Eventyrøya i Romsdalsfjorden

by

Posted:

15 Comments

Aller først må jeg takke for alle de gode ordene deres på forrige innlegg, dere varmer hjertet mitt så mye *smile masse* For noen flotte lesere dere er! 

Tidligere i vår reiste vi ved to anledninger tilbake til min kjæres forfedres hjemsted, nemlig en idyllisk plassert øy midt i Romsdalsfjorden. Denne øya ligger enda lengre ut enn der vi har holdt til de siste årene, og har enda bedre utsikt mot de mest storslåtte episke alpefjell. Det er et grønt og frodig sted med gode solforhold, og det finnes ikke veiforbindelse dit. Litt av et sted å bo, eller hva? Hvem har vel ikke en gang i blant drømt om å leve på en øy litt for seg selv? Jeg tenker det kunne gått fint, så lenge det var gode vandremuligheter og jeg hadde mitt eget raske vikingskip som gikk på vind og fri energi 😉 Selv om det også føles litt betryggende å leve med fastlandsforbindelse for endeløs naturvandring. Dere som har lest bloggen min en stund vet ganske sikkert at jeg og min kjære iherdig søker etter vårt fremtidige bosted og landområde, og er ute etter et sted med plass til flere for å danne et økosamfunn. Selv tror jeg det er viktig å følge hjertet sitt, og der kommer også våre forfedre og røtter inn i bildet, for noen mer enn andre så klart. Ut fra min fars omhyggelige slektsforskning har alle mine forfedre holdt til her i Midt- Norge med en viss radius. Skjønt muligens et unntak fra Storbritannia… merker jeg burde ta en titt på alt arbeidet hans en gang 😉  Men generelt er jeg nokså åpen for hvor vi permanent skal bosette oss. Så lenge det føles riktig.

Her kommer noen bilder fra våre to reiser ut til øya. Den andre gangen fikk vi sove hos noen av øyboerne vi ble kjent med, noe som var kjempekoselig, og vi hygget oss med å lage måltider av ville vekster, gå flere fine turer og til slutt reise sammen lengre nord på foredrag med Rolv om “Ville vekster som mat og medisin i norsk klima”. Det var supert! Selv om jeg kunne det aller meste, så ser jeg veldig frem til å snart dra på besøk til denne mannen som har en helt enestående kunnskap innenfor dette.

Translation: This is the island of my love’s ancestors. We went back to our roots to search for our motherland 😉 This place is so beautiful, located in the middle of the fiord and surrounded by countless sharp alp like mountains. A green, sunny and calm place not connected to the mainland. Now in the summer it is even a lot greener there, since these pictures are from early spring, but we had some really nice days staying there. 


På vei over fjorden ut mot øya


Utsikt fra øya


Ah, så fint det var der! Og bare tenk hvor fint det blir når bladene på trærne har sprunget fullt ut og alt blir grønt!


Vårlandskap med rådyr. Mange rådyr der 🙂


En flokk med geiter

 
Så begynte det å regne… for så å gi rom for en virkelig flott dobbel regnbue! 🙂


Påskeliljer i regnbueskinn


Solen går ned, og vi vandrer inn i skogen

 
Neste dag, på vei mot øyas høyeste punkt. Disse sauene holdt til på gårdsområdet til Rubens forfedre 🙂


Endelig på toppen! For en utsikt 🙂

 

Kunne du tenke deg å bo på en øy?
Liker du spisse blå fjell?
Og ville matvekster? 😉

Vår syvende magiske vår

by

Posted:

45 Comments

Vinter gikk til vår til vinter til vår igjen. Mine kjære hvitveiser ble dekket av et tykt og tungt lag med snø før de standhaftig strålte frem igjen noen uker senere. Jeg virkelig elsker våren, å se alt spire og gro igjen og fylles med livskraft er noe av det fineste jeg vet. Spesielt her på vestlandet, det å se tepper av hvitveiser bre seg utover blant irrgrønne bjørketrær med knallblå fjord og snøkledde spisse fjell  i bakgrunnen er virkelig litt av et syn. Og det var akkurat i et slikt landskap og i mai for 7 år siden jeg og min kjære møttes for første gang, og siden har delt dag og natt sammen. Vi hadde skrevet med hverandre i noen måneder, før jeg reiste på besøk, og han tok meg med til sin koselige lille selvbygde hytte i skogen… Han var, og er fremdeles, virkelig det vakreste, godeste, klokeste og mest magiske vesenet jeg har møtt, så å få dele dagene med ham er for meg en ære og jeg føler virkelig en enorm takknemlighet til universet for at han finnes her på Jorden. I tillegg har jeg aldri opplevd å ha så mye til felles med noen før… jeg hadde frem til vårt møte følt meg helt alene her i verden med mine i andres øyne merkverdige interesser, klesstil, musikksmak. tanker og drømmer, mens her hadde jeg utrolig nok funnet noen “fra samme verden”! Han er min sol, og jeg hans måne 🙂 Sammen har vi vandret på de største og minste eventyr, på de lyseste og de mørkeste steder… til fjerne steder i universet og tilbake, men vi har alltid hatt hverandre, og det gjør oss virkelig sterke. Jeg er sikker på at vi kan klare alt vi inderlig drømmer om, og skape utrolige ting! <3 Unner virkelig alle å finne sin medskaper her i livet. Så når dere ser meg smile her på bloggen, så er det mest sannsynlig til min bedre halvdel. Faktisk så kunne jeg skrevet alle innleggene her i “vi”-form siden jeg og Ruben er såpass uatskillelige at dere ikke kan kjenne den ene uten den andre 😉

