Voice of Nature

De aller fleste dekorerer huset til jul, og juletreet er selve høydepunktet i de norske hjem. Skikken med å ta inn vintergrønne vekster for pynt midtvinters er eldgammel, skjønt selve juletreet kom ikke til Norge før rundt hundre år siden, en skikk som i begynnelsen tilhørte overklassen. Forbruket av juletrær i Norge er nå på omlag to millioner trær, et stadig økende tall. 

Det skal sies at trær er de vesnene på Jorda jeg kanskje har mest respekt for, med en skjønnhet, energi, godhet og visdom som befinner seg på et dypere plan enn de fleste kan ense. Jeg er en av alle dem som er her for å gjenopprette planetens skoger, skoger med mangfold og Liv 🙂 En monokultur av juletrær eller “hogsttrær” er ikke en skog, Virkelige skoger er nesten ikke å finne lengre i disse tider. 

Jeg har all respekt for dem som velger å ha juletre til jul, det er fint og det varmer mange hjerter. Det finnes imidlertid mange løsninger. Å hugge treet selv i en mer mangfoldig skog er mer respektfullt enn å kjøpe på markeder, der en stor del av trærne faktisk kommer fra utlandet, og de aller fleste er dyrket ved hjelp av kunstgjødsel og hormonbehandling. Familien min pleide stort sett å hugge av en topp fra de mange store trærne i og rundt hagen, eller de dyrket juletreet selv fra små omplantede spirer som hadde vokst opp for langt ute mot veien. Vi tok alltid mange greiner inn i huset fra eviggrønne trær, som vi pyntet eller lagde kranser av.

Nå når jeg bor for meg selv har jeg valgt å ikke ha juletre. For meg blir det for makabert å ta livet av et tre for gledens skyld… alternativet er jo å ha treet stående i en potte, eller bruke et av plast. Men for min del har jeg det egentlig veldig fint uten 🙂 Jeg har tatt inn en del greiner fra einer, tuja, hagtorn, eføy og noen løvtrær (or, lerk og selje), det pynter veldig opp, det blir frisk, god lukt og jeg kan fremdeles dekorere dem med hva jeg vil. Bare tenk på alle de små skattene man ellers harmløst kan ta med seg hjem fra skogen… for eksempel fine kongler, frø, nøtter, røtter og mose 🙂

Dette bildet er fra en julegranplantasje:

Dette lille kortet trykket jeg opp og delte ut til mange mennesker en gang for ca 7 år siden… Håper dere forstår humoren 😉 Mørketallene er nok mye høyere! 

Nå er det snart jul, og man kan ikke la være å undre seg over hvor alle disse tradisjonene egentlig kommer fra. Selv om de fleste ser på Julen som en kristen høytid, stammer jo det meste fra vår “hedenske” fortid og baserer seg på deres iakttagelser av naturen og syklusene. Vi feirer naturlig nok Solen som vender tilbake, med lys i alle variasjoner og naturens gaver på denne tiden av året. Ettersom jeg er et slikt vesen som liker å finne ut hvorfor ting er som de er, så kan jeg jo fortelle litt om hva jeg har funnet ut om fluesoppene som popper frem overalt i våre hjem ved juletider. 

Mange av symbolene vi assosierer med Julen er nemlig hentet fra de sjamanistiske tradisjonene fra de eldgamle stammene i Nord- Europa. Disse folkeslagene hadde nær tilknytning til den røde og hvite fluesoppen (Amanita Muscaria) som for dem ble sett på som hellig. 
Fluesoppene vokser i symbiose med bartrær, ofte grantrær. De ble sett på som Verdenstreets frukter, et kosmisk tre som strakte seg hele veien til himmelen og universet. Trær er jo bindeleddet mellom jord og himmel, det jordnære og det svevende. Toppen av verdenstreet ble sagt å strekke seg like opp til Nordstjernen, som alle andre stjerner roterer rundt. I disse gamle kulturene var sjamanen bindeleddet mellom den fysiske og åndelige dimensjonen, og nært tilknyttet verdenstreet. 

Selv om den moderne julenissen i stor grad ble “skapt” slik den fremstår i dag, av Coca Cola Company, er den inspirert av skikkelser som de små skjeggete fjøsnissene og sagnene om den tyrkiske biskopen St Nikolas som delte ut gaver (og straffet de som ikke fortjente det), skjønt Julenissens utseende, klær, manerer og følgesvenner er svært lik de gamle sjamanene. Noen av de sibirske sjamanene ble sagt å være rødkledd, med hvit pels og høye sorte støvler, ofte ledsaget av reinsdyrene som ble sagt å være hellige dyr som hadde fluesopp som den mest foretrukne delikatesse.

De sibirske og nordiske folkenes historiske bruk av fluesopp er godt dokumentert og fremdeles i live. Forskeren J. Ott hevdet i 1967 at midtvinterfestene i Sibir må ha inspirert mange av trekkene ved den moderne julenissen. Vinterboligen deres, yurten, hadde en ljore i taket som ble brukt til inngang dersom snøen var for dyp. Under midtvintersfestene krabbet han ned gjennom ljoren, med en sekk fluesopp som deltes ut for rituelt bruk, klatret deretter opp igjen og forlot yurten. Disse soppene ble ofte tørket nært ilden for å omdanne giftstoffene til psykoaktive stoffer, dersom de ikke allerede var tørket på grantrærnes grener. 

Fluesoppen er en svært spesiell sopp, så det er ikke uten grunn at fluesoppen er nært knyttet til myter og magi. Men den krever naturlig nok stor respekt, og jeg vil absolutt anbefale å la den stå i all sin prakt ute i skogen. Likevel er det fascinerende å tenke på den lange historien denne soppen har over hele den nordlige halvkule, deriblant også sannsynligvis i kulturen til våre forfedre. 

Et lite utvalg av mine maange sopper spredt utover i hjemmet mitt 🙂 Mange av dem er selvlaget, i keramikk, tre og ull:

Noen forskjellige bilder fra nettet :

Oppdatering: Der fant jeg visst et youtube-klipp som forklarer litt mer om denne sære tradisjonen 😉

Og en artikkel: http://inhabitat.com/santa-and-the-shrooms-the-real-story-behind-the-design-of-christmas/

Kjenner du røttene til noen av de gamle skikkene i våre tradisjoner?

Pynter du med fluesopper til jul i år?