Da vi var på besøk i Camphill, var vi så heldige å bli vist rundt av Ketevan, en utrolig hyggelig og vakker pike som vi også fikk sove i lavvoen til. Hun bodde i lavvoen med den vesle hunden sin og jobbet i landsbyen. Vi tilbrakte kvelden med å bade i et nydelig skogsvann med en utrolig høy bergvegg på den ene siden, som vi etterpå klatret opp på for å lete etter sopp. Der fant vi årets første kantareller 🙂
Et av mine veldig mange skogsvannsbad i sommer 🙂 Føler meg så hjemme i slike vann… *nymfe seg rundt i vannet*
Høøyyt! Her prøvde vi å klatre opp for så å stupe uti vannet igjen 🙂 Vi kom ikke så veldig langt akkurat…
Ketevan med fin røssling i håret
Kveldsflammer i lavvoen
Vi har også en lavvo, men ikke like fin som denne… 🙂
Sommeren min var så full av minner! Vet ikke om det er mulig å oppleve så mye på så kort tid. Det i tillegg til svært begrenset med internettilgang, samt en eldgammel og treg pc gjør bloggingen litt forsinket kan man si 😉
Savner du sommeren?
Jeg gjør ikke det helt enda i alle fall… har så mange inntrykk å bearbeide at jeg ser frem til en mørketid der jeg kan gå mer inn i meg selv.
Første stopp var Vidaråsen, den første camphill i Norge. Antroposofiske landsbyer hvor innbyggerne lever side om side med mennesker med spesielle omsorgsbehov til det beste for deres livskvalitet og dyrker jorda biodynamisk, jobber med tekstiler, trearbeid, dyr, urter, bakeri og andre konstruktive aktiviteter. Sentralt står bevisstheten om alle menneskers likeverd og menneskelivets åndelige perspektiv. Ideen er å skape et levende og aktivt samfunn der omsorgstrengende og medarbeidere (og deres familier) bor sammen hvor alle har den samme rett til meningsfulle livsoppgaver og et innholdsrikt liv der det legges vekt på nærhet til natur og mennesker. Her dyrket de de største ripsene og solbærene jeg noengang har sett, og det de klarer å få til med dyrkingen er fantastisk!
For noen år siden var jeg i Vallersund Camphill, og den tredje camphillen vi besøkte var Solborg. Jeg synes spesielt det er interessant med måten de dyrker på i disse landsbyene, da de ofte følger naturlige former i omgivelsene, tar hensyn til månene og planetene samt kun bruker naturlige preparater som gjødsel og insekt/sykdomsforebyggelse.
Vidaråsen:
Typisk antroposofisk arkitektur, utformet av uregelmessige men likevel litt skarpe former og malt i pastellfarger 😉
Stoore solhatter 🙂
Gode eksempler på organisk utformede bed og hager
De største ripsene jeg har sett, og dette var ikke en gang de største
Flowforms, revitalisering og rensing av vannet
En liten samtale med solsikken 😉
Solborg Camphill:
Mandala- urtebed
En fin, sunn og stolt hane jeg møtte
Flere flowforms
Interiør
Jeg elsker disse blomstene!
Flere organiske grønnsakshager og bed
Det var en interessant opplevelse å tilbringe noen dager i Camphill. Selv om det er ganske annerledes enn det prosjektet jeg jobber med, er det likevel inspirerende å se at slike steder som disse finnes.
Har lyst til å meddele noen prosjekter med dere, av mennesker som vi faktisk kjenner her i Norge som følger drømmen sin om et naturliv i frihet 🙂 Dette er noe jeg har drømt om siden jeg var liten og et definert mål jeg har hatt siden 15-årsalderen og noe jeg jobber med å realisere på best mulig vis hver dag.
Gopia
Jeg hørte først om prosjektet deres for noen år tilbake, men møtte ikke Mujo før i Finland i sommer. Han og noen likesinnede lever i skogen utenfor Bodø hvor de har bygget seg små hytter av skrap de har funnet. De lever av mat de dyrker og hel mat de finner i containere (slik som friganerne). De har fått nok av det moderne samfunnet og velger heller et enkelt liv i naturen. Og de stortrives 🙂
Torjus kjenner jeg egentlig ikke, men synes det er veldig bra det han gjør 🙂 Han har bestemt seg for å leve mest mulig primitivt i Norges natur hele året, så Lars Monsen har ikke så mye han skulle ha sagt 😉
Dette stedet hørte jeg først om for noen år siden da de hadde problematiske forhold til kommunen som ville rive ned de fine trehyttene deres uten noen som helst konstruktiv grunn, og det ble mobilisert til en stor underskriftskampanje som gjorde at de til slutt fikk lov til å fortsette med levesettet sitt. Jeg fikk desverre ikke tid til å besøke dem i sommer, men det står på timeplanen 😉 Dette er i hovedsak kunstnere og musikere som eier et landområde hvor de har bygget små hytter i trærne hvor de bor og jobber med prosjektene sine, samtidig som de dyrker mat og forsøker å leve en bærekraftig og antikonsumeristisk livsstil.
