endte opp med å sy duken fast rundt buen, med lange sting. Det går også an å bruke sikkerhetsnåler, men det er lett å rive hull i duken. 

Elektrisk sneglegjerde

Jeg hadde håpet at fiberduken kunne holde sneglene ute, men det kunne jeg selvsagt bare glemme. Så vi gikk for en løsning som også er i bruk rundt den andre kjøkkenhagen. Da trenger man kobbertråd, et gammelt bilbatteri og et bittelite solcellepanel. Vi festet kobbertråden øverst langs kanten av pallekarmbedene, rundt alle lengdene. Kobbertråden skal være dobbel, med ca 1cm mellomrom. Viktig at de to trådene aldri berører hverandre, da kan det bli kortslutning. Ideen er at når sneglen berører begge trådene, vil den få støt og enten dø, eller trekke seg tilbake. Vi festet kobbertråden her og der ved å surre den rundt spiker som vi hadde gaffatape rundt. Man bør ikke feste kobbertråden med annet metall. Hadde jeg hatt plaststifter ville jeg helt klart brukt det, jeg fant det på internett i ettertid, det ville spart oss en del tid. 

Til slutt kobler man kobbertrådene til batteriet (en tråd til hver pol), og batteriet til solcellepanelet (pass på pluss/minus når du kobler til polene). Det tok ikke mange timene før vi hadde synlige bevis på at det virket 😉 Har man mye snegler i hagen, så er det lurt å fjerne døde snegler fra sneglegjerdet jevnlig, hvis ikke vil de kunne gjøre strømmen svakere, og andre snegler kan bruke dem som bro for å komme seg over til grønnsakene dine. Om bare èn snegle kommer seg inn, kan den utrette svært stort skade. Det fikk jeg smertelig erfare. Til neste år skal jeg sikre alle mulige hull der de ellers kan komme seg inn. Ingen hull er for små for en snegle! Jeg må også nevne at jeg bruker Nemaslug ellers i hagen, etter kannibalmetoden -_- Jeg håper så inderlig at det vil fungere. 


Her er et nærbilde av sneglegjerdet. Det er altså to kobbertråder som er koblet til hver sin batteripol. De er festet rundt hele kanten ved at de er surret rundt spiker med jevne mellomrom. Jeg har også surret gaffatape rundt spikerene langs den ene tråden, for å unngå kortslutning. Neste gang skal jeg prøve å få tak i plaststifter i stedet. 


Her er et annet nærbilde av overgangen mellom pallekarmene. Jeg stiftet plast over overgangen, slik at sneglene ikke skal komme seg opp der. Og skrudde fast en trebit der sneglegjerdet skulle gå. Gaffatape over skruene. 


Batteriet er et gammelt utgått bilbatteri, men det fungerer mer enn bra nok for å holde sneglene borte. Jeg har dessverre ikke bilde av det lille solcellepanelet, men det er veldig lite og kan kjøpes på feks Clas Ohlson eller ebay. 

Dere kan forøvrig lese min tidligere artikkel om økologisk sneglebekjempelse her

Kom gjerne med flere tips og tilbakemeldinger 🙂

(English readers: I’m so sorry, but I just don’t have time and resources to translate this blog entry… It took me quite long to write, and I’m not sure how many of you are interested in the process. I describe in detail how I made a raised bed kitchen garden, almost for free with upcycled materials. It’s all protected from slugs and deers, and offers a mild and safe climate for the plants.)

#hage #bed #pallekarmer #pallekarmbed #snegler #sneglebekjempelse #sneglegjerde #brunsnegler #fiberduk #tunnelbed #økologiskhagebruk #hagebruk #økologisk #dyrkdetselv #dyrkdinegenmat #kjøkkenhage #grønnsaksbed 

Oppskrifter: Raw kaker, frokostblanding og sunne middager

Her kommer et blogginnlegg om tilfeldige ting jeg liker å spise og som jeg synes ble vellykket. Det er rett og slett en merkelig blanding av oppskrifter og ideer, men jeg håper noen drar nytte av det. Alle ting jeg lager er sukkerfrie og ganske sunne.