Translation: I simply love spring, and my boyfriend even more! In this entry I had an opportunity to write some words about the most beautiful, wise, kind and magical being that I know. We have spent 7 wonderful years together in this lifetime. It has truly been an adventure and endless incredible moments, and I’m sure we can create anything together! <3

Her er noen bilder fra den vakreste vår og mai måned:
 
Dette her er vel i april, hvor våren midlertidig sto på pause til fordel for litt påskesnø. Fint var det uansett!


Fraktal-grønnsak-glede


På dager med fossende regn og snøsmelt, kan man hygge seg inne med en elskverdig Romanesco ;D


Årets første hestehov, 1 mars tror jeg det var


Da vi våknet en morgen, sto dette flotte seilskipet like utenfor hytta. Piratbukt 😉

 


Solen varmer godt, men min kjære enda mer <3


Flott utsikt fra øya

 

 

 


<3 <3


Jeg kunne vandret til universets ende og tilbake… Til verdens begynnelse og slutt, med deg.


En dag på skogstur


Se på disse finfine store boblene i bekken 🙂 Jeg liker virkelig bobler


Disse var kjempestore! 

 
Bobla forsvant


Dråper i lupinene


 Flotte bregnespiraler


*klemme på furua*

 

Synes du våren er romantisk?
Har du noen som betyr alt for deg?

Vennskap, svaner og blåveiser

by

Posted:

25 Comments

Dette året fikk jeg oppleve vårens begynnelse lengre sør i landet, da nye eventyr igjen kalte og lokket meg nedover langs storslåtte fjell og enda ikke så grønne daler. Dette blogginnlegget handler ikke egentlig om hva vi virkelig skulle der nede, men det ble hele to reiser som begge på hver sin måte handlet om å komme nærmere realiseringen av drømmene våre. I tillegg innebar reisene hyggelige møter og mangfoldige opplevelser, alt for mye til at jeg i det hele tatt skal prøve å beskrive det her.

Vi reiste nedover mot Romsdalen, som er et av favorittområdene mine her til lands, og som ligger like i nærheten av der vi bor. En gang skal jeg vise dere den i all sin flotteste sommerdrakt 😉


Da var vi der!


Romsdalshorn


Trolltindene

Vi var i økolandsbyen i Hurdalen et par dager, her er noen bilder av koselig interiør der:


Fra det lille huset til Anne Helene 🙂

Vi besøkte også et prosjekt Anne Helene holder på med et annet sted, nemlig et såpebobledrivhus!

Dette er bilde av første test, som snart var ferdig. Så neste gang kan vi nok se såpeboblene i aksjon, de er som et lag langs veggen som beskytter plantene fra kulde, og gjør at solvarmen holder seg inne i drivhuset vinterstid, slik at man ideellt sett skal kunne dyrke planter og mat hele året 🙂 Den ideen liker jeg. Spissbueformen liker jeg også. Og dome-drivhus så klart.

Vi møtte også finfine Kama Sofie igjen, og overnattet hos henne. Kjempekoselig 🙂 Dagen etter viste hun oss rundt i skogen sin, og tok oss med for å se havet. Det var en virkelig tåkemystisk dag, hvor det var ganske så hvitt rundt oss… noe som fikk sjøen til å gå helt i ett med himmelen, altså en nokså surrealistisk effekt hvor det kunne føles som om svaner svømte rundt på himmelen 😉 Vakkert og fredfullt!


