Oslotur – Occupy, økologi, Tori Amos- konsert og mer!

Dere som leser bloggen min har vel ant at jeg ikke er spesielt urban av meg, og det stemmer ganske bra… selv da jeg bodde i by benyttet jeg meg minimalt av det den hadde å by på av kafeer, uteliv, shoppingsentre og egentlig alt annet av tilbud… 😛 Jeg føler meg egentlig litt malplassert i byer (det gjør jeg forresten også generelt blant bygdefolk)… Heldigvis klarer jeg alltid å finne noe vakkert og gledelig uansett hvor jeg er, og Oslo var faktisk ikke et unntak. Jeg hadde knapt vært der før, og oppholdet var i forbindelse med en lengre reise rundtom på Østlandet.

Vi ankom Oslo akkurat i tide til ta en titt på Occupy- bevegelsen utenfor Stortinget. Jeg er nemlig stor fan av Occupy Wall Street– aksjonene som startet i fjor høst, og mener det er noe av det viktigste vi kan gjøre nå, å markere at vi ønsker forandring og ikke lenger vil tolerere at korrupte og utgåtte pengesystemer styrer verden og sakte men sikkert ødelegger oss og naturen. Sunne og naturlige økonomiske systemer er tro det eller ei en av mine største kampsaker, da jeg føler at dette er det praktiske aspektet som virkelig kan forandre ting og skape en bærekraftig, sunn og god verden med livsglede for alle. Økonomi er kanskje tørt, men jeg anbefaler dere inderlig å sette dere inn i hva som egentlig foregår. Her har dere noe å tygge på: Money as Debt, Thrive, Zeitgeist: Addendum

Etter visitten for å markere vår sympati for en bedre verden hvor vi møtte flere bekjente, ble vi med til “Matgilde mot hungersnød”. Det var et arrangement for å sette fokus på hvor mye mat som kastes. I vestlige land kaster man opptil 50% av maten hvert år. Mye av det skyldes butikkenes måte å håndtere salg og profitt på, men mye avhenger også av forbrukerne, hvor mange husholdninger ofte kaster 25% av maten. Dette kunne vært unngått med litt planlegging 🙂 Selv trenger vi utrolig nok aldri å kaste mat, og det er virkelig ikke vanskelig! Unntaket er vel om frukt/grønnsaker allerede er mugnet når de kjøpes inn.

Jeg kjenner folk som er såkalte “Dumpster Divere” eller “Friganere”, som bruker mat som butikkene kaster. Jeg har vært med på det ved noen anledninger og maten er nesten alltid helt fin og smaker godt, det er utrolig hva man kan finne. Maten som ble servert på arrangementet var likeså, og mange gode retter var tryllet frem. Ikke noe å si på det! 🙂 I tillegg ble det spilt koselig musikk og mange interessante mennesker møtte opp.

Ikke nok med det, så var jeg også på seminaret “Framtidsfrø – Spirer til en bedre verden”. Vi hørte på mange viktige og interessante foredrag, presentert av en del av Norges dyktigste og mest erfarne folk innen natur, miljø og konstruktiv samfunnsutvikling. De presenterte også den nye boken sin med samme navn, som helt klart er en av de vikigste norske bøkene så langt! Anbefaler virkelig alle å lese den for å finne fornyet håp og løsninger på de problemene og utfordringene vi står ovenfor på vei mot en grønnere verden. Inspirerende 🙂 Jeg kan jo det grunnleggende og mer til om alt dette fra før av, men det som er så fint er å ikke føle seg alene… å samles og å stå sammen, å vite at vi kan gjøre en forandring og at paradigmeskiftet er nært, det skjer nå!

Noen dager senere deltok vi på det første møtet til NØF – Norske Økosamfunns Forening 🙂 Spennende! Det er på tide å oganisere oss.

Ankommet Oslo:
 


Fin kirke 🙂 Litt som et disneyslott?


Inne på Den Lille Arkana fant jeg denne boken, som nå kanskje er den vakreste boken jeg eier 🙂 Den minner om en del tegninger jeg har jobbet med, og boken jeg selv hadde tenkt å skrive. Har ikke tatt meg tid til å lese den enda.