Raw brownies med avokado og peanøtt-krem


Bunn:
2,5 dl mandler
1,5 dl kokosmasse
4 dadler
Stevia (pulver eller dråper etter smak)
Litt salt
Litt kanel

Peanøttkrem:
2 dl peanøttsmør
1/2 ts ekte vanilje
Litt salt
Stevia/surkinmelis etter smak

Sjokoladefyll:
4 avocadoer
1/2 banan
1/2 ts ekte vanilje 
Litt salt 
1/2 ts kanel 
8 ts kakaopulver
1,5 dl kokosolje
Søtning, feks stevia, sukrinmelis, yacon eller lignende

Fremgangsmåte:

1. Bland sammen paibunn- ingrediensene i en food-prosessor til den henger fint sammen, klem den utover bunnen av en kakeform/paiform, også oppetter kanten.

2. Bland sammen ingrediensene til peanøttfyllet og fordel det utover paibunnen

3. Bland sammen ingrediensene til fyllet i food-prosessoren, pass på at kokosoljen er myk før du blander alt sammen. Fordel over peanøttfyllet. 

4. La kaken stivne i kjøleskapet i 1-24 timer før servering. Pynt kaken om ønskelig (jeg gjorde ikke det for anledningen)



Lyse, lavkarbo rundstykker


Fant en oppskrift på denne siden som jeg prøvde ut og ble fornøyd med. Jeg pleier nemlig ikke å bruke vanlig mel, og var glad for en oppskrift der jeg kan male opp frø til mel. De siste månedene har jeg inkludert brød inn i livet mitt igjen etter mange år uten (har bare spist brød noen få ganger i året). Grunnen til at jeg har kunnet gjøre det er oppskrifter som denne. 

  • 100 gr sesamfrø
  • 6 ss solsikkefrø
  • 2 dl kokosmel (jeg har også prøvd med mandelpulp, altså det som blir igjen etter at jeg lager mandelmelk)
  • 2 store ss fiberhusk
  • 2 ts bakepulver 
  • 1-2 ts salt 
  • 8 egg
  • 8 ss olje/smeltet smør
  • 2 dl vann

– kjør sesamfrø og solsikkefrø i en blender til mel (jeg har en ganske kraftig blender)

– bland det tørre 

– visp sammen egg, olje og vann med en gaffel 

– bland alt sammen og la hvile 10 minutter 

– ta litt vann på hendene og trill rundstykker (15 stk)

– strø over litt sesamfrø eller solsikkefrø 

– 180 gr – 20 min. 


Raw Fastelavensboller (svenske semla):

http://www.happyhealthblog.com/blog//semla-raw-version/8/2/2016

  • 1 cup rolled oats | 2 dl havregryn
  • 1/2 cup almond flour | 1 dl mandelmjöl
  • 1 tsp cardamom | kardemumma
  • 6 dates | dadlar

Almond paste | Mandemassa

  • 1/2 cup almonds | 1 dl madlar
  • 3 tbsp agave | agave
  • 1/4 tsp vanilla extract | vanilj extrakt
  • 1-2 tbsp coconut cream | kokosgrädde

Coconut cream | Kokosgrädde

  • 8,5 ounces coconut cream | 250 ml kokosgrädde
  • 1/4 tsp vanilla extract | vanilj extrakt

DIRECTIONS

First thing you need to do is to put your coconut cream in the freezer, my suggestion is that you also freeze the bowl in which you will whisk the cream in as well as the beater. (let it be in the freezer for at least 15 minutes). Start by making the semle buns. Put the rolled oats in your food processor and process until fine flour. add the almond flour and the cardamom. Pulse until well combined. Add dates, start with less than 6 and add until you reach a consistency that you can work with. It will feel almost as play dough. Form small round buns and put them in the freezer while you make the almond paste and cream. When the buns are a little bit frozen they are easier to cut and work with.

Next step is to make the almond paste. Grind the almonds until fine flour and then add the vanilla, agave and coconut cream.

Last step is to whisk the coconut cream. If your using a coconut cream that contains water, make sure to separate the cream from the water. Whisk the cream with an electric beater and add the vanilla extract when the cream is nice and fluffy. Don’t whisk for to long, the coconut will melt in heat and a lot of whisking can create heat. The cream is supposed to stick to the bowl if you hold it upside down.

Assemble your Semla by cutting of the top, don’t cut it in half. It should be a bun and small top. Set the tops aside, fill the bun with a thin layer of almond paste and the pipe the cream on top. Put the top on the cream and sprinkle some almond flour or coconut flour on top.



