Livet på øya – Fra høst til vinter

Her er del 2 av høsttiden min, denne gangen om livet på stedet der jeg bor nå.

Så, annet enn å skrive sporadiske innlegg om sommereventyrene mine, hvordan har egentlig høsten min vært? 🙂 Hvor skal jeg begynne? Det føles litt overveldende å skrive om det…  Hovedfokuset frem til snøen la seg som et mykt teppe over landskapet var å lete etter landområde, og ellers har jeg bare holdt til i hytta ute på øya der jeg bor for tiden. For å si det som det er så trengte jeg å returnere til min vanlige eremitt-tilværelse en stund, da sommeren for meg var veldig intensiv og full av inntrykk… og sosiale sammenkomster, som gikk veldig bra, men som likevel føles utfordrende for meg. Så jeg trengte rett og slett et lite pusterom før jeg blir klar for å møte verden igjen 🙂

For det første var det veldig gøy å komme hjem etter den lange ferden vår og finne hagen i full blomst 🙂 Grønnsaker, bær, frukt, urter og blomster i mange farger prydet stedet, alt som vi plantet tidligere. Den gamle båten var jo helt overgrodd av så mye rart! Så slikt blir det en del merkelige men fine matretter av.


Alle disse blomstene er spiselige 🙂 Vi hadde plantet solsikker og andre blomster overalt i hagen.


Min kjære med en stor solsikke etter en stormfull natt… den overlevde ikke den sterke vinden.


Når man dyrker gulrøtter selv må man regne med at de ser slik ut ;D


Snøen har kommet i fjellene…


Fullmånen svinner…


Høsten i all sin fargeprakt 🙂 Jeg ønsker å plante mange lønnetrær på det kommende landområdet mitt, de er bare enestående om høsten!


Meg med smålig kjedlige men behagelige klær, lønnebladet, og den gamle men magiske langlua mi 🙂


Ingen høst uten bilder av mine magiske venner fluesoppene 😉


Og der hadde snøen lagt seg 🙂

Små høsteventyr

Her kommer det egentlig bare bilder fra høstens små ferder som jeg ikke fikk plass til andre steder… når jeg først blogger kommer det mange bilder, og dette er vel i stor grad en bildeblogg. Ofte føler jeg meg bare så målløs over livets forunderligheter… det skjer så mye inni meg, forandringer, omveltninger, innsikter… det føles så stort, og jeg føler bare en sterk ydmykhet og takknemlighet til Universet. Er det ikke bare utrolig intenst, fantastisk og spennende å leve nå? *trekker pusten dypt, og gjør seg klar for nye eventyr* Hvem vet hva som måtte befinne seg bak neste sving?  En ting er sikkert, livet er tøft, men det gir oss ikke større utfordringer enn vi kan takle… selv om vi av og til ikke skjønner det før i ettertid. Og det er så mange gaver som venter på oss, om vi bare kan tåle å vente, eller åpne oss for å motta dem 🙂


Her så vi faktisk 4 doble regnbuer! Pluss dobbelt så mange som speilet seg i vannet. Jeg hadde aldri sett så mange regnbuer på en gang før, så jeg ble ganske begeistret kan man si ^^ Bildene nedenfor var det Marie- vennen som tok 🙂 Jeg bare lånte dem litt…


😀 Denne hysteriske filmen kom jeg over i ettertid. Reaksjonen var ikke så ulik, kanskje? *fnis* Verden trenger mer entusiasme.
http://www.youtube.com/watch?v=OQSNhk5ICTI


Noen av kantarellene vi fant i høst… selv om jeg kjenner til mange sopparter, så tror jeg kantarell må være min favoritt 🙂


Oss, bilde tatt av den underfundige oppfinneren Vegard 😉


Dette huset lignet litt på en moderne versjon av noen av skissene jeg har gjort av det fremtidige huset mitt, faktisk 🙂 Det går i ett med bakken på baksiden, forresten.


Vakre lindetrær


Og en nydelig ask jeg møtte..