Nettsiden deres er nede nå, og jeg har en følelse av de helst vil fortsette å leve sitt skjulte liv som skogsalver i fred 😉
Eventyrhuset i skogen
To fantastiske mennesker jeg kjenner bygde seg et lite hus i skogen sist høst, ut fra naturmaterialer og ting andre hadde kastet. Det ble nydelig og er utrolig inspirerende å se på! <3 Det er også varmt og fint å leve i!
Per har bygget opp dette vakre og miljøvennlige huset på en holme helt selv av egendyrkede byggematerialer. Han og kona Amy er selvforsynte med egen grønnsakshage og drivhus samt produserer sin egen elektrisitet. Rett og slett et strålende eksempel på en vakker og bærekraftig livsstil!
Etter å ha holdt til i forskjellige andre fine skoger en stund, dro vi videre og slo oss etterhvert ned i de vakreste bøkeskogene! For enn så mye jeg elsker eiketrær, er det ingen skoger jeg føler meg mer hjemme i enn en skikkelig bøkeskog. En katedral av trær som strekker seg opp mot kjærlige solstråler i en omfavnende verden av grønt og gyllent, en myk skogbunn av rislende løv der man kan løpe, danse og rulle rundt i fri utfoldelse. De kraftige greinene som bare ber om å berøres, svinges i og klatres oppetter… Det eksisterer et sterkt og dyptgående bånd mellom mennesker og trær, på et høyere plan er vi ett. Og bøketrærne strekker seg virkelig ut til oss, lokker på oss og prøver å få oss til å huske 🙂 Huske den tiden da vi levde sammen på denne planeten, side om side som den samme familie, nærte og løftet hverandre oppover gjennom tidens gang. For et savn og en ensomhet som hviler i moderne menneskers hjerter etter denne glemte tiden… Måtte vi igjen finne tilbake til dette glemte samspillet av visdom og forståelse!
En hel sommer barfot… jeg kan ikke tenke meg noe bedre <3
Så vakkert at man blir helt fortapt i ekstase…
En ny og fantastisk dag i bøkeskogen, etter vakre netter under stjernene <3
Fine boken min… 🙂
Hva er det som skjuler seg der inne?
De danser… 🙂
Dette må være en eldgammel gravhaug…
Liker du bøkeskogene? Og kunne du tenke deg å være med å skape flere og større skoger? 🙂
Så lenge jeg kan huske har jeg hatt et veldig sterkt forhold til spiraler og snirkler. Jeg vet det er litt sært og merkelig… men hver gang jeg ser en føler jeg en utrolig dyp mening med livet, som om jeg blir dratt inn i kosmos, alt flyter sammen til En og det er som om jeg forstår alt om hva dette livet handler om, Gud, universet, livet, alt! Spiraler forklarer alt som ord aldri noen gang vil kunne beskrive… Dette livet er så forunderlig, så magisk og så ufattelig at det ofte etterlater meg fullstendig målløs… og det eneste som kan beskrive dette er kanskje spiralen. Et eldgammelt symbol brukt av alle Jordens kulturer siden tidenes morgen, et universalt symbol av dyp forståelse. Spiralene er overalt… selve utgangspunktet i alt som lever og vokser og utfolder seg. Spiralene er der for å minne oss på hva livet egentlig handler om. De viser oss at vi kan vandre innover i oss selv og finne svarene, sannheten og vår dypeste essens og kilde… og vandre utover og få et bredere og universalt perspektiv, og når alt kommer til alt så er innover og utover det samme, de fører til den samme kilden og det samme møtepunktet 🙂 Spiralen er liv og død, begynnelse og slutt på en gang, og representerer derfor kontinuitet og evigheten. La oss ta frem dette eldgamle symbolet igjen og gi det nytt liv! 🙂
Triskele, trippelspiralen fra Newgrange 🙂 Jeg har vært utrolig fascinert av kelterne og deres kunst og levesett så lenge jeg kan huske, og spiralene er et sterkt element i både keltisk og norrøn kultur.