Lager min egen frokostblanding, basert på spiret og tørket bokhvete, tørkede bær, nøtter og frø. Veldig godt og crunchy!


 


 


Raw kanelsnurrer, smaker mye bedre enn de ser ut! Finnes mange oppskrifter, her er en av dem:

Raw Cinnamon Buns



Raw bringebærkake, fyllet nederst er hvitt, ble veldig fine stykker når man skjærte den opp. Lagde den til bursdagen min.


Brownies med kikerter (mørk)

 

  • 600 – 700 g kikerter (kokt og skyllt)
  • 1 dl havregryn (ikke nødvendig)
  • 4 egg
  • 2 dl kakao (smak til)
  • Søtning, feks stevia og sukrin
  • 2 kopper løvetannblomster (uten det grønne)
  • 2 dl kokosmelk (fettrik) eller bruk mykt smør eller kokosfett
  • 2 ts bakepulver
  • 50-100 g hakket sukkerfri sjokolade
  • Evt litt vanilje og hakkede nøtter om du vil 

Instruksjoner

  1. Forvarm ovnen til 200 grader.
  2. Bland alle ingrediensene i en food processor eller blender til alt er som en purè.
  3. Ha i en form og stek i 30- 40 min.
  4. Kjøl ned i minst 20 min før servering.


Kikert-blondies

Link til oppskrift på norsk: Coocie douch blondies


Blomkålpannekaker/wraps

Cauliflower Tortillas (Paleo, Grain Free, Gluten free)

Blomkålpannekaker oppskrift

Små glimt fra mørketiden

Mens jeg skriver dette blogginnlegget kvitrer fuglene for fullt utenfor vinduet mitt, og hilser entusiastisk våren velkommen. Jeg elsker våren selv og har ofte tenkt på den som min favoritt-årstid… men det avhenger veldig av hvor jeg bor merker jeg, slik er det med alle årstider. I tillegg så føles våren veldig kort i forhold til vinteren, det er jo ikke uvanlig med snø helt fra oktober til mai (det er ikke sjelden det snør i mai heller), og deretter tar det minst to uker før bladene faktisk synlig springer ut fra trærne. Så den delen av våren jeg virkelig gleder meg stort over, er tiden etter 17 mai og til litt ut i juni (ja, jeg synes første del av juni føles som vår… hehe). Og så er det plutselig sommer. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg virkelig elsker sommeren, men dessverre er det av diverse årsaker som jeg ikke pleier å skrive om her på bloggen ofte en vanskelig tid å komme seg gjennom for meg. Så la oss heller si at jeg fungerer bedre på vinteren, og det er mange ting jeg liker ved den, og ting jeg liker å finne på som har med snø å gjøre, og dette året hadde vi heldigvis en masse snø. I år gledet jeg meg stort over vinteren, og så med gru på at den skulle bli over. For min del kunne den like gjerne vart i et halvt år til… hehe. Jeg er sikkert alene i Norge om å føle det slik, men det får så være.

Likevel kommer jeg til å glede meg minst like mye over våren, nå når den kommer for fullt. Om en måned vil det begynne å se litt grønt ut her. Enn så lenge er det bare et mangfold av knopper å se, samt at krokuser og primulaer pryder hagen min, og små hvitveiser og påskeliljer akkurat har begynt å springe frem. Jeg har også som vanlig forspiret mange frø inne som har vokst en god del den siste måneden. Og jeg er i full gang med mange prosjekter ute i hagen. Akkurat i dette øyeblikket forsvinner den siste snøen foran øynene mine. Det er en uke siden at jeg begynte å bli littegrann klar for vår. Forhåpentligvis blir jeg mer klar for hver dag som går 😉

Her er noen glimt fra mørketiden hjemme hos meg, jeg har stort sett fotopause om vinteren, så jeg har ikke stort mer enn dette å dele akkurat nå, foruten et liiite innlegg til kanskje:

Katten min Zelda i en vakker vinter-soloppgang


Utsikt fra verandaen vår


Nysnø i hagen


Solformørkelsen


I året som har gått har jeg vunnet 2 giveaways fra noen utmerkede kunstnere. De eneste “konkurransene” jeg har deltatt i, og jeg vant altså begge :O Kanskje jeg faktisk begynner å bli en heldig person? 😀


Måtte selvsagt ta bilder for å reklamere litt 🙂


Kunsten er laget av Eeva Nikunen fra Finland


Hva jeg vant den andre gangen får jeg skrive om senere ^^


Zelda og Link koste seg sammen på sofaen mens snøen dalte ned


<3


Kjekke Link


Må le av dette bildet ^^


Vinterdekorasjon


Gode venner 🙂


Kattene liker å være med på alt som skjer. Som når min kjære komponerer musikk


High five 😉


Mjauwwwrr

Er du klar for vår? Hadde du en fin vintertid?