Så fant vi et kjempegammelt koselig middelalderhus av stein 🙂


Om jeg bor her? Nei, men jeg bodde et lignende sted i en drøm en gang 😉


Obligatorisk fluesopp- bilde 😉


Like ved stedet fra de to bildene over her ligger en liten hytte som Ruben bygget i skogen for lenge siden… det var her vi ble sammen første gang vi møttes for 5 og et halvt år siden 😉



Jeg har mye å være takknemlig for 🙂
Mange klemmer til dere alle <3

Har dere hatt en fin høsttid?

Naturlig hårpleie – å slutte med sjampo

Veien mot “no poo” og et sunt hår 😉

Jeg prøver stadig å finne bedre måter å leve i harmoni med meg selv og naturen på, og å vise at kroppen min klarer å ta vare på seg selv er en av dem. Vi trenger egentlig ikke å smøre oss inn med alt mulig rart. Under riktige omstendigheter vil kroppen være selvbalanserende. Dette innebærer selvsagt likevel å leve hygienisk og renslig. I Finland bestemte jeg meg for å prøve å slutte med sjampo. Jeg var ute og badet hver dag og følte meg ren uansett, så overgangen ville ikke bli så tøff.

Noen sier det tar minst noen uker før hodebunnen oppfører seg normalt igjen. Når man bruker sjampo forsvinner de naturlige oljene fra håret og resulterer i en tørr hodebunn, som kompanserer med å overprodusere fett. Dette skaper en ond sirkel der man stadig må vaske håret sitt for å føle seg ren. Å fjerne den naturlige oljen fra håret skaper tørt og slitt hår, noe som igjen fører til bruk av balsam og hårkurer. Sjampoer inneholder også en del stoffer som kan være direkte farlige for kroppen, helsen og ikke minst miljøet (som sodium lauryl sulfate, sodium laureth sulfate, propylene eller butylene glycol og isopropyl alkohol), så fremt du ikke bruker en naturlig og økologisk sjampo slik som jeg gjorde før. Tidligere i vår prøvde jeg også å bytte ut alt av såpe og hårpleie med et slags rent olivenoljesåpestykke, men syntes det ble for sterkt til huden min. 
Forskning sier at vi lett påfører oss rundt 500 kjemikalier daglig og at kroppen absorberer 60% av stoffer som kommer i kontakt med huden, noe som er ganske ekkelt å tenke på.

Jeg har nå vært uten sjampo i over 4 måneder, og har det fint. Det var riktignok tøft i begynnelsen da jeg slet litt med fett hår… et tips da er å bruke et hårbånd, eller dra håret bakover og feste det i en spenne. Jeg sluttet brått med sjampo (og balsam), men etter en måneds tid bestemte jeg meg for å bruke bakepulver/natron og eddik fra tid til annen. Da tar jeg to spiseskjeer av bakepulveret, blander det ut i en kopp med vann og vasker håret med det, deretter gjentar jeg det samme med eddiken, og skyller godt. Dette er en vel utprøvd metode for et rent og sunt hår, dessuten er det økonomisk. Noen sier at man ikke trenger noe annet for å holde huset rent enn bakepulver og eddik 😉

Jeg prøver også å la være å børste håret, og heller kjemme det litt med fingrene. Noen ganger ender jeg likevel opp med å ty til tre- hårbørsten min ;P
Jeg føner heller ikke håret, og har aldri brukt noen form for stylingprodukter, hårfarger eller rettetenger. Jeg har imidlertid naturlig veldig rett hår, som jeg egentlig misliker litt… fordi jeg elsker fluffy hår. Så å slutte med sjampo, balsam og børsting vil forhåpentligvis hjelpe meg litt på vei? 🙂

Ellers holder jeg på å teste ut å dusje med så kaldt vann som mulig, men det gjør jeg gradvis og på en komfortabel måte. Det er utrolig forfriskende å ta seg et raskt kjølig bad i sjø og skogsvann. I vinter har jeg ambisjoner om å lære meg å isbade, men vi får se hvordan det går 😉 

