Voice of Nature

Nok en gang trakk min fascinasjon for det mystiske, keltiske og eventyriske meg mot de grønne øyene i vest.. denne gangen til Irland, dets grønne landskap, gråhvite ruiner og lokkende fløytetoner. 
De første dagene gikk med til å utforske gamle slott og alle mulige vakre byggverk av stein. Den kjølige, mineralrike luften og de teksturrike overflatene skaper en ubeskrivelig følelse av jordnærhet og ro. De grå steinene mot emeraldgrønt gress og klatrende eføy gjør byggverkene bare vakrere for hvert år. Irene var mestere i steinarbeid, noe som kom helt naturlig iogmed at de hadde utryddet all skog.

Vi søkte det gamle Irland, og fant det.. eldgamle gravhauger, uthogde spiralsteiner, solkors, steinsirkler og hellige steder. Irlands spirituelle sentrum i årtusener, den gang kelterne og druidene levde der. 

Hvis man så rundt seg med klare øyne, og sanset og følte kunne man få et inntrykk av hvordan dette landet en gang måtte ha vært. Et frodig og grønt land dekket av skog, enorme trær som eik, bøk, kastanje og alm, eføybedekte skogbunner med klatrevekster som slynget seg oppetter trestammene.. lysninger dekket av kløver, med fyldige bregner i utkantene. Hjorter i gyldenbrune farger ville gresset her, ekorn ville hoppe rundt i trærne og harer sprette rundt med varsomt blikk mot snikende rever. Fuglene ville synge muntert og rovfuglene sirkle rundt høyt der oppe. 

Etter som dagene gikk ble vi trukket mot vest.. Her skulle vi samles, fra hele Irland og fra andre deler av verden, for å ære livet, i enhet og harmoni. Det var et stort og vakkert område, med et slott ragende over det hele. Eventyriske store telt, tipier og småtelt i alle farger var spredd utover gressmarkene. Store, utskårne sopper og blomster som skimrende lamper sto plassert ved høye, majestetiske eiketrær. Rufsete flagg i alle farger blafret i vinden høyt der oppe. En portal dekket av eføy viste vei mot pulserende musikk som drønnet som hjerteslag i jorden på lang avstand. Et levende landskap, trær som gikk over i fortryllende skog og en blåglitrende innsjø like ved. 

Vesener i alle former og størrelser samlet seg her.. yndige feer, dansende rødhårede leprechauner, alver, nisser med spisse luer i alle regnbuens farger og småfolk med store, vakre øyne og fregnete ansikter, med de mest vennlige smil. Her var vi, alle jordens barn.. for fred, skjønnhet og kjærlighet. Et grunnlag av respekt og frihet, livsutfoldelse uten grenser. Vi var midt i et vidunderlig eventyr, en verden av magisk gyllengrønt, gnistrende lilla og elektrisk blå himmel av og til dekket av myke skyer. Vi drakk te på små stubber med en høy, meget vennlig hvitkledd Spocklignende alveskikkelse.. vi vandret under trærnes kjølige skygger, så på alt det merkelige på markedet, og var trygge og tørre under vår fargesprakende regnbueparaply. Vi lekte, danset, snurret og virvlet i ring, i ett med musikken og vår grunnleggende livsessens natten lang, til solen igjen glitret gjennom løvverket. En fest for livet, med håp for en lysere fremtid, der mennesker igjen vil leve i harmoni med naturen og alt liv.. Naturens forunderlige skjønnhet, magien flyter fremdeles sterkt.. og vi vil kunne finne tilbake til den, bevare den og ære den. 

Etter den store festen som endte opp med å vare i tre dager, reiste vi videre mot de store klippene langs vestkysten.. endeløse stup mot skummende bølger og skarpe stener. Vakkert og fryktinngytende. Grønne landskap brått avsluttet som en loddrett stenvegg, der måser, lundefugler og andre sjøfugler hadde sitt paradis. Her speidet gamle utskikkstårn av stein mot det uendelige storhavet.

De siste dagene endte vi opp med å bo i telt i en slottsskog, før vi omsider reiste hjem igjen.. men eventyret er ikke over av den grunn 😉

Noen av ruinene på Hill of Slane

Hill of Tara! Irlands gamle kongesete og spirituelle sentrum i mange årtusener.

Malahide Castle

I eventyrland…

Cliffs of Moher <3

Jeg stjal lua til Ruben 😀

Poulnabrone Dolmen, over 5000 år gammelt!

Not all who wander are lost 🙂