#vinter #katt #katter #snø #vår #været #kunst #giveaway #hage #hagen

Antrekksbilder: grønt og lilla

Jeg er vanligvis veldig dårlig på å ta antrekksbilder. Det er nok mye fordi jeg virkelig ikke liker å be andre om å ta bilder av meg… hehe. Derfor skjer det kun en sjelden gang, feks tror jeg dette var eneste gangen på flere år. Selvsagt hender det av og til i løpet av året at både jeg og det jeg har på meg havner på et bilde, men da er ikke fokuset eller formålet å vise frem klærne mine. Men i fjor på denne tiden endte jeg opp med å ta bilder av antrekkene 3 dager på rad. Det var en utfordring om å prøve å bruke klær fra merket Nordlys (noen av dere kjenner kanskje til merket/designet, og at jeg for en del år siden modellerte for noen av klærne derfra), og å kombinere dem på et eller annet vis, så jeg hadde en viss begrensning, men det var jo litt gøy også.


Her er klærne 100 % fra Nordlys, inkludert smykke og øredobber 😉 Pulvarmerne lagde jeg selv.


Her er 2 skjørt, belteveske, øredobber og smykke fra Nordlys, genseren har jeg hatt omtrent for alltid 😉


Innså at jeg alltid ender opp med å smile alt for mye på bilder, noe som gjør at folk tror at jeg er mye hyggeligere enn jeg er, så tenkte det var på tide å forandre på det 😉 Ikke så lett å se det her, men det ene øyet mitt er i tillegg skikkelig rødt, sikkert grunnet for lite søvn som vanlig… hehe. I det minste er jeg gretten på en regnbueaktig måte.

Interior: Our old-style kitchen

Et av de større prosjektene jeg har hatt på gang de siste månedene, er å lage et nytt kjøkken. Ingen fortalte meg hvor krevende det kom til å bli! Det har veldig lite å gjøre med det å simpelthen pusse opp. Det har heller ikke så mye å gjøre med å kjøpe en ferdig innredning skreddersydd til ditt hus. Det viste seg å være en endeløs rekke med små og store utfordringer. Det er jo ikke noe i veien med litt utfodringer, men jeg må innrømme at det er litt tærende når kjøkkenet bare ikke blir ferdig så fort man hadde håpet. På et tidspunkt blir man lei av å ha midlertidig kjøkken på stua, og å ikke kunne lage annet enn enkle matretter.

Det gamle kjøkkenet ser kanskje ikke så verst ut på disse bildene, men da hadde jeg allerede gjort en god del forandringer. Når vi flyttet inn var alt her malt i rødt, hvitt og blått, gardinene var gule og ingenting så ut til å passe sammen. En god del ting var ikke særlig skikkelig gjort, og alt var skjevt. Det var til å bli svimmel av 😉 Likevel klarte jeg jo å få det forholdsvis koselig etter hvert, med enkle grep og uten så mye innsats egentlig. Men vi hadde stor mangel på skapplass og praktiske løsninger. Det hele var veldig gammeldags, på det stadiet der man nærmest lager mat på vedkomfyr. Jeg tenker å skrive et nytt blogginnlegg om de forandringene vi har gjort, hvorfor vi gjorde dem, og litt før/etter-bilder.

Like før vi tok ut alt for å lage et så og si nytt kjøkken, endte jeg opp med å ta noen bilder for å forevige det hele. Jeg trivdes egentlig veldig godt med det forrige kjøkkenet og den litt gamle stilen, så jeg vil si det er fordeler og ulemper med dem begge. Men det gamle kjøkkenet var helt klart mer i min stil og definitivt mer unikt enn det fremstår i dag, selv om det var noen ting som irritererte meg en god del 😉 Begge kjøkkenene er riktig nok ikke i nærheten av å være hvordan jeg ser for meg mitt fremtidige drømmekjøkken, men jeg kan likevel sette pris på hvordan ting er akkurat nå.