Etter hvert har jeg planer om å skylle håret i uttrekk av brennesle og kanskje kjerringrokk for å styrke håret og fremme hårvekst. Uttrekk av einer, bjørkeblader, rosmarin og salvie er også noe jeg skal prøve ut.

http://www.rolv.no/urtemedisin/sykdommer/hartap.htm

http://www.feelings.no/visart.asp?Innhold_ID=1209

http://natural-forces.com/essays/poofree.htm

Jeg har desverre ingen bra bilder av hvordan håret mitt er akkurat nå… jeg føler at jeg fremdeles er i forsøksfasen hvor jeg prøver ut litt forskjellig, og kommer nok til å komme med en oppdatering etterhvert.


Dette bildet er fra i sommer, nesten 2 måneder etter at jeg sluttet med sjampo.

Kunne du tenke deg å slutte med sjampo? Spørsmål? 🙂

På søken etter mitt fremtidige hjem – mitt landområde

Siden begynnelsen av tenårene mine har det vært mitt ønske å bryte ut av det kjente og vante og skape et liv mer i harmoni med naturen. Dette har for meg innebært et sterkt ønske om å leve i skogen… ikke bare å leve i den, men med den. Hele livet mitt har på sett og vis bygget seg opp mot å etterhvert finne en mer bærekraftig livsstil og å finne løsninger og alternativer til det moderne samfunnets destruktive levesett. Og det er ikke noe som bare ligger i meg, men som ligger i mange av dem som er født inn i denne tidsalderen. Jeg har hatt mange sterke drømmer og visjoner i løpet av livet, der jeg har sett en fremtid som knapt kan beskrives med ord. Likevel vet jeg at den er virkelig. For å gjøre et forsøk på å forklare kan jeg si at det er en fremtid der menneskeheten har gjenopptatt kontakten med naturen og planteriket, funnet tilbake til sine røtter, lært å skape og realisere alt det beste, lært å leve i harmoni med seg selv, Jorda og hverandre… for så å skape den vakreste og mest kreative fremtid… der vi ser hvor fullkomne vi er i oss selv, akkurat slik vi er, og hvilke ubegrensede evner og muligheter vi har. Det er en grønn verden full av farger og glede, hvor kun fantasien setter grensene.

Det blir mer og mer klart for meg at denne virkeligheten skapes gjennom våre visjoner… som reagerer med universets byggeklosser og geometriske struktur og omformer seg etter våre intensjoner. Så når alt kommer til alt så handler det om å ta ansvar for det livet vi lever og alt som skjer. Selv om det knapt finnes noe tøffere enn å møte den realiteten vi har malt rundt oss. Det vi må forstå er at vi er uendelig kraftfulle og er i stand til å få hva som helst til å skje, bare vi tror på det.

Mange snakker om 2012, og slutten på verden slik vi kjenner den… og det vet jeg er sant. Det er imidlertid heller noe å feire enn å frykte, for samfunnet vi har i dag med sine maktstrukturer har vært her alt for lenge og påført oss selv og Jorden store skader og problemer… så det må falle. Det vil innebære store forandringer og omveltninger, men vi er sterke nok til å tåle dem, til å vite at noe bedre og mer meningsfullt er i vente 😉

I løpet av årene som har gått har jeg blitt utrustet til å klare mange av de oppgavene som ligger foran meg… selv om jeg fremdeles har mye å lære må jeg bare stole på at jeg har det som må til. Jeg har kommet så langt at jeg føler meg mer enn klar nok til å skaffe mitt eget landområde og sette i gang med å bygge et lite vakkert hus og skape en frodig matskog og hage rundt meg… samt at visjonene rundt det omrkingliggende Natursamfunnet står klare. Jeg har gått en tung vei, jobbet hardt ofte dag og natt for å få til dette, og jeg kommer til å gjennomføre det… jeg vet at jeg er ung, men dette kan ikke vente. Og jeg vil gjerne ha med meg så mange som mulig til den oppgaven det er å transformere samfunnet, for vi har alle vår del å gjøre. Det er derfor vi ble født 🙂

Jeg føler en slags tristhet fordi jeg ikke klarte å finne landområdet mitt i år… men neste år, da skal jeg klare det! Vi har alle forutsetninger for å klare det; bil, telt, lavvo, måleutstyr, kontakter som er villige til å hjelpe oss på mange måter… til og med det økonomiske står klart. Tenk det! 🙂 Det er så nært, så nært.