Universet <3
Romanesco, kanskje verdens fineste grønnsak? Spiralerende fraktaler, universets byggesteiner 🙂
Jeg har alltid tegnet snirkler og spiraler overalt og de er ofte en del av kunstverkene mine. Jeg har malt dem i ansiktet ved øynene siden begynnelsen av tenårene, jeg maler dem på kroppen med blader og andre elementer fra naturen… jeg har spiraler i ørene mine, og spiraler på smykkene mine… snirklende spiraler på klær, tekstiler og inventar… og nå skaper jeg spiralerende former i hage og natur… kanskje for å påminne meg selv og andre.
2005
Gammelt bilde fra en gang da jeg hadde tegnet random på ansiktet mens jeg prøvde å snakke i telefonen ;P
Fascineres du av eldgamle symboler?
Hva tror du om disse mystiske spiralene som dukker opp overalt? 😉
Etter avkobling i nydelig grønn natur, fant vi veien til en kjempefin liten skogsfestival. Det var utrolig eventyrisk med små stier og ganger i skogen mellom scenene fulle av små magiske lys og lamper, lysende sopper og kunstferdige kreasjoner. Fine vakre mennesker, pulserende musikk og herlige sommernetter. 🙂 Månen, stjernene og stjerneskuddene… Åh, jeg trives best i stiene mellom verdenene. Veien mellom destinasjonene, reisen og ikke målet.
Føler meg så heldig som stadig havner på slike skjulte og fortryllende steder.
Alle de vakre, herlige barna:
*hoppe rundt*
En liten nattemøll dras mot lyset 😉
🙂
Har du havnet i eller hatt lyst til å havne midt i en magisk skogsfest full av dansende alver og nymfer og fauner? 😉
Mot slutten av oppholdet i hovedstaden var jeg rett og slett ganske utslitt og tappet for krefter. Jeg følte meg forvirret og klar for å reise videre…
Det gikk fort veldig mye bedre når jeg dro derfra og møtte et av de aller største og mektigste eiketrærne jeg noengang har sett! 🙂 En helt ubeskrivelig, sitrende og fantastisk opplevelse <3 Som å vandre inn gjennom en dør til en annen dimensjon, omsluttes av grovt tre og fødes på ny i en verden av bølgende grønne blader, myk mose og varmende lys. Rislende blader som meddeler visdom og minner fra svunne tider…
<3
Tittei 🙂
Mystiske hender i treet
Bjelle-dreadsen min ;P
Hvem er det som lurker?
Jo, Thorvaldur 🙂
Og noen andre rare vesener…
Jeg er aktivt med i aksjonen for å gjenskape de gamle store eikeskogene i Norge, og også de andre edelløvskogene, og anser det som en av mine hovedoppgaver i livet 🙂
Omsider for første gang klarte jeg å rote meg inn til Oslo. Hadde det ikke vært for at det finnes såpass mange bra mennesker der så hadde jeg nok ikke sett så mye poeng i det… 😉 De første dagene tilbrakte vi oppe i skogkanten der, før vi klarte å smyge oss inn til sentrum et par timer en dag. Ellers gikk dagene med til å være med gamle og nye venner, samt at vi dro og besøkte folkemuseet og vikingskipmuseet, noe som var en veldig fin opplevelse. (Bilder av det kommer senere.)
Jeg har jo vært i noen litt store byer tidligere også, men synes det var interessant å erfare energiene i Oslo…
Uansett hvor jeg er så klarer jeg heldigvis alltid å stikke meg bort i små grønne verdener 🙂 Det handler om å se skjønnheten i ting…. der mange andre ikke Ser.
På små skogsstier…
…finner man glemte steder med gjenklang fra fortiden.