Her er en salig blanding av mobibilder og kamerabilder før vi pakket alt ned i esker. Det blir i all hovedsak detalj-bilder, med ting og tang. Nesten alt her er second-hand. Jeg skal ta bilder av det nye kjøkkenet etter hvert, men det er fortsatt noen småting der som enda ikke er klart, og for øyeblikket ser det ganske upersonlig ut, så jeg kommer nok ikke til å forhaste meg med det.

English translation: Making a new kitchen has been one of my main project these last months. Nobody told me how time-consuming it was going to be, tehee! It turned out to be an endless number of smaller and bigger challenges. Not that it has been so terrible, there’s nothing wrong with challenges, but I must admit that I found it sligthly frustrating when the kitchen just din’t get finished as soon as I had hoped. At some point you become tired of having a temporary kitchen on the living room, and only being able to make simple dishes.

The old kitchen may not look too bad at these pictures, but then I had already done a great deal. When we moved in, everything here was painted in red, white and blue, the curtains were yellow and nothing seemed to fit together. A lot of things were not properly done, and everything was askew. Anyway, I managed to evnentully turn it into something kind of cozy, with simple means and without too much effort really. But we had a great lack of closet space and functionality. It was all very old-fashioned in every way. I’ll write a new blog post about the changes we’ve made, why we did them, and some before / after images.

Just before we took out everything to create a virtually new kitchen, I ended up taking some pictures to remember it all. I liked my old kitchen quite a bit and its old style, so I would say there are pros and cons with both of them. But the old kitchen was clearly more in my style and definitely more unique than it is today, although there were some things that felt quite irritating;) Both kitchens are admittedly nowhere close to what I imagine for my future kitchen, but I can still appreciate the way things are right now.

Here is a mix of mobile pictures and camera photos before we packed everything into boxes. It is mainly details, with various things of mine. Almost everything here is second-hand. 


Det antikke kjøkkenbordet, og vinduet som var lokalisert halvveis bak kjøleskapet, pluss en dør ut til hagen som ikke kunne åpnes. Jeg hadde puttet en madrass inni for å forhindre den kalde trekken, og hengt opp et forheng for å kamuflere det hele 😉


Jeg oppbevarer selv-høstede urter og slikt så og si overalt.

  
Solen skinner så fint gjennom vinduet på kveldene. Det gamle vinduet var veldig greit og kunne åpnes på midten (har vanligvis et bord på verandaen der vi kan spise utendør, og da kunne man bare ta maten ut gjennom vinduet)


Redesignet lampen med gjenbruks- lampeskjermer (til fordel for de tidligere rødrutede), viklet eføy og blomster rundt og hengte et mini-fuglehus med vindspill under, slik at de klirret fortryllende hver gang jeg kom borti den.


Detalj under lampen


Art nouveau- karaffel <3 Skulle ønske at omtrent alt jeg eier kunne vært i denne stilarten.


Tekannen vår i ekte jade <3


Min første orkidè, hehe!


Den gamle kjøkkendøra, og 3 stk puser som ville ut 😉 Kjent scenario.


Jeg har en forholdsvis stor samling med blad-fat (dette er et utvalg).
Er forresten glad for å være kvitt hønse-borden som strakte seg rundt hele kjøkkenet ^^


På en av kjøkkenbenkene. Jeg var ikke spesielt glad i disse flisene 😉


Likte veldig godt de vintage krydderskuffene, så dem har jeg beholdt.


En vase hengende på veggen som jeg har mye glede av


En hylle jeg bruker til å oppbevare en del flasker og glass fulle av urter, vekster og sopper jeg høster inn.


Oransje roser er vakre.


Jeg har tørket alt for mye sopp… hehe! :’-D Jeg hadde ikke en gang plass til halvparten på kjøkkenet. Fra nå av skal jeg pulverisere mye mer av det, slik at det blir enklere å bruke i alskens måltider.


Dette er Gandalf, og Radagast som har gjort seg om til en hare… og han har Ringen 😉 Ikke spør meg hvorfor han ikke er usynlig….