Her er bilder av noen av stedene vi har besøkt i år: De fleste bildene er fra Møre og Romsdal, et av de vakreste områdene i Norge…. mener jeg 🙂


Møtte på noen litt pjuske og våte esler, men koslige var de 🙂


Denne lamaen var så vennlig og sosial ^^


Høylandskyr <3 <3


Meg, trøtt men glad etter en nokså kald natt ved fjellet 😉


Natursamfunn? Hjertet hoppet litt da jeg så dette skiltet… men det er ikke det det egentlig står. Skjønt kanskje en dag? 🙂


Og til slutt; en dal i samme traktene som vi forelsket oss i i fjor <3

#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

Fjellvandring og frisk høstluft

Jeg har ikke så mye tid til å skrive mer om sommereventyrene mine, annet enn at jeg hadde en fantastisk tid og møtte noen fantastiske mennesker som vil bety mye for meg i fremtiden.

Mot slutten av reisen min var det bare en ting jeg ville; å dra på fjellet. Mine sosiale behov har alltid vært relativt små og jeg har det med å oppsøke ensomheten og stillheten… ikke minst villheten 😉

Vi fant veien til familiehytta mi, et sted jeg tilbrakte mye av tiden når jeg vokste opp. Har så mange gode minner derfra, og har lært så mye der oppe på fjellet. Det er så rent og friskt, hodet klarner og stress og bekymringer blir så uvesentlig blant fjellene. Var der i en del dager og vandret rundt oppe blant fjelltoppene, hoppet rundt i lyngen og fant det siste av årets bær. Det er på høsten jeg liker aller best å gå på fjellet, på grunn av den klare luften og alle de vakre fargene. Tilbrakte fødselsdagen min i strålende septembersol og tok meg et iskaldt kveldsbad i en kulp ved en liten foss etter fjellvandringen.


Her er den vesle hytta… et greit lite krypinn. Og bobla vår etter en forfriskende liten regnskur 😉


Egentlig så prøvde jeg å fotografere en regnbue her, men var visst litt for sen ute…


Hva jeg fikk til bursdagen min i år var hovedsaklig en bærplukker ;D


Meg med blå tenner etter å ha funnet årets siste blåbær


Lyset lå så fint rundt steinen at vi bare måtte opp dit en tur 🙂

Ooog til slutt:


..en liten fotomanipulasjon fra meg. Dette er noe jeg egentlig aldri har gjort før… men litt morsomt var det jo 😉 Bildet er fra en jordkjeller i nærheten av hytta. ^^

Borrehaugene og gravtradisjoner

Vi hadde i utgangspunktet planlagt å møte Gaia-arkitektene den dagen, de ledende arkitektene innen naturlig husbygging og halmballhus i Norge, men det lot seg ikke gjøre denne gangen. Derfor tok vi likesågodt en tur og besøkte Borrehaugene, som er en stor samling av gamle gravhauger fra vikingtiden omgitt av eike- og oretrær 🙂

Nå er ikke jeg slik at jeg har troen på gravhauger eller at vi får noe med oss når vi dør, men jeg respekterer at noen tenker i slike baner. Jeg er heller ikke noe begeistret for kirkegårder eller gravsteiner. Når noen spurte meg hvordan jeg kunne tenke meg å gravlegges da jeg var yngre, svarte jeg at jeg ville legges i Jorda nært der familien levde, la kroppen omsluttes av Jorda og at det skulle plantes et tre like over. Og det står jeg ved enda, om jeg evt skulle slutte å puste en gang ;D Det er hva som føles meningsfullt for meg… Og jeg har mange gode begrunnelser for hvorfor det burde være slik 🙂

Noen bilder… fra en dag med ikke så veldig bra belysning:


En av de mange gravhaugene innunder trærne… de fleste var myye større. Men hadde ikke så mange fine trær rundt seg.