Tiden i Oslo var hektisk. Det var møter og arrangementer og gamle og nye venner. De aller fleste vennene mine er internettvenner. Og de er virkelig beundringsverdige. Stadig vekk møter jeg noen av dem i den fysiske verden. og nå i løpet av bare en dag møtte jeg hele to av mine kjære cybervenner for første gang. Den ene var Arthur, som aldri hadde vært i Norge før, og vi fikk ta i mot ham 😉 Han er en av de flinkeste kunstnerne jeg vet om og en veldig likesinnet sjel med samme drømmer! Han hadde til og med laget et bilde til oss av et vakkert tre! 🙂 Må nesten benytte anledningen til å vise dere noen av de fine bildene hans:



Vi vandret i parken sammen:


Et bilde av alle tre 🙂 


Så måtte vi bare leke litt i alt det fantastiske høstløvet!


😀 

Jeg har hørt en del på musikken til Tori Amos i nærmere 10 år, og må si at om jeg først skal høre på pop er det dette… musikken har mange klassiske elementer og nydelig pianospilling, komponert av en interessant personlighet. Uansett så fikk jeg høre at Oslo-reisen min tilfeldigvis sammenfalt med en konsert med henne, og jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg. Jeg kan vel telle antall konserter jeg har vært på i livet på en hånd eller mindre, så det er alltid en opplevelse! Konserten med Tori Amos var virkelig nydelig og minnerik. I tillegg var jeg så heldig å møte på søteste Kama Sofie for første gang, som jeg fikk dele opplevelsen med <3

Jeg tenkte egentlig å dele et par av sangene hennes her, men youtube- musikk- innbyggingen virker ikke lenger? Uansett, her er noen fine: Winter, A Sorta Fairytale, Spark, Precious Things, Blood Roses, Crucify.


Ganske fine scener i alle mulige farger 🙂 Hun hadde flere andre flinke musikere med seg også.


Hun spiller ofte på to pianoer på en gang 😉

Litt random byvandring:

Likte alle snirklene…


Stortinget :O


Hausmania… Et temmelig spesielt anarkist-hippie-sted med en del fokus på urban økologi og andre prosjekter.


En utecafè vi var på… *peke på stolen på veggen* 😉

 
Vi var også på Helt Rå, en raw cafè. Jeg er veldig fan av raw food, så det var
gøy å for første gang smake andre sine retter. Anbefales! 🙂

 

Det var flere fine steder i Oslo enn jeg ante, slik som Akershus Festning som vi fikk utforsket litt:


*beundre solnedgangen*

Translation: I’d hardly ever been to Oslo before and you can guess I’m not really a city person, but many interesting events pulled me there last autumn. In this entry I was telling about my experiences with the “Occupy Wall Street” movement, an event to shed light over all the food that are thrown and the freegans, and a visit so several speeches and meetings about sustainable development, solutions and eco communities. Also we had a nice time hanging out with new and old friends, jumping in the leaves, visiting some cafès and a Tori Amos concert! 🙂 At the end there’s some pictures from an old and quite nice fortress called “Akershus Festning” where we enjoyed the sunset. A great but exhausting time!

Er dere miljø/samfunns- engasjerte?
Har dere opplevd noe fint i Oslo, og har dere noen tips?
Eller vært på noen av de samme stedene?
Og liker dere Tori Amos?

Sopptur

De som leser bloggen min fast vet kanskje at jeg har en forkjærlighet for sopper, noe som har beriket hver høst i årevis. Jeg bare elsker å sanke fra naturens spisskammer på alle mulige måter! Etter å ha fått inn sanking av store mengder av alskens ville bær med morsmelka, avanserte jeg ytterligere med urter og alle mulige viltvoksende planter, før jeg beveget meg inn på det omfattende området som soppsanking er. Det er litt av en bred og stor verden. Jeg har lenge drømt om å en dag bli en “soppsakkyndig”, det vil si at jeg da vil kunne identifising og bruksområder for en stor mengde sopper og også kontrollere at andres fangst er trygg. Uendelig spennende! Det er en så mangfoldig og interessant verden som aldri slutter å overraske. I løpet av årene har jeg lært meg mye på egenhånd, og hver høst blir det mange dager ute i skogen på soppjakt… det er så flott å kunne kombinere favorittaktivitetene sine på den måten, ute i den nydelige høstskogen. Anbefaler alle å gjøre det! Enda bedre blir det når man blir mer kjent med omgivelsene og vet hvor soppene vokser… for meg som flytter hele tiden blir det alltid nye områder å forholde seg til, men det er jo gøy med utfordringer. I høst fant vi ikke så veldig mye forskjellig spiselig sopp, men det ble ganske mye kantarell, piggsopp, skrubb og ikke minst traktkantareller på oss. Fant også mer uvanlige matsopper, men i små mengder. Traktkantarell var virkelig det store i høst, og jeg hørte om flere på andre steder i landet også som kunne kjøre hjem med trillebårer fulle 😉

Translation: I truly love harvesting and gathering from Mother Nature’s abundance! All year I’m out looking for wild edible or medicinal plants, herbs, berries and fungi. The mushroom kingdom is such a rich and colorful world full of variety, and I always find it’s a real treasurehunt. One of my goals in life is to become a certified “mushroom expert”, I already have lots of books and know quite a lot about that amusing world.