Nok en “shelfie”


To av sopp-krydder-beholderne


Hengende fruktkorger er jeg egentlig bare nødt til å ha


Jeg er glad i å bruke kryddere og urter i matlagingen


Jeg har trekopper, drikkehorn og diverse slikt hengende på kjøkkenet, for hvor skulle de ellers være? ;p


Sååå mange flasker… disse her var på tidspunktet forholdsvis tomme


Kanin- og ekorn- skåler


Te… såå mye te. Det er enda mer enn dette, i tillegg kommer alle urtene i glass 😉 Jeg elsker te, men i perioder glemmer jeg nesten å drikke det, andre ganger drikker jeg te hele tiden. Noen som har det på samme måte? 

Velkommen inn på te i alle fall! 🙂

#interiør #kjøkken #oppussing #renovering #hjem #gammeldags #eventyr #koselig #flasker #hyller 

Østlandsreise og kattunger

Det er perioder der jeg ikke er spesielt flink til å oppdatere denne bloggen, men akkurat på denne tiden av året mener jeg å huske at jeg klarer det forholdsvis ofte. Det er dessverre litt for sjelden jeg ser gjennom de upubliserte innleggene mine, men jeg fant noen få poster der, deriblant dette, fra den tiden for 3 år siden da jeg manglet fotokamera, men tok noen bilder med mobilen. Jeg er lite glad i kvaliteten på mobilbilder, men jeg føler likevel at motiver er viktigere enn kvalitet, noe alle kanskje ikke er enig i. Uansett hadde jeg bare noen dager før disse bildene ble tatt fått meg ny telefon (fun fact: jeg kjøper alltid brukt), for første gang med kamera, og det måtte jo testes ut.

Jeg tenkte at enten får jeg pulisere dette innlegget, ellers så får jeg bare slette det. Enn så lenge velger jeg å poste det. Hvorfor ikke? 😉

Jeg kunne fortalt mange historien om denne turen. Det var så mye spennende, utfordrende og krevende som skjedde… men ikke nødvendigvis på en negativ måte. Først og fremst skulle vi ha stand på Den Store Alternativmessa i Oslo, der vi sto sammen med flere andre stands som rettet seg mot økologi og bærekraft. Vi sto der for økosamfunnsprosjektet vårt Natursamfunn, og det hele var en vellykket helg. Vi hadde ikke akkurat tid til å se noe særlig på noe av det som ellers foregikk, eller være med på foredrag og lignende. Jeg har heller aldri vært på noe slikt tidligere, så jeg har ikke så mye erfaring. Men jeg møtte på en hel gjeng med blogglesere, hehe! 🙂

English translation: I had a look through my archive of unpublished blogposts, and found this amongst the very oldest. I must admit I had totally forgotten about it, and now I had the choice between simply deleting it, or posting it. Since it had a lot of kitten pictures in it, the choice was easy, so here you go! 😉 Allthough I must say that all the pictures were taken by my phone (my first camera phone, which I got the day before this travel.)

We had just travelled to the south of Norway and to Oslo, to have a stall at the biggest alternative fair in the country, where we was to present our ecovillage project Natursamfunn. Even though I was quite excited, a bit nervous and overwhelmed, it all went well, and we even met quite a few other bloggers and readers of my blog, hehe. After the weekend was over, we headed out of the city, to visit some friends at a homestead. Some kittens were living there too, and we did some bonding 😉


Omtrent det eneste bildet fra den helgen, men slik så det vesle bordet vårt ut. Vi hadde en liten powerpointpresentasjon også, om dere har lyst til å se den så kan dere klikke her.


Vi har designet en egen brosjyre!

  
Gikk en tur langs Akerselva


En imponerende graffitti på en vegg

Så snart vi kunne reiste vi fra Oslo, og før vi dro hjemover besøkte vi noen venner som bodde på dette småbruket:


Der møtte vi også disse 2 utrolig søte kattungene


Vi ble fort venner, kan man si….