Svinse og svanse rundt blant oretrærne


Håper disse trærne får vokse seg store og eldgamle 🙂

Hilsen ei som er mer opptatt av trær enn gravhauger ;D

Hurdalen Økologiske Landsby og andre norske økolandsbyer

I mange år har jeg blitt spurt om å reise og besøke Norges første økolandsby, men jeg kom meg ikke dit før i sommer. Så endelig har jeg vært der 🙂

Landsbyen ligger i Hurdalen i ydylliske omgivelser omgitt av skog og ved en vakker innsjø. De disponerer store områder og jeg mener de har et utrolig potensiale dersom de gjør de riktige valgene. De er et viktig foregangsprosjekt for hele Norge og jeg følger prosessen deres med interesse.

Økolandsbyen er nå i en ny fase hvor de er i gang med å bygge opp et nytt borettslag (Huldra) konstruert ut fra økologiske prinsipper. Det er en overgangsprosess hvor de i større grad retter seg til mer standard familier med god økonomi og med et ønske om et litt mer naturlig liv – og det er forsåvidt bra 🙂 For andre involvert i prosjektet gjør dette kanskje at de trekker seg ut, av både økonomiske og idealistiske årsaker. Nesten alle jeg kjente som har bodd i Hurdalsjøen bor der ikke lenger… det krever mye å være med å bygge opp et slikt sted, når man velger å leve så tett og hele tiden må kjempe mot reguleringer og kommunestyrer. Så jeg har all respekt for disse folkene, de har jobbet så hardt i mange år for å skape dette 🙂

Økolandsbyer har lenge vært en av mine største interesser, og jeg mener at økolandsbyers fremste prioriteter burde ligge innen å leve i harmoni med naturen på et vis som bevarer og fremmer livskvaliteten, med stor vekt på individuell frihet, selvutvikling og kreativitet og ikke minst selvforsyning og klok ressursbruk.

I fremtiden tror jeg imidlertid at Hurdalen Økologiske Landsby vil utvikle seg til å bli et utrolig fint sted å leve i. De kommer til å åpne opp mer for selvbyggere og kreativ utfoldelse, og få et sterkere forhold til naturen rundt seg 🙂

Noe vi prøver å få til med Natursamfunn- prosjektet vårt.

Fremtiden er grønn og den er vakker 😉

http://www.hurdalecovillage.no/


Måtte bare ta med dette bildet fra det forrige innlegget mitt om norske halmhus ;D

Utover Hurdalsjøen Økologiske Landsby er det nå flere andre økolandsbyer som opprettes i Norge. De mest kjente er nok Bergen Økologiske Landsby og Lofoten Økologiske Landsby. Sistnevnte er nå i god gang, med godkjent byggetillatelse og mennesker som står klar til å flytte inn 🙂

Vi dro også på besøk til Terra Libera Økogrend (Kjærlighet til Jorden). Initiativet ble startet av et antroposofisk ektepar med en biodynamisk gård i nydelige omgivelser. De ønsket at store deler av deres landområder skulle kunne benyttes til å skape et økosamfunn, men grunnet vanskeligheter med kommunen har det tatt hele 10 år før de kom i gang.

Begrepet økolandsby føles for dem for stort, de ønsker heller mer spredte bosetninger med en felles kjerne, og kaller dette for en økogrend. Det tror jeg er lurt, for landet Norge er mer tilpasset grender enn landsbyer. Etterhvert tror jeg hele landet vil bli forvandlet til økogrender- og landsbyer 🙂 Det er så mye å vinne på det.