Her er link til et av de to første innleggene jeg skrev på denne bloggen faktisk, om soppsanking 😉

Her er bilder fra noen av de fine soppsankedagene i høst:


Min kjære, i bobla vår. Solbriller må visst til i sterkt motlys, hehe. 


Noen ganger må det en liten kjøretur til for å komme til den skogen man vil 


*leke med speil og kamera* 😉

 

Over fra kjøretull til litt konstruktiv skogsvandring og skattejakt:

Møte med årets første fluesopper 🙂


Antrekksbilde…. Er ganske glad i de klærne, det er noen av de eldste jeg har. Begynner å innse at mange av klesplaggene mine begynner å bli litt morkne og fillete, men så har de så mye sjel i seg at jeg bare må bruke dem.


Jeg fant små piggsopper *tihi*

 

 

 
Lilla må til 🙂

 
Nydelig lys i en vakker skog 


Det er fint å gjøre dynamiske tøyeøvelser i skogen


Der er det en, og enda en!

 
Tenk, så møtte jeg sopper som var like lilla som meg selv! 🙂 Lilla silketrevlesopp.


Traktkantareller kan virkelig å kamuflere seg altså! De går nesten helt i ett med det falmende bjørkeløvet.


Så fine og rene


Ruben tok et avbrekk i plukkingen og lagde et ly eller lekehus for småfolket i stedet 😉

 

 
Og en liten hvil. 


Hva vi fant den dagen

 
En annen dag vi kom hjem med mye!


Fornøyd med dagens fangst, vi fant 3-4 ganger så mye som dette! Og vi dro flere dager og plukket også.
Så i vinter har jeg et lager av tørket traktkantarell stående i diverse glasskrukker.

 
Jeg vet at langt fra alle liker sopp, så det er en litt sær ting… Men de smaker veldig forskjellig og kan tilberedes på mange kreative måter, så det går an å lære seg å spise!

Noen tips angående plukkingen: Det er viktig å føle seg heeelt trygg på at soppen er spiselig. Det finnes en gruppe av såkalte trygge matsopper som man ganske enkelt kan lære seg. Deretter kan man avansere til andre sopptyper. Kjøp deg en soppbok, gjerne en man lett kan ta med seg. Når man plukker er det best å plukke i en kurv, noe jeg pleier å gjøre. Dersom soppturen ikke var planlagt bruker jeg tøyposer. Jeg foretrekker å stort sett rense soppen mens jeg plukker, det vil si å fjerne skitt og rusk. Ta med en kniv eller bruk fingrene. Man kan finne sopp hele året, men selvsagt mest på høsten. Dersom jeg finner mer sopp enn jeg klarer å spise, foretrekker jeg å tørke den. Hvis ikke koker jeg ut vannet og fryser den ned.

Liker dere sopp? Eller å plukke?

(Jeg reiser bort en tid nå… begravelse til bestefar og så blir jeg på fjellet en stund etter det, så vi sees, kjære dere)

Fra sommer til høst, et øyparadis

Da har det endelig blitt høst her inne på bloggen 😉 Jeg hadde en nokså innholdsrik høsttid med mange opplevelser og ferder, så jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne! Men kanskje med noen bilder fra mitt stadig tilbakevendende sted og base hvor jeg hviler ut “mellom slagene” i min nomadetilværelse? Ettersom høsten i stor grad gikk ut på å finne et nytt bosted, fikk jeg endelig tatt litt bilder fra dette vakre stedet, siden vi plutselig kunne finne på å flytte når som helst. Jeg er svært takknemlig for å ha kunnet vært her såpass mye, men nå er det på tide å dra videre! Det har vært veldig fascinerende å leve på en øy på mange måter, og hadde det vært generelt ubebodd her kunne jeg nok levd her resten av livet. Jeg håper nå inderlig sterkt å kunne flytte snarest mulig, men det er mye å ta i betraktning og det har vært møter med kommuner og dialoger som har utsatt prosessen en del. Men jeg har full tiltro til at mye vil skje i år, uansett hvor jeg ender opp! Sånn er visst livet når man vandrer stier ingen før har gått og man kaster seg ut i havet og stoler på at man klarer å svømme.