Der trærne speiler seg
Og mosen er myk og god
Bregnene vokser i overflod
Og tåkedisen smyger seg mellom trærne
~*~~*~~*~~*~~*~~*~~*~~*~~*~
Stooore gamle piletreet som lå der og strakte nytt liv mot Solen
Lasse 🙂
En haug, en stein og en sirkel av trær…
Tigerliljer.. jeg elsker liljer 🙂
~*~~*~~*~~*~~*~~*~~*~~*~~*~
Eiketreet trengte en klem… og jeg også 🙂
Et av de største sneglehusene jeg har sett her til lands
Da var jeg tilbake fra våre uker i det eventyriske Finland. På en måte har jeg mest lyst til å bare gjemme alle minnene i hjertet mitt, men vil likevel gjerne dele noen fragmenter av dem med dere 🙂
The Rainbow Family utfolder seg som et slags nomadisk økosamfunn som samler seg forskjellige steder i verden i løpet av året i form av Rainbow Gatherings, ofte plassert langt inne i skogen. Her samles mange fine vesner for å drøfte verdens fremtid, praktisere fred, kjærlighet, harmoni, frihet og fellesskap. Det har ganske innlysende røtter tilbake til hippietiden og andre fritenkende subkulturer som nå har formet seg som et stammesamfunn sterkt inspirert av indianervisdom, sjamanisme, neopaganisme og østlig filosofi. Samlingene er ikke-voldelige, alkoholfrie (noe jeg ser på som helt fantastisk!), teknologifrie, ikke-konsumeristiske (dvs ingen kjøp og salg) og miljøvennlige, som et alternativ til det moderne samfunnet (Babylon).
Alt på samlingene foregår uten ledere, ved hjelp av frivillig arbeid som gjøres av fellesskapet. Folk betaler det de føler for til “the magic hat” som sendes rundt i de store sirklene vi står og sitter i. Alt pleier å gå veldig bra, det er et utrolig sterkt og fint fellesskap hvor alt løser seg (tilsynelatende) av seg selv. Det er en sterk tro på synkronisiteter, på at universet leder og hjelper oss og sammenfører riktige mennesker og hendelser til riktig tid 🙂 I rådsmøter og avgjørelser sendes det rundt en “talking stick” i sirkelen, og ingen kan avbryte dem som holder den, noe som fungerer veldig fint etter gammel indianertradisjon.
Det er en europeisk samling (andre verdensdeler har også sine samlinger) hvert år som befinner seg i forskjellige land, i tillegg til at mange land og regioner har sine egne samlinger. I norden kaller vi det for Tingmøter, basert på gammel norrøn kultur. Dette året var det Finland sin tur, og jeg og Ruben kom oss dit på mer eller mindre mystisk vis og flyttet inn i skogene der. Vi bodde like ved en nydelig innsjø, med store magiske øyenstikkere sirklende over vannoverflaten. I løpet av den første dagen vi var der forsvant merkelig nok de store hordene av mygg som tidligere hadde plaget området, og alt var egentlig utrolig behagelig, selv om solen og varmen ble litt overveldende til tider (sydentemperaturer).
Å komme til Rainbow kan være et voldsomt inntrykk for mange, og for meg tok det noen dager å våge meg ut fra trærne, bare for å oppdage de mest åpne, vennlige og vakre menneskene som fins *fnis* Litt av en kontrast til det vanlige samfunnet. Mitt personlige inntrykk av disse folkene er at de fleste har veldig høye verdier og oppriktig prøver å nå sitt potensiale, utvikle seg og gjøre gode ting, de er kloke, kreative og kunnskapsrike og mange ser ut som nydelige eventyrvesner.
Om dagene hadde vi workshops og sirkler, som arrangeres av initiativtakere og ofte mennesker med kompetanse. Eksempler på dette kan være yoga, meditasjon, kampsport, lek, trommesirkler, massasje, vision counsil, bygging av ovner eller strukturer, matlaging, vedsanking, jøgling og akrobatikk, og temaer som urter, healing, mytologi, økolandsbyer og mye annet konstruktivt. Jeg og noen flere brukte blant annet 3 dager på å bygge et medisinhjul av store steiner, som vil stå på området lenge. Ellers utforsket folk skogen, oppholdt seg ute i det kjølende vannet, kommuniserte med hverandre eller gjorde hva enn de følte for. Alt er jo opp til oss 🙂
Etterhvert som dagene gikk begynte ryktene å spre seg, og det gikk ikke lenge før samlingen var på forsiden av Finlands største aviser… med rykter om nakne hippier i skogen. Det hele var egentlig ganske søkt, men utover det fikk vi nesten utelukkende positiv omtale. Til og med politiet sa at alle burde følge vårt eksempel 😉 Så det kom mange storøyde finner for å sjekke ut hva i all verden dette var for noe.
Om kveldene samlet vi oss i store sirkler for å spise sammen, det er helt utrolig å se den mengden av naturvesner strømme ut fra trærne og samle seg på den store sletten i en stor sirkel, synge sanger sammen og spise et etterlengtet måltid laget med kjærlighet. Senere samlet vi oss i steinsirkelen med et stort bål i midten, selve hjertet til Regnbuestammen, hvor vi danset og sjonglerte med poi til pulserende, fantastisk, organisk musikk til langt utpå nettene.