De er nå endelig i gang med de første (halm)husene der, og med å bygge veier. De ønsker å ta hensyn til individuell kreativitet og ønsker, og at alt skal vokse og utvikle seg fritt og naturlig. Det er flotte mennesker, og jeg har troen på dem 🙂

Jeg kjenner også til en god del andre prosjekter som er i planleggingsfasen, så det er en fantastisk grønn revolusjon på gang!

Vi har nå laget en egen oversikt over norske økolandsbyprosjekter på nettsiden vår.
Den vil oppdateres jevnlig! http://www.natursamfunn.no/index.php?okonorge
Terra Libera Økogrend: http://terra-libera.no/joomla/
Økolandsbyen i Lofoten: ttp://www.eco-lofoten.no
Bergen Økologiske Landsby under planlegging: http://bergenokologiskelandsby.no

#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

På besøk hos norske halmhus

Naturlig husbygging og halmhus har vært en av mine største interesser i mange år. Jeg elsker de organiske formene, de rene materialene og sjelen disse husene har. Dersom du bygger selv ved hjelp av gode venner vil dette bli utrolig rimelige hus. Du vil dermed få verdens fineste og koseligste hus samtidig som du slipper å måtte nedbetale lån til flere millioner resten av livet ditt 😉 Et mål svært viktig å oppnå, ut fra mine verdier å regne. Du vil også kunne redde veldig mange trær! I Norge er ikke disse husene så utbredt enda, skjønt jordstampehus var vanlig her før i tiden og står her fremdeles etter kanskje 150 år. De fleste husene her i Norge ser rimelig standard ut i formen, noe jeg synes er litt synd ettersom man egentlig har enorm frihet og kreativitet når man jobber med disse materialene. Ut fra mitt synspunkt er rette linjer og firkantede former et symptom på et sykt samfunn. Jeg har likevel funnet noen hus i Norge som er ganske fine. Og jeg håper og tror at byggeindustrien åpner seg mer opp i fremtiden 🙂

Det har vært viktig for meg å kunne vise til faktiske eksempler her i Norge, da drømmene og visjonene mine er nokså verdiløse dersom jeg ikke får realisert dem. Og dette med å bygge meg et nydelig, eventyrisk, organisk og naturlig hus i grønne skogsomgivelser er noe jeg skal få satt i gang med i løpet av 1-2 år 🙂 Skal dele med dere senere hvor inspirasjonen min kommer fra. Jeg har muligens verdens største og vakreste bildesamling av verdens nydeligste små hus som har hopet seg opp i løpet av årene. ^^

Jeg kommer nok til å lage et eget innlegg om hvordan man lager slike hus, og litt inspirasjon til dere senere. Jeg har nemlig en liten mengde med bøker, dokumentarer og dokumenter om naturlig husbygging, og har vært med på å bygge selv også.


Men her er i alle fall bilder av noen hus i Norge som jeg har vært og besøkt 🙂 Kan de, kan jeg!

Dette huset var under oppbygging, så det var ikke helt ferdig. Gresset på taket er ikke utvokst og veggene er ikke dekket med beskyttende kalkmørtel..

Hiortengan ved Røros. Det røde tårnet/huset er ikke bygget i halmballer, men jeg syntes det var så koselig med en bro over til halmballhuset like ved.

Dette er utsiden av en vegg i Hurdalsjøen 🙂


Nytt interiør i Hurdalsjøen Økolandsby. Eget innlegg kommer 🙂


Også i Hurdalsjøen Økolandsby 🙂 Dette rommet likte jeg godt!


Rom på Holt gård. Alt blir så mykt og koselig og organisk med halmballer 🙂


Ville du hatt et hus bygget av halmballer eller andre naturlige og miljøvennlige materialer?