Så møtte vi dette flotte eiketreet


Det trengte en klem, og det gjorde vi også 😉


En liten alveportal 🙂


Dette merksnodige treet levde, utrolig nok 😉


Jeg og Kama snek oss opp på denne store skogstronen


^^

Resten av bildene er fra den andre reisen min noen uker senere. Da hadde våren kommet bittelitt lengre, selv om et tungt snøfall plutselig hadde overrumplet store deler av landet. Denne reisen besto også av mange kjempefine møter med fantastiske folk. Det må nesten litt sosialisering til i vår ellers avsides tilværelse 😉

Det var også over 2 år siden jeg sist møtte kjære Lariel, så da var det på høy tid å ta en liten svipptur ned til et fylke jeg aldri før hadde vært og møte dette yndige vesenet. Det var selveste Earth Day, og enden av regnbuen fulgte oss hele veien dit, så det må jo bare være et godt tegn? 😉 Dermed ble en ettermiddag tilbrakt til svimsing ute, og endeløse tekopper inne i varmen mens regnet pøset ned. På vei hjem igjen fikk vi hilse på en stor ugle sittende på veien foran oss.


Oss og Lariel. Hun møtte meg ved å putte en blomst i håret mitt, og blåse såpebobler. Du er søtest 🙂


Vakre eføyblader!


<3


Lånte de nederste bildene fra Lariel 🙂

Vi måtte inn til Oslo en tur for å hente delene for å gjøre bobla vår elektrisk, men klarte heldigvis å unngå alt som hadde med bylivet å gjøre… Vi overnattet hos gode venner som viste oss at selv her nede fantes det store vakre vann og skoger 😉 Her myldret det av forskjellige fugler, blant annet noen majestetiske svaner.


Kanadagås


Toppand


Fiiine, ikke sant?

Svaner er kanskje elegante fugler… men en morgen jeg og min kjære dro for å besøke dammen, var det litt av et syn å bevitne. Scenarioet var at en svane forsøkte å fly over en halv meter høy kant for å nå frem til sine to svanevenner der oppe på land. Det endte med et høylydt KLASK! Vi ble nokså forferdet, men heldigvis så det ut til at den klarte seg. Det hele utartet seg til å bli temmelig komisk da hendelsen gjentok seg gang etter gang. Den svømte langt avgårde, flakset i veg med vingene og tok sats… men fikk aldri til å lette høyt nok. Heldigvis klarte den etterhvert å stoppe i tide til ikke å kræsje i kanten igjen, og vi tuslet videre mens vi fremdeles hørte dens iherdige forsøk i det fjerne 😉 Uff ja…

Midt inne i skogen fant vi fullt av blåveis. Jeg har aldri opplevd å se sååå mange av dem før, så det var helt spesielt. Nyyydelige! 🙂 Hihi.


Jeg plukket ikke denne, meeen jeg har alltid trodd at blåveis var fredet. Det er den altså ikke. 
Likevel synes jeg den kan få stå der den hører hjemme. 
Det betyr ikke at jeg aldri plukker blomster, men jeg gjør det helst moderat 🙂


Mosegrodde steiner er alltid fint

Har dere vært på noen små reiser og utflukter i det siste?

Solemstunet

by

Posted:

31 Comments

Nå i vinter fikk vi endelig tatt turen til Solemstunet, som er et lite øko-tun og retreatsted idyllisk plassert i naturen med utsikt over Trondheimsfjorden. Vi dro dit et par dager for å meddele planer og lære hverandre bedre å kjenne, for vi har mange samtstemte ideer og drømmer som nå skal realiseres. Per- Arne og Bima som driver stedet er noen utrolig flotte, hyggelige og gode vesener, og det er fint å se hvordan deres arbeidsomhet og flid manifesterer seg i det fysiske. Det har blitt bygget opp flere økologiske bygninger oppe på en høyde hvor skogen tidligere hadde blåst ned, og disse bygningene er ganske kreative og solide, med en energi som er ganske så behagelige å være i. Atmosfæren er virkelig fredfull der oppe, og jeg ser frem til å se stedet i sin grønne sommerdrakt ved en senere anledning. Det finnes både grønnsakshage, dam, verksteder og egenprodusert energi her, og det arrangeres flere bra kurs og opplegg. Det som er virkelig spennende er de fremtidige planene for stedet, som innebærer enda flere interessante byggematerialer som halmballer og cob, virkelig organiske og estetiske hus… Som et halvmåneformet meditasjonshus og flere boenheter med små hager og et lykkelig fellesskap. Så her kommer det så absolutt til å skje mye spennende fremover! Vi kommer nok snart tilbake for å følge med på prosessen og møte disse flotte folkene igjen 🙂

Translation: This winter we went for a visit to some very nice and wonderful people having built this kind of eco community and retreat- place in the norwegian forests, with a great view of the fiord and mountains. The last years we have visited lots of interesting eco projects both in our country and others, and it’s all so exciting. We need green harbors like this everywhere! This place was built by lots of hard work, patience and endurance, and the energy in it was very peaceful and relaxing. We are looking forward to coming back, and our future possibilty for cooperation 🙂


Hovedhuset. Ja, det har et tåårn 🙂

 
Laftet hytte


Islandsgenser måtte man ha 😉 Ruben og Per-Arne




Vinterhagen, og baksiden av huset bekledd med kopperplater


Inne i tårnet, vi måtte bare klatre opp dit! Elsker tårn i alle mulige varianter 😉


God utsikt her oppe 🙂

 
Strikkesokker må til, dette er de varmeste strømpene mine 🙂


Hihih

 


Vakker pus, ikke sant? 🙂 *smelte* Også så fotogen da!