Selve høydepunktet for tiden min i Finland var Fullmånefesten, et nydelig rituale med nærmere et og et halvt tusen mennesker med blomster i håret og vakker ansiktsmaling sentrert rundt det gigantiske bålet. Vi hadde seremonier, flammedansere og verdens fineste rytmiske musikk med vill dans under skimrende stjerner og fullmåne frem til solen steg opp igjen bak trærne, og morgentåken lå lavt over det duggvåte gresset. En helt uforglemmelig opplevelse.
Det er ikke egentlig tillatt å ta bilder på Rainbow, men jeg snek meg til noen få på avstand 😉
Ut mot innsjøen
Vi bodde 4 meter fra innsjøen, så det var bare å ta seg et friskt bad hver morgen 🙂
Fine bjørkeskogene
Hvilestedet vårt
Leireovn de lagde
Vi møtte denne fiine bobla ^^
Her gikk de på vannet, og hadde lagd seg et lite bål hvor de kokte chai 😉
Poi og flammedans
Fullmånen
Bostedet til to gode venner 🙂
(De 3 bildene ovenfor er ikke tatt av meg)
Soloppganger
På vei hjem…
Til slutt en liten video som har inspirert meg i mange år 🙂
I sommer har planen min hovedsaklig vært å få bredere erfaring innenfor bærekraftig og naturlig livsstil, besøke inspirerende prosjekter og danne nettverk med flotte mennesker som faktisk gjør/ønsker å gjøre noe for å utvikle seg selv og leve i harmoni på denne vakre planeten. Det har jeg i aller høyeste grad oppnådd, selv om jeg ikke akkurat har tatt meg tid til å skrive om det. Så jeg får ta det i etapper 🙂
Etter å ha fått plantet ned årets grønnsaker, urter, trær og blomster og ordnet med de utallige andre prosjektene mine, tørket jeg svetten og reiste for å delta på to ukers intensivt permakulturkurs. Dette er noe jeg har ønsket å gjøre i flere år, siden permakultur er en av mine største lidenskaper og passer utmerket inn i mitt helhetlige verdensbilde. Jeg føler meg så hjemme blant likesinnede som også holder på med det, jordnære og kloke mennesker som får gjort så mye positivt for jorda vår og menneskesamfunnet. Kurset ble gjort mulig i samarbeid med meg og gruppen min og noen kyndige mennesker fra Change the World, og jeg er svært glad for at vi fikk til dette.
Vi hadde noen kjempefine og inspirerende uker, og selv om jeg egentlig kunne det meste fra før av grunnet selvstudier, var det fint å få bekreftet at jeg allerede var på god vei. Vi hadde foredrag, praksis, samtaler og dokumentarfilmvisninger fra morgen til kveld, og enn så mye dette engasjerte meg kunne man ikke unngå å bli litt sliten.
Jeg er utrolig takknemlig for alle de bra menneskene jeg møtte i løpet av denne tiden, alt jeg lærte om samspill med planter og dyr, husbygging, ren energi… det er så godt å være blant positive mennesker som slik som meg ser frem til den vakreste og mest oppløftende fremtiden noensinne.
<3
Hestekastanje, tuntreet.
Norrøne og keltiske utskjæringer
Et lite halmballhus
Norges første Eartship! Bygget av bildekk og resirkulerte materialer.
Permakulturdam, samt organiske bed som vi lagde.
Flowforms, revitaliserer, renser og energiserer vannet.
Sirkulært bed og hesteskoformet bed som vi lagde, med kapasitet til å produserer utrolig mye mat på lite plass 🙂
Urtespiralen vi lagde der i fjor.
En fin liten spurv 🙂
<3
Nyplantede eiketrær 🙂
Dette var en nydelig pus som vi etterhvert fant ut at var blind. Skulle gjerne tatt ham med meg hjem ^^
På tur til fjellet for å se på artsmangfold og en interessant gammel edelløvskog:
Mønster i sanden
På tur med kano 🙂
Fine ferskvanns- sandstranden! Her badet vi 🙂
Fullfart-sandslottet mitt 😉
Halmballhus- bygging:
Plakat vi fant gjemt på fjorårets Tingmøte- lokasjon litt lengre oppi fjellet.
Tingmøtets talking-stick 🙂 Vi var her i fjor sommer… mange gode minner. Vi fant igjen steinsirklen og staven.
Leona, datteren til Anne Helene 🙂
Fin, er han ikke? 🙂
Om kvelden…
Det var alt for denne gang… kunne du tenke deg å gjennomføre et permakulturkurs? 🙂
5 Comments