Translation: This blog entry is about the beautiful island where I’ve been living in recent times while not on adventurous quests, even though for various reasons I highly consider myself to live a nomadic lifestyle and always on the move… Even though the thing I really want is a place to live happily ever after 😉  I’ll very soon be moving again, but to where I do not know!


Det bor en del hester her på øya. Fine 🙂


Bildet ovenfor er ikke fra øya, men ikke så langt i fra likevel 🙂


Båten vår er full av grønnsaker igjen 🙂 


Vi har fyllt hagen med mange små bærbusker og frukttrær, og det er fullt med spiselige ting overalt 🙂


Finfine gulrøtter i år 🙂


Er de ikke flotte? De er supergode.


Pastinakk

 
Hehe, Ruben gjorde dette… 😉 Nepe, lilla blomkål og gulrotøyne. 


Yin og yang… pusen vår møtte en annen katt! :O


Utsikt fra verandaen


Fine mosen <3

 


*virvlesvimse*


Her er en bukt med en vakker hvit strand


Sånn ser den ut 🙂 Jeg liker å samle på skjell…


Regnbue!


Vakker solnedgang 🙂


Utsikt fra øya


Lokale severdigheter… dette er Trollpila.
“Namnet Trollpila kan ein forstå ut frå forma på steinen. Etter tradisjonen skal Trollpila ha blitt kasta hit ved innføringa av kristendomen. Etter oppføring av kyrkja skal ei trollkjerring i Skålafjellet ha blitt så irritert over lyden frå kyrkjeklokkene at ho kasta ei stenpil etter kyrkja. Steinpila bomma og vart ståande her. Enten Bautasteinen er ein gravmarkør, er kasta hit av ei trollkjerring frå Skåla (steinen er påvist å komme derfra), eller har ei anna forklaring så er den eit viktig kulturminne og med ein høgd på 5,1 meter er den ein av dei høgaste bautasteinane i Noreg.” Det er faktisk påvist gamle bosetninger her 2000 år tilbake i tid.


Lønnetrær er så fantastiske om høsten!

Tidligere blogginnlegg fra livet på øya, og hagen her:
Livet på øya – Fra høst til vinter
Permakultur og selvforsyning
Hadde dere en fin høst? Trives dere der dere bor?

Hilsen Janne/Naviana -mer eller mindre ufrivillig nomade

Tilbake til røttene

Her kommer er lite blogginnlegg om da jeg returnerte til mine hjemtrakter, de stedene der jeg vokste opp og et gjensyn med familie og slektninger på sensommeren i Trøndelag.

Jeg vokste opp med foreldre som virkelig verdsatte naturen og vår kulturarv. De tok meg med ut i naturen i skog og fjell ved enhver anledning, uansett årstid. Vi besøkte ofte gamle hus og museer, og det hendte seg stadig vekk at foreldrene mine drømte om å kjøpe en gård. Min mor var egentlig odelsjente, og alle mine besteforeldre kom fra gårder. Huset jeg vokste opp i lå på mine oldeforeldres gårdsområde, som etterhvert hadde blitt “spist opp” av byen, men hagen vår var stor med mange trær og skogen kant i kant. Når jeg ikke var i vill natur, tilbrakte jeg mye tid på gården til bestemor, som jeg er veldig glad i. Der fikk jeg leke blant geitene, kaninene og kattene hver dag, og lære slikt som strikking og ostelaging 🙂

Vi hadde en hytte oppe ved fjellet forbi farmoren min sin hjemgård som vi var på så ofte det lot seg gjøre, noe som kunne være hver eneste helg og alle feriene. Der lærte jeg så mye om livet i villmarken, fantasi, lek, stillhet og frihet. I tillegg hadde vi en veldig liten hytte like ved sjøen som vi ofte dro til på fine og varmere dager, med skattejakt i fjæra, fugletitting og hopping fra stein til stein.