#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

Avslapning og trommereise

Vi tilbrakte flere dager i sigøynervognen på gården til venner som er minst like opptatt av permakultur og bærekraftig livsstil som oss selv (Linda og Roger er fantastiske mennesker). Vi brukte stedet som base mens vi reiste rundt og så på ulike økoprosjekter og hvilte oss litt…. Vi var nokså sliten etter den intensive sommeren. Mot slutten var vi med på gårdsfestivalen deres, hvor det var mange bra mennesker, god mat og levende keltisk folkemusikk. Vi hadde villkvinnekveld og trommereise, samt lagde lykter og skjærte ut i tre.

Trommereise

En liten gruppe mennesker sitter i en ring inne i skogen. Ved hjelp av rytmiske transeaktige trommeslag er vi på søken etter kraftdyrene våre. Jeg går innover i meg selv, ledsaget av hjorten og falken min. Det er mange ganger og tunneller, og jeg er på søken etter en hemmelighet i meg selv som jeg skal frakte ut, noe jeg ikke liker som må forsvinne, kanskje tilintetgjøres. Jeg vandrer dypt inn i meg selv som i en kompleks labyrint, nesten inn til hjertet. Innerst i en stor, mørk, kald og fuktig hule finner jeg et trist, sint og redd lite barn, en jente. Hun ser kjent ut, et ekko av min egen fortid. Jeg fylles av en stor tristhet og sier: “For et fryktelig sted å være… kom og bli med meg vekk herfra”. Jeg smiler og strekker hånden ut til henne, hun tar forsiktig tak i den og vi går sammen oppover for å finne veien ut. Helt mot slutten av reisen er hun så sliten at jeg setter henne opp på hjorten min, og sammen går vi ut mot det sterke lyset. Vi befinner oss med ett i en nydelig grønn hage midt i skogen, full av vakre fargesprakende blomster og syngende fugler. Den vesle jenta som er meg ser nesten fredfull ut, det glitrer i øynene og jeg vinker etter henne i det hun forsvinner på hjorten min under trekronene…

Noen bilder fra Sigøynervogna og hengekøya 🙂


Levende keltisk folkemusikere, som til min store glede spilte flere av favorittsangene mine. De var så flinke og utrolig hyggelige mennesker 🙂


Dette siste bildet bare lånte jeg av Frode… 🙂 Vi skjærte ut i tre… Da jeg var liten ville jeg
faktisk ikke bli sykesøster, ballettdanser eller popstjerne… jeg ville bli treutskjærer, hehe.

Har du vært på trommereiser? Selv finner jeg det ytterst fascinerende og føler det er et bra verktøy for selvutvikling 🙂

Oppskrift på rå og sukkerfri kreklingsaft

For en liten stund siden var jeg oppe på fjellet i en del dager og nøt den friske høstluften 🙂 Jeg var også effektiv og samlet inn en liten mengde med krekling. Jeg er nemlig vokst opp i en familie som hver høst tilbringer mange dager i skog og fjell for å sanke inn bær og annet godt og næringsrikt til vinterforrådet. 

Krekling er kjempesunt, fullt av antioksidanter og vitaminer, i tillegg til at det skal forebygge kreft 🙂 Så selv om det er litt sær smak så anbefales det virkelig… jeg har spist dem siden jeg var bitteliten og lærte meg å kravle rundt i lyngen 😉

Jeg måtte jo bare lage kreklingssaft av alt sammen, det er både godt og enkelt.

Oppskriften:

1 kg bær
5 dl vann
10 g sitronsyre
Her skal det egentlig være 700 gram sukker, men jeg søtet med stevia (en søt urt) og litt sukrin (naturlig sunn søtning som lages av sopp), til det ble søtt nok.

Knus kreklingen, hell over vann og sitronsyre, dekk til og sett kjølig i ett til to døgn før du siler det. Tilsett deretter søtning. Oppbevar den i fine magiske glassflasker 😉

Holder seg noen dager oppbevart kjølig, lager du mye slik som jeg gjorde så anbefaler jeg å fryse det ned.

Saften blir frisk og god og nesten helt svart – svart gull! 🙂

 


Magic potion 😉 I over hundre år gamle glass…