 


Spisebordet på kveldstid… godt og lunt med saueskinnfeller

 


Meditasjonshjørnet 🙂


Solen gikk enda ned tiiidlig om dagene her… men vakkert var det!


Oss med skaperen av stedet selv 🙂

 
Ååh, månemagi 🙂

Likte dere stedet?
Vet dere om noen flere økosteder her til lands som er verdt et besøk? Eller litt spesielle hus? Eller noen folk som gjør noe virkelig bra for Jorden?

#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig

Novemberstemning, desemberlys og vinterens gang

by

Posted:

17 Comments

Da er mørketiden over for denne gang, og jeg strekker meg mot solen som en fornøyd hvitveis i vårbrisen 😉 Jeg har ikke akkurat blitt nedlesset av snø denne vinteren, men en del av den har det da vært. Som det naturvesenet jeg er vet jeg å benytte meg av det årstidene har å by på, og liker meg i sneen, selv om vinteren kan bli litt i lengste laget. Jeg er ute og vandrer i naturen hver dag, og bor jo midt i et svært vakkert landskap, hvor det alltid er noe nytt og fint å oppdage. Det er bare et fåtall av gangene jeg bringer med meg kameraet, så det er egentlig ganske tilfeldig hva slags inntrykk jeg får delt med dere… Har latt kameraet ligge igjen mye fordi jeg liker så godt å nyte naturen som den er. Ikke sant det er fint å bære på uendelig mange magiske øyeblikk, som en hemmelighet bare mellom deg og skogen?

Ellers har det vært mer enn nok å gjøre i vinter, vi har jobbet mye med prosjektet vårt og det med å finne landområder, nytt sted å bo, trening, rapporter og kursing i opprettelse av egen bedrift (vi må jo være ville, frie, kreative og selvstendige), diverse reising, samt venting og forandring av planer. Jeg klarer virkelig ikke å sette ord på alt som har opptatt oss, men innimellom så er det alltid plass for litt hverdagsmagi 😉

November var egentlig en veldig fin tid her oppe. Stemningsfull, lilla og innhyllet i frostrøyk og tåkedis, mens solen stadig sto gylden og lavt på himmelen.

Translation: To keep this short, here’s some pictures from some of the nice winter days in this cold country 🙂 Magic is always there for the ones who look. I actually enjoy snow quite a lot, always has, and makes sure to spend some hours in nature every day. As for now, spring has arrived and I’m in great joy, since it’s the loveliest time of the year <3


Befant meg på toppen av fjellet og beundret solnedgangen, da tåkedisen begynte å velte utover fjorden.
Ganske dramatisk, hihi 🙂

 


Den aller første frosten! Utrolig vakkert 🙂 Frostglitter.


En isdamspiral, dere! ^^


Solnedgang i skogen… lyset! <3

 
Vi fant en del merkelige isformasjoner ved bekken… de var så fine!


En dag tok jeg turen inn til den alltid kunstferdige blomsterbutikken, som var ganske så fint dekorert med sopper og jegvetikkehva 🙂


Et bilde fra Trine2, et spill som jeg prøvde så vidt 🙂 Musikken er utrolig fin og koselig, og fargene og grafikken likeså. Jeg vet mange nå til dags er vant med slike fargerike spill, men jeg har ikke involvert meg i den verdenen. Uansett, her er en fin liten sang:

 
Pyntet litt på en av dørene på hytta

På vintersolverv og julaften tok vi oss fri og koblet ut alt 🙂 Jeg bare måå være ute i skogen og hilse på solen under vintersolvervet, og det var så utrolig fint! <3 Varmende og rensende.  I juletiden var vi helt alene, uten venner eller slektninger i mils omkrets, og hadde ikke prioritert noe feiring da vi hadde mye annet å ta tak i. Likevel utartet det seg til å bli en ordentlig stemningsfull og til og med ganske tradisjonell julaften. Våknet tiiidlig, fyrte opp i peisen, tente fullt av stearinlys og spillte av fortryllende vintermusikk mens vi kjente duften av de små eine-, tuja-, barlind- og grankvistene jeg hadde tatt inn og tradisjonen tro pyntet med diverse kongler og fluesopper. Senere tok jeg en titt på Tre nøtter til Askepott mens jeg lagde noen gullglitrende kort, før vi gikk en lang og fin tur ute, i et tynt lag med nysnø. Såå fredelig, det var en virkelig ro over denne dagen. God økologisk og delvis selvprodusert mat ble det også 😉 I tillegg hadde jeg takket være noen av mine fantastiske lesere til og med noen små søte gaver å åpne 🙂 Veldig glad for å slippe styret som denne dagen innebærer for mange 😉