Men, å bli gammel nok til å løpe rundt i skogen på egenhånd, det revolusjonerte virkelig livet mitt. Det er noe jeg anbefaler alle foreldre, å la barnet få den tiden for seg selv, som en ekte Røverdatter, og hun eller han vil kunne lære og forstå så mye mer enn de noen gang kunne gjort på skolen!

Det er disse stedene og minnene jeg kan tenke tilbake til med glede når det gjelder barndommen og oppveksten min, og det er fint og viktig å fokusere på alt det gode. For vi kan styre tankene våre og fokuset vårt, så jeg trenger ikke og ønsker ikke å se på meg selv som et offer for vanskelige og smertefulle ting. Jeg vet alt om hvordan det er å reise seg fra askene. Det har vært verdt det, alt sammen. Jeg har mye å være takknemlig for <3

Translation: Went back to my roots last summer, visiting some more of the places where I grew up and where my forefathers resided, amidst deep green forests, mountains and fjords. This is a huge part of me. It has made me strong, rooted and able to handle all the difficulties in my life 🙂 


 Noen bilder av utsikten fra hytta ved sjøen en sensommerkveld:


Båten vår

Jeg hoppet på toget og dro like fra min lange sommerreise og til hjemtraktene mine, for å feire min mamma sin 50-årsdag. På vei over fjellet hadde jeg kjøpt en kjempestor, rund, hjemmelaget geitost som jeg visste hun var glad i, men ville så gjerne gi noe mer. Så jeg hadde bare en halvtime på meg til å få laget denne lille tegningen og veldig begrenset med utstyr… men jeg tenker å gjøre den mer ferdig en gang 🙂
Noen flere av de gamle tegningene mine .. Sjelden jeg legger ut noe her, men har mange arbeider liggende!

Her leker jeg med søskenbarna mine… Jeg endte opp med å dra denne vognen nokså mange ganger rundt en dam *puh* Men hva gjør man ikke for små søte unger?

Noen bilder tatt ved barndomsgården til farmor:

Resten av bildene er fra en tur med pappa og lillebroren min langt inn i skogene ved der jeg vokste opp:


Broren min og pappa fortjener en plass på bloggen min


Himmelen er i vannet


Utsikt, og enda et kjempebratt sted 😉


Gyldent lys <3


Utsikt over fjorden, solen går ned


Lenger opp mot fjellet

 

Har du noen fine barndomsminner? Er du glad i familien din?

Storslått episk natur og veien hjem

Etter mange uker på reisefot langs hele vestlandet var det på tide å ta turen hjemover. Vi bar med oss så mange minnerike opplevelser av de vakreste steder og de beste mennesker, og skulle gjerne opplevd og utforsket så enda mye mer! Men vi var også slitne etter ukevis med mye regn og ganske kaldt vær,  i tillegg hadde vi den viktige oppgaven med å få pusen vår trygt hjem å utføre. Vi visste vi kommer til å returnere til disse fantastiske delene av landet vårt snart igjen, så det var ikke så tungt å dra. Turen hjem gikk relativt raskt, to dager tok den, med kun 4 timer søvn. Det å ha en liten frihetselskende pus i baksetet byr nemlig på sine utfordringer, likevel synes jeg han oppførte seg eksemplarisk fint. Og vi var så glade for å endelig ha ham hos oss igjen <3

Vi fikk oppleve mye fint på vei hjemover også, blant annet flere vakre steder jeg hadde besøkt i tidligere år. Det første stedet, som vi våknet opp like i nærheten av, var Låtefossen:

Et veldig vakkert og trollsk sted som alltid er dekket av mystisk tåkedis

Deretter tok vi turen innom et sted kalt Vøringsfossen, som består av en stupbratt klippedal med kjempehøye fossefall og store mengder tåke som svever rundt omkring. Virkelig helt magisk! Skulle gjerne vandret rundt der hele dagen, og hatt tid til å gå rundt til andre siden, men det får bli en annen gang. Anbefaler virkelig å dra innom der om dere kan. Jeg bare elsker slike steder!


Iiih! *kile i magen* Jeg er ikke spesielt redd for høyder tydeligvis, for jeg henger stadig utover kanten på slike steder 😉

Og så reiste vi videre nordover, gjennom daler og over høye fjell:


En fin steinbro som toget kjører over 🙂


Noen fine samegammer vi fant på vei over fjellet. Jeg kunne nesten bodd i en.


Mange fine fjelltopper!