<3 <3 <3


Denne her var som en liten fluffy ball 😉


Dette er Alma og Tino, fra Tyskland… kjempekoselige folk ^^


Tino og kattungen var egentlig ganke like på håret, og hadde en bra kjemi 😉


Solnedgang


Soloppgang den morgenen vi reiste nordover igjen 🙂

#kattunge #kattunger #katt #katter #alternativmesse #økosamfunn #økolandsby #småbruk #solnedgang #økologi #bærekraft #hippie

S.U.N. Festival i Ungarn

Sist sommer gjorde jeg og Ruben noe utenom det vanlige. Det ble spontant bestillt billetter til en reise til Ungarn! Vi hadde hatt et utfordrende år så langt, og det føltes forlokkende å rett og slett reise bort litt og kanskje få nye perspektiver på ting. Så vi gjorde rom i livet for noen dager fri. Vår venn Kama Sofie ville også bli med.

Vi skulle på festival! I utgangspunktet er jeg den minst sannsynlige personen til å bli med på noe slikt. Jeg tror veldig få egentlig kjenner meg, men å faktisk menge meg med så mange mennesker eller reise med fly er langt utenfor min komfortsone. Å gjøre superavanserte ting som å faktisk danse er noe jeg aldri hadde tenkt å gjøre her i livet. Uten å utbrodere så mye, så kan jeg si at å faktisk gjøre slikt som dette er et stort steg for meg. For noen er det nærmest dagligdags… men for noen som aldri har vært på en fest, drukket alkohol eller knapt danset i livet sitt så er nok situasjonen litt annerledes 😉 Det er nettopp derfor jeg må gjøre slikt som dette, nemlig å utsette meg for steder med maksimalt av supersosiale, alltid smilende og veldig danseglade folk. Deretter gjøre mitt beste i å late som jeg er en av dem. Det er ingenting som fungerer bedre enn å hoppe rett ut i det åpne havet og satse på at man kan svømme, eller?

Tiden før avreise var tung, da jeg fikk skikkelig reisenerver. Jeg var sikkert helt blek og matt og kaldsvettet. Jeg spøkte med at vi nå skulle reise til Rainbow Mordor!

Min dystre og delvis spøkende introduksjon til side: SUN festival er ikke din helt vanlige musikkfestival. Min drømmefestival er en eventyr-tribal-middelalder-psy-hippie-festival langt inne i skogen. Uten fulle ubehagelige mennesker.

SUN festival var en opplevelse for livet! Det var overveldende og helt spesielt. Selve festivalen er langt ute på landet og inne i skogen. Noen har kjøpt opp landområder for å skape økolandsby kombinert med festival, og det er en vakker lokasjon. Det var en utfordring å komme seg dit, med dårlige veier og mye venting. Flyet hadde mistet bagasjen vår med telt og soveposer, så det tok vel oppmot 1-2 dager før vi fikk ordnet et sted å sove og resten av tingene. I tillegg pøsregnet det 😉 Så vi hadde en litt humpete start.

Men til slutt fikk vi slappet av og hatt en fin tid! En typisk dag bestod av å ordne seg, spise, tusle rundt på markedsområdet (det var så mange spennende butikker full av fine håndlagde ting), og høre på musikk på de forskjellige scenene. Det var et svært stort område, spredt utover en dal, og man kunne finne mange kunstneriske og kreative innslag de fleste stedene. De hadde egne lokasjoner for chillout, folk og elektronisk og psytrance. Hovedscenen spilte veldig hardcore eletronisk dansemusikk, også kalt psytrance. Så ikke la dere lure av disse koselige hippie-aktige bildene, musikken kan være ganske spesiell, hard og mørk. Men jeg liker det. Har vent meg til slik musikk siden 2005! Og det finnes ofte noe for enhvert smak.

Høydepunktet var helt klart nettene, da hele området ble forvandlet til en myriade av fargerike lys og med mengder av danseglade folk. Noen netter danset vi hele natten til solen sto opp! Da var det så vidt føttene orket å bære oss den lange veien tilbake til teltet for å sove.


Teltcampen vår


Hovedscenen på dagtid








Her var det fullt av mynte-planter over alt!


Chillout-teltet, her var det mye fin musikk.


Nydelig “landart”


Likte så godt det stedet her


Her kunne man slappe av i hengekøyer


Mange restauranter og butikker var satt opp


Oss i blacklight-teltet


Stargate!






“Mainstage” på kveldstid, fargene pulserte og forandret seg hele tiden


Det var også en del bål


Morgen allerede!


Her hadde vi danset hele natten, og skulle til å sove og hvile litt.


Fraggletribe, den beste butikken!


Det var skikkelig varmt!







Fulle av glitter 😀


Steinsirkel!