Selveste vintersolverv! *glede*

 
Oss som lekte med panoramafunksjonen på kameraet, hehe 🙂  

 


Den korteste dagen i året


Min flotte kjæreste 🙂


<3


De vakre alpefjellene


Skikjøring i fjellet må til. Aking, ski, skøyter, snowboard og slalom er noe av det jeg vet å benytte meg av, og det nye jeg har lært meg i år; snurreski! Disse bittesmå skiene lar meg snurre og spiralisere nedover langs fjellsidene. Såå gøy!


Solnedgang, nyttårsaften.


På en høyde i skogen. Det var faktisk her oppe jeg og Rubens eventyr startet sammen, for 7 år siden! <3

Hadde dere en fin vinterstid? Har dere vært litt i dvale?
Jeg begynner i alle fall å få mer energi og overskudd, endelig 🙂

Ett år siden Damanhur!

by

Posted:

26 Comments

Nå er det utrolig nok et år siden jeg tilbrakte våren i den fascinerende økolandsbyen Damanhur i Italia. Det var en helt spesiell og minnerik tid for meg, for ikke å nevne lærerik! Kommer nok til å bære med meg en del av det som skjedde der resten av livet. Kom til å tenke på at jeg i ettertid fikk noen bilder fra den siste tiden der, som ble tatt med lånt kamera siden mitt eget ikke virket. Da kan dere se litt mer av det siste området vi bodde i, litt lengre inne i skogen. Det var et gjestehus, med en hage omkranset av løvskog. Like ved var det et slags utendørs tempelområde som bare dem som bor der hadde tilgang til, det så virkelig nydelig ut, med sine stående steiner, steinsirkler, spiraler, altere og vakre trær. Nesten som Avalon, eller noe annet litt gammelt og magisk… med duft av hvite vårblomster og noen få blinkende ildfluer her og der, når jeg tittet over til dem. Hadde vært så fint om vi mennesker kunne skapt noen flere slike fortryllende steder 🙂

Link til tidligere innlegg:

Vårglede i Italia og Damanhur!

I Damanhur og the Temples og Humankind

Den hellige skogen og landsbyen i trærne

Den siste tiden i Damanhur

Translation: It’s already been one year since I spent the spring-time in the Ecovillage of Damanhur, a spiritual eco community at the feet of the Italian alps, with around 1000 diverse inhabitants. The place is especially known for it’s amazing underground temples carved out with bare hands for years and years. Over the temples there are a sacred forest, and an entire tree house village, where plants sing. There is also many outdoor temples and small sanctuaries, standing stones and spirals, so much art to find all around. They are trying to live sustainable, growing their food and developing environmental technologies. They are doing some quite interesting things to say the least. 


Landsbyen i trærne


Meg og Leona 🙂


Forelsket meg litt i Wisteria-plantene da jeg var der nede 🙂


Spiral- bed. Kommer nok opp noen små nyttevekster der etterhvert kan jeg tenke meg.


<3

 
Vi fant et tre med blomster som luktet helt fantastisk. Vi fant ut at vi kunne spise dem også, kjempegodt 😀


Oss og Christina fra Spania, som vi ble litt kjent med. Kjempesøt og koselig ^^


En av mange stående steiner i Damanhur


Grønnsaksåkre og drivhus


Ja, vi hadde mange alper rundt oss!


*titte ned på det vakre tempelområdet*


Meg og Leona igjen ^^

 
Spiral og tre

Håper alle mine kjære lesere har en vakker og forfriskende vårtid! 🙂

Flere enn meg som skulle ønske samfunnet var litt mer eventyrlig, magisk og grønt?
 

#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig #damanhur

Cinque Terre ~ Italias magiske klippelandsbyer!

by

Posted:

49 Comments

Husker dere da jeg var i Italia i fjor, for akkurat ett år siden, for å besøke økolandsbyen Damanhur? Det er nemlig en annen og ganske annerledes del av reisen som jeg ikke har fortalt om før. Men først, tillat meg å legge ved litt passende musikk, fra Monkey Island- spillene, som passet godt inn i atmosfæren der vi var:


Jeg synes denne musikken er så behagelig å høre på.  Last ned enda mer fin musikk her!

Vi satt plutselig spontant på toget mot vestkysten av nord-Italia, gjennom grønne frodige daler og deretter… havet! Vi hoppet av toget i Manarola, en liten surrealistisk landsby i pastellfarger som er bygget på bratte klipper som rager ut mot sjøen. I tillegg så befinner den seg midt i et område kaldt Cinque Terre, en nasjonalpark som i alt inneholder 5 slike gamle og  veldig spesielle landsbyer… som er bilfrie og tilknyttet hverandre med stupbratte stier. Over mangfoldige år har det blitt bygget terassehager alle mulige steder, hvor det dyrkes både druer, sitroner og oliven. Vi var ganske fascinert over å befinne oss et sted så annerledes fra hjemme, og benyttet dagene til å vandre rundt blandt klippene, smyge rundt i trange men småkoslige smug, ha piknikk på terassehagene… det beste av alt var nok alle de tusenvis av ildfluene vi var omgitt av hver kveld! Har ikke ord for hvor utrolig fantastisk vakkert det var… som å plutselig vandre rundt sammen med stjernene… eller feer 😉 Første gangen jeg så en ildflue var nemlig i Damanhur noen uker tidligere, hvor jeg først trodde det var en slags fe som svevde forbi meg. Å være helt omgitt av ildfluer var absolutt noe av det fineste jeg har opplevd i livet mitt!

Om noen lurer på om det var varmt? Ja! Det var temmelig varmt, hver dag. I løpet av tiden i Italia på 1 og en halv måned, regnet det omtrent ikke… for meg som er vant med regn nesten hver dag i 4-5 år var det ganske spesielt, hehe. Et par av dagene i Cinque Terre fant vi veien til en hvit fin sandstrand… hvor jeg gjorde noe jeg ca aldri har gjort før… sole meg… 😉 I 20 min vel og merke. Noe annet som jeg imidlertid liker (elsker) er å svømme, så selv om de fleste andre syntes det var litt for kaldt, hindret det ikke meg ^^ Oooh, og en dag så vi også en gjeng med delfiner som lekte seg ute i sjøen!

Translation: One year ago, as part of my journey to Italy, we spent our last days at this beautiful national park consisting of five small fishing villages located on steep cliffs and without cars and roads. Every village was surrounded by lots of terraced gardens, where lemons, olives and grapes were growing. It was quite a magical time, and a very unusual place for me to be. But sometimes it’s very healthy to do something very different, like this. We went for swims in  the cold water, climbed the hills, ate our meals in the gardens, saw dolphins play, enjoyed the sunsets and was surrounded by thousands of totally magical fireflies at night!   


Toget kjørte gjennom grønne og frodige landskap


Manarola, her bodde vi! 🙂


*klatre oppetter terrassehagene*

 
Solnedgangen… hihi, de var ganske romantiske 🙂


Solen passet akkurat inn


Skumring og kveld

 

Her ser dere det vakre turkise vannet som var overalt rundt landsbyene:

  
Spennende grotte!

 


Sånn ser stiene/veiene mellom landsbyene ut! Stupbratte, hehe. Eneste måten å komme seg frem på før i tiden. Og landsbyene er jo fortsatt bilfrie 🙂

 


Disse var SÅ skarpe! Men fine 🙂

 
<3


Pasjonsblomst… nydelige. Jeg hadde akkurat slike før.

 
Fine bølgende benker

 
Helt horisontalt tre! 🙂

 


Fargerikt ^^

 
Fine katten som hvilte seg i en gammel trebåt


*tihi* skjørtet blåste opp 😉

 
Terrassehager… bygget opp over hundrevis av år og knallhardt arbeid.
Her kunne man finne sitroner, oliven og druer!

 
Ser dere også ansiktet? 🙂


Manarola, fra andre siden, og togstasjonen


Disse bildene er fra Vernazza


Piratfølelse


Kaktuser!


Ruben og måken skuer utover horisonten

 
Fortet

 
Engletrompet, en av favorittblomstene mine!  🙂


Kjempestor kaktus, og terrassehager


Fargerike hus


Slike trapper og smug var det overalt

 
Hule!


Kveldsstemning i Vernazza


Oss 🙂 Jeg må bare si det, at det nye digitalkameraet mitt i noen tilfeller tydeligvis fikser på huden til folk… Så nei, vi har aldeles ikke egentlig babyhud *klask i panna*


Jeg har sånn typisk bade-i-saltvann-hår


Oss i solnedgangen <3


Spesielle trær.


Se på denne koselige grønnsakshagen som rager utover klippene!


Den må være laget av de mystiske folkene som bodde her i dette klippehuset.
*se for seg gammel langhåretmann med stort skjegg, grønn tunika og hatt*

 
Vernazza i kveldsmørket


Fin lampe inne på restauranten


Gatene nattestid. Hver kveld møtte vi en bitteliten hvit fluffy hund her 😉


Må nesten legge ved noen bilder av strandlivet også. Dette var i Monterosso,
landsbyen med de fineste og største strendene. Hit dro vi to dager, og badet. 

 


Så tidlig i sesongen fikk vi være ganske i fred 🙂


Det var da noen få som våget seg uti det kalde vannet

 

Kunne dere tenke dere å besøke Cinque Terre?
Har dere reist til noen steder utenom det vanlige?

De siste høstminnene

by

Posted:

24 Comments

Dette blir nok det siste høstinnlegget fra meg for denne gang. Fikk bare lyst til å laste opp disse bildene, mens vinden uler og snøstormen herjer utenfor vinduet 😉 De er tatt på noen av de fine turene våre sist høst, med fjellvandring, flytende øyer, hoggorm, gresstak og skogsvann. Har ikke så mye mer å si egentlig.
Håper alle leserne mine har det fint, og god påske til dere! <3


Magisk bregneskog


Skogete utsikt


See så høye vi er


Koselig lite småbruk


Gammer er ganske fine


Vakre høstfarger på fjellet! Sånn er fjellene rundt her, men det finnes mange som er enda større og flottere.


Dramatisk vær som vanlig, med sol, skyer, vind og regn om hverandre

Og så møtte vi plutselig en liten huggorm, hihi. Det var en av de mindre jeg har møtt. Heldigvis er jeg ikke redd for dem 🙂


Fint sikksakkmønster, sant? Jeg var glad da den endelig rørte på seg, for den var i alle fall i live, om enn litt småkjølig. 


En gammel stavkirkeaktig kirke


Da jeg poket borti denne øya, begynte den å seile avgårde! Skikkelig merkelig ^^ 


Den gamle koselige gården til noen vi kjenner 🙂


Et rundt hus med gresstak

Translation: The last memories of autumn. I live near lots of awesome mountains, and I love to hike there, and especialle when it’s covered in it’s beautiful autumn garments. On the pictures you can see my encounter with old norwegian buildings, our native snake, a little floating island and some wonderful nature 🙂 Wishing you all a great easter/ostara time!

Samhain ~ Tåke, mystikk og kronglete greiner

by

Posted:

31 Comments

Livets hjul har nå dreid seg mot de veldig lyse, lette, vårlige dagene… de fleste dager er likevel fremdeles mørke, regnrike og vindfulle her hos oss, og høsten og vinteren har fortsatt litt tak i min vårsjel. Men enn så mye jeg forguder våren, er jeg likevel septemberbarn, og alle har vi våre dystrere aspekter. Å balansere lys og mørke betyr mye for meg, å møte mine egne skyggesider, å se og observere… jeg har et helt univers inni meg, der det også finnes mørke avkroker. Jeg har vandret inn i det mørkeste av det mørke og møtt og gitt slipp på mye smerte. Det er utrolig givende, berikende og utviklende, uansett hvor vanskelig det kan være. Det er ikke slik at man trenger å gi det mørke så mye oppmerksomhet… men av og til betyr det så mye å bare være til stede, reflektere, gå innover i seg selv og forløse det vi ikke trenger å ta med videre… For fornyet klarhet, styrke og glede.

Samhain er en slik natt, en tid uten klare grenser, der sløret mellom verdnene er tynnere enn ellers, og alt er mystisk, transparent, drømmeaktig… Jeg markerer alltid årstider og naturens sykluser, og av en eller annen grunn har jeg hele tiden tatt mye inpirasjon fra det keltiske, det står meg nært til hjertet. Jeg har hel og full forståelse for folk som mener det umulig kan være noe spesielt med dager som dette… men ut fra mine opplevelser med Samhain så er det virkelig en unik energi over denne tiden, uten å på noen måte prøve å frembringe den. Og det er følelsen av å bare bli omsluttet av kjølig frostrøyktåke, hilst velkommen av kronglete nakne greiner og befinne seg midt i et mystisk tidløst land av flakkende lys, hviskende stemmer og skimrende månelys.


I løpet av få sekunder hadde jeg malt meg sånn, dette var egentlig ment som en skisse…
Ellers hev jeg på meg en enkel kjole og et par rådyrhorn før jeg løp ut i høstskogen 😉


Noen hadde pyntet så fint, utrolig nok både her og der


Litt fint dette stedet også da 🙂 Synes utskjærte gresskar og levende
lys er kjempefint, og pynter alltid hjemme etter årstidene når jeg er hjemme.


Legger ved et bilde av et par gresskar jeg skjærte ut for noen år siden… Tree of Life og Triquetra, noen av de fineste symbolene jeg vet om. Utskjært med en lite egnet kniv, hehe.


Mange mange lykter i skogen…

Og til slutt… tro det eller ikke, så møtte jeg på min gamle venn Eiketreet, og vi bor temmelig langt fra hverandre! Sist jeg møtte det var i forifjor, så det var virkelig gledelig og ærefullt å hilse på det igjen.


Høstens konge <3 Og portalen til andre verdener 🙂

Må bare nevne at disse bildene ikke er redigert, det var virkelig akkurat slik og enda mye vakrere å bare være der. Selv om det begynner å bli en stund siden, følte jeg for å dele noe av stemningen med dere.

Translation: I’m such a person that celebrates the seasons, listen to what they say and rejoyce in what they offers … Some times this means to travel to the darkest corners of the mind to transform and letting go of it, and even though it might be painful, the path ahead will feel easier and lighter, filled with clarity. Samhain is a time of the year when the veil is thin and everythings feel more transparent, dreamlike, mystical… but this cold days where everything seems to die away also whispers of new life… oh yes, behind all the dead leaves and branches, everything is vibrantly alive, whispering and calling us.

Feirer du årstidene og livets rytmer? Betyr Samhain noe spesielt for deg?

Skogsvenner, yurt-bygging, eventyrslott og høstskog

by

Posted:

28 Comments

Jeg skriver ofte om vestlandseventyrene mine her på bloggen, men nå i høst hadde jeg også fine opplevelser på østlandet, noe som er mer ukjente trakter for meg. Det er nesten litt som å komme til et annet land, for klimaet er annerledes, landskapet er mye flatere, skogene ofte mørkere og mer vidstrakte og det er en annerledes folkesjel. Ganske spennende egentlig, enn så lite Norge er. Vi var så heldige å få tid til å besøke flere gamle og nye bekjentskaper rundtom i skogene. I tillegg lette vi selv etter nytt sted å bo, så vi gjorde landområdesøk og dro på visninger. Det betyr på ingen måte at vi kommer til å flytte dit, men jeg kan være åpen for muligheten 😉

Vi besøkte en liten gjeng med folk som jobber med å realisere økodrømmer i Buskeruds dype skoger, og fikk med det samme anledning til å hjelpe med å bygge opp en yurt. Yurt er en sibirsk nomadebolig som er som en blanding av hus og telt. Fordelen er at det ikke trengs byggetillatelse for slike i Norge. Samtidig er de runde og kan bli ganske koselige, de kan være nokså romslige også. I alle fall var det interessant å være med på prosessen, selv om vi ikke rakk å bli med på alt.


Vi hjalp til med å bygge plattingen som yurten skulle stå på. Den ble fin 🙂


Til vegger og tak…


Vi fikk ikke vært med på hele prosessen, men her er den i alle fall ganske ferdig!


Inne


Jeg lurker rundt… 😉 


Oss <3


Oss og Julia, eier av yurten og et kjempehyggelig menneske <3  


Her snek det seg visst med en liten grønn lysende venn på kinnet mitt 😉 

 
Vi kom over dette kjempeflotte gamle eiketreet! 


*klatre*

 

 
I det fjerne fikk vi se et lite eventyrslott! 🙂 Jeg tror i alle fall det er inspirert av nasjonalromantikk på begynnelsen av 1900-tallet. Vi måtte nesten utforske det nærmere. Dessverre kom vi akkurat på minuttet for sent til å se inni 😉 


 Tilbake til eiketreet igjen, det var en helt magisk belysning! <3 

Husker dere skogsvennene mine fra innlegget om “Mennesker som lever i skogen“? Vi besøkte verdens koseligste skogsnisser, PC og Emma, som bygde seg en liten kjempefin hytte inne i skogen for noen år siden, som de fortsatt bor i. Se eller hør mer om det her! Vi satt ute under stjernene rundt bålet og snakket om drømmer, planer, håp og små eventyr til langt på natt. Neste dag lusket vi rundt i den fantastiske høstskogen de bor i!


Ute rundt bålet


Ettersom de for øyeblikket holdt på å forandre litt på taket, var det litt annerledes enn det egentlig skal være… så jeg tenkte at jeg nesten måtte legge ut noen bilder av hvor fint det pleier å være der også. 


(Ikke mitt bilde)


(Ikke mitt bilde)

Skogen like ved:

Der bodde det mange merkelige vesener! Dette var et av dem :O Fikk meg til å tenke på filmen Princess Mononoke… Den var virkelig imponerende, der den sto laget av jord og røtter.  


Skogen var nydelig og i sin flotteste høstdrakt! 


Ulver, eller gråbein som noen kaller dem 😉 Flotte, de også! 


Litt “flukten fra dyreskogen”-følelse over dette 🙂 


Ahh, fiiint! <3

Vi dro også en tur innom Terra Libera Økogrend for å se hvordan det sto til med byggeprosessen. De bygger nå sitt første halmhus. Det er ganske firkantet dessverre, men i det minste skal de ha et stort rundt vindu midt på her 😉 Uansett gøy å