Høyt oppe blant fjellene var det helt tydelig blitt mange høstfarger. Så dere ser, høsten kommer til bloggen min også 😉

Og så kom vi endelig til den uendelig vakre og episke Romsdalen! Jeg lover å ta meg ordentlig tid der en gang og vise dere hvor fantastisk det egentlig er, for denne gangen ble det bare noen få tilfeldige bilder… men det er virkelig et av de fineste stedene på Jorden 🙂


Såå flotte fjell


En stk sliten pus og mann


Pusen der han slapper av hos broren til min kjære, litt trøtt og pjusk her 😉

And by the way, I am finally going to translate parts of this blog into english! It was my original intention when I started it, but somehow I thought it would decrease my freedom and kind of keep me from blogging. But I have always had lots of foreign friends on the internet and it’s a shame they’re not able to read about my daily life, discoveries and adventures, so at least I will give it a try. So many have been asking, and I simply have no capasity to manage two blogs. 

At this moment I am still writing about my summer adventures, which was originally a great quest for Land to form our nature community/ecovillage. Meanwhile we discovered lots of beautiful places and visited some of the most stunning nature scenarios of Norway, something I always end up doing, since I love nature to the deepest core of all my cells and spirit 😉 For further translations it is always possible to use the google translate- button on the right, even though it’s translating everything in quite an awkward way —->


Er du glad i vill, episk og trollsk natur?

Er du redd for høyder? 🙂
Og synes du det er greit om jeg av og til slenger inn noen linjer på engelsk?

Prekestolen og eventyrskogen

Dette blir det siste fjordreiseinnlegget for denne gang 🙂 Sist sommer kom vi ikke lengre enn langt nede i Rogaland, men det var virkelig en langvarig reise likevel, så kronglete alt er når man ferdes fjordveien og skal utforske hver en ukjent dal. Når man reiser så langt sør som dette begynner virkelig landskapet å bli bergete og steinete, men så er det også iblandet irrgrønne landskap og endelange steingjerder, akkurat som i Irland nesten!

Jeg har tidligere bodd hele 3 år i disse traktene, så det var merkelig å være her igjen. Vi hadde litt knapt med tid så seint i reisen, men vi tok oss tid til noen små utflukter og eventyr likevel. Vi besøkte fine Annelin og hennes kjæreste på hytta deres, vi reiste også til noen vakre øyer og en eventyrskog. Ikke minst tok vi oss en spontantur opp til Prekestolen! Vi hadde aldri vært der før, og for å være ærlig tenkte jeg at det var litt oppskrytt. Vi løp hele veien opp og ned, og jeg tror faktisk nok vi klarte hele den ganske lange turen på 2 timer opp og ned inkludert pause og klippeskuing, til tross for en konstant strøm av turister og noen omveger, hehe. Det ble virkelig en gøy og utfordrende klatretur, og jeg ble faktisk utrolig imponert over hva som møtte oss da vi kom over fjellet! Å være der var bare helt fantastisk vakkert, med ufattelig stupbratte klipper rett ned mot sjøen, og den merkelige fjellformasjonen som er Prekestolen selv. Jeg anbefaler virkelig å ta turen dit. Det er nesten litt som en norsk versjon av de irske Cliffs of Moher.

Etter alt dette var det tid for å hente vår veldig kjære pusegutt med hjem fra øya han har bodd på en tid. Over sjøen på vei dit var himmelen dekket av fullt av små hvite skyer… men midt blant alle disse var det en som var full av farger, en regnbuesky! Jeg kan virkelig ikke forklare det, for det så helt spesielt ut og jeg har aldri opplevd noe lignende *entusiastisk* 😀 Jeg var nok sikkert nesten like lykkelig som mitt tidligere møte med alle de doble regnbuene!


Veien dit


Måtte selvsagt henge utover kanten et par steder også ;P


Prekestolen


Det var utrolig høyt ned. Vanskelig å se på bilder, det må nesten oppleves!
Og nei, jeg tror ikke det fins høydeskrekk i meg… jeg satt på kanten og dinglet med føttene 😉

 
Ellers hadde dere vel aldri trodd dere skulle få se det, men her er jeg i bukse, hestehale og treningsklær! 😉 Jeg trener mye og hardt, en annen ting dere kanskje ikke visste om meg.   


Svette, og røde i ansiktet, men fornøyde 😉


Utsikt over Lysefjorden


En svane i fjorden


Et koselig lite hus 🙂


Grønne landskap


Dette steingjerdet var enda høyere enn meg, i et landskap fullt av vakre eiketrær, i gresset her spiste vi middag


I Forsand, samme dalen som Bronsealdergården

Så ramlet vi tilfeldigvis over en koselig liten Eventyrskog *peke på skiltet* Så her hoppet vi rundt en stund og hilste på store og små vesner.


Nøkken


Mosetre, det meste av denne skogen var dekket av skjeggete mose som dette

 
Ugler i mosen 😉


Hulder


Så fikk vi en ny liten venn

Har du vært på Prekestolen, eller i områdene rundt?

Minner fra Hardanger

Håper ikke dere har blitt alt for lei av fjord- romantiseringen min, for jeg er ikke helt ferdig enda. Vi har jo ikke kommet lengre enn til Hardangerfjorden 😉 De fleste av dere har vel sett den i sin vakre blomstrende vårpryd, mens her kommer noen bilder av dens grønne sommerdrakt. Det er virkelig en fin og fascinerende fjord dette også, med mye å utforske, skjønt den har en ganske annereledes energi enn Sognefjorden. Den føles åpnere og lysere, den er også mer bergete, avrundet og ikke like episk og storslått kanskje, men desto mere koselig. Vi opplevde mange fantastiske steder her også, og møtte den ene etter den andre trauste og barske gamle fjordmannen med langt hår og bølgende skjegg. I tillegg ble det flere gode smaksopplevelser med moreller, plommer og epler… jeg tror knapt man kan finne mer velsmakende frukt! I tillegg var vi så heldige å få oppleve noen av sommerens få dager med solskinn 🙂

Her kommer nok en fotoserie fra min søken etter et sted å kalle hjem… Kan vel snart nesten lage en egen tv-serie om den evinnelige landområdejakten min, hehe 😉


Kulturlandskap


 


Denne dalen lignet faktisk litt på Kløvendal… det synes kanskje ikke så godt her, men den har virkelig potensiale 🙂


Her kan dere faktisk se litt av bilen og sovestedet vårt 😉 Gardinene og stoffet er egentlig mer lilla og mørkt, men ble ganske farget av solnedgangen her. 


Utsikten når jeg våknet en morgen

 
En veldig fin og kraftfull foss… ganske stor også, om dere får øye på de små folkene på bildet 🙂 

Har dere vært i Hardangerfjorden da? Eller tenkt på å ta turen dit?

Fossefall, solskinn og Bergensbesøk

August 2011
Etter å ha utforsket store deler av den vakre Hardangerfjorden, reiste vi over fjellene mot Bergenstraktene. På veien dit oppdaget vi mye fint, blant annet et fantastisk fossefall, Steinsdalsfossen. Den gav meg fjerne barndomsminner om vandringer langs berget bak store buldrende fosser, noe som er en ganske spesiell opplevelse av vannets utrolige kraft! Jeg føler meg så energifisert av fossende vann. Jeg elsker vann generelt, og når jeg tenker meg om er vannelementet ganske så ofte en del av bildene jeg tar 😉

Så reiste vi videre, til vi endelig ankom den nydelige dalen til vårt kjære vennepar gjennom mange år, Silje og Lars Christian. Her ble vi i noen dager, en tid fyllt med gode minner, turer i idyllisk natur, lange dype samtaler, ekte og ren mat, latter og inspirasjon.

Om noen mistenker at mitt sosiale liv er generelt ikke-eksisterende, så tar de ikke helt feil. Tiden vår i Bergen ble imidlertid sommerens utadvendte og sosiale høydepunkt, med møter med både gamle og nye venner. Vi ble litt kjent i byen, men hadde også fine turer opp på bergete fjellene og innover skogene de få dagene vi var der. Utrolig nok hadde vi strålende vær og mye sol akkurat disse dagene, til tross for alle regnryktene, hehe.

Min måte å møte venner på er ofte litt rar, og baserer seg på synkronisiteter. Har ikke ord for hvor ganger jeg har opplevd de mest usannsynlige møter på de merkeligste steder på helt mystisk vis. Hvem trenger vel teknologi når man kan “tune” seg inn og møtes akkurat til riktig tid på riktig sted likevel? 😉 Nå hadde jeg ikke møtt min medsøster Sunniva på nesten to år, så det var virkelig på tide! I tillegg var vi så heldige å få hilse på hennes piratkjæreste fra andre siden av det store havet 😉


Steinsdalsfossen

Og så var vi kommet til den fine dalen til vennene våre:


For et vakkert sted… litt lengre borte her landet det en nydelig gulløyenstikker på hånden min… *glede* I tillegg fant vi noen av sommerens første sopper inne i skogen 🙂


Fine folkene <3 SIlje, Lars Christian og min kjære.

Bergen:

Bergen kan være fin også 🙂 Vi fant flere parker. Og en bratt vei full av blomster navngitt Dragefjellstrappen!


Oss, inntullet i en god mengde røyk 😉


Sunniva og Jay 🙂

Fine solnedgangen bak trærne <3

Har du vært i Bergen?
Og bor dine venner langt borte?

Da jeg bodde oppe i trærne!

Har dere noen gang lurt på hvordan det er å bo i et tre? I sommer besøkte vi våre permakulturvenner Eirik og Hege, som er verdens hyggeligste mennesker og holder til i ydylliske Hardangerfjorden hvor de skaper sitt permakulturparadis og skogshage. For dem som enda ikke vet hva fantastiske permakultur er, ta en titt på dette innlegget, eller les mer om permakulturkurset jeg var på! Og vil du ha litt praktisk erfaring, er det jo alltids mulig å besøke våre venner på dette brattlente og frodige stedet, der det stadig er interessante prosjekter på gang. Her eksperimenteres det med mange spennende og ukjente dyrkingsteknikker og plantearter, til og med kiwi og aprikoser!

Vi ble her i flere dager, og fikk bo i et kjempekoselig hus de hadde laget oppe i asketrærne. For meg var det som en drøm som gikk i oppfyllelse helt av seg selv… dem som kjenner meg vet at jeg er over gjennomsnittet fascinert av trehytter 😉 Av typen som ikke skader trærne selvsagt… Så jeg stortrivdes i den myke sengen, mens jeg så ut på de klare stjernene mellom trekronene, og våknet av lysende grønt, fuglekvitter og knirkende trestammer.

Herlig med en liten avveksling fra å sove i den mildt klaustroforiske senga i bilen 😉 Kunne gjeeerne tenkt meg å bo oppe i et tre i en lengre periode. Har alltid drømt om å bygge meg en ordentlig fin trehytte selv, gjerne noe lignende som noen av de fine til www.blueforest.com, så jeg skal love dere at jeg skal få bygget en som dere kan bo i om dere besøker meg på det fremtidige landområdet mitt ;D


De lagde fine portaler av piletrær.


Bilde av kiwiplanten… den hadde masse pels, så jeg måtte bare stryke på den 😉


Denne her hilste oss også på veien opp


Det heter Alvastien… fint navn, ikke sant? 🙂


Vi nærmet oss trehytta, etter å ha vandret oppover på den bratte stien.


Koselig med reinsdyrskinn


*ligge her og se ut på tretoppene*

Kveldshygge med stearinlys:


Frukttrær, nøttetrær, bærbusker og urter overalt!


Huset… men sier de helst vil bygge seg et hobbithus å leve i 😉 Det hadde passet dem såå godt <3


Drivhus


Her inne bor de


Kunne du tenke deg å bo oppe i et tre, enten for en kortere eller lengre periode? 🙂  Eller lage en trehytte? Eller leve i et permakulturparadis?

Fjell og Ur ~ Den skjulte dalen

En dag var vi i en avsides avkrok av den store, dype Sognefjorden, hvor vi hadde lagt oss til å sove innerst i en mystisk tåkelagt dal… Synet som møtte oss neste morgen var fantastisk! Gjennom en trang passasje mellom fjellene, åpnet det seg opp en nesten hemmelig, skjult dal mellom skyhøye fjell. Alt var utrolig fredelig, grønt og frodig, og en isblå eller helt turkis elv buktet seg gjennom den. Det var en helt magisk, veldig sterk energi over stedet, som fra en annen tid… et sted som glødet og hvisket.

Vi vandret videre innover i dalen mens vi fulgte elven, og begynte etterhvert å klatre oppover mot fjellet. Det var så bratt at store steiner og uendelige antall mindre steiner lå strødd utover det hele, innhyllet av tåke og en varm, men fuktig sommerluft og duften av våt mose og bregner. Jeg ramler visst ned i Eventyrland både titt og ofte 😉


Turkis vann <3


Bratt


Helt imponerende mengder med stein-ur strakte seg kilometer bortover


Elva som etterhver ble dyp og full av buldrende fosser

Har du plutselig befunnet deg på noen magiske eller skjulte steder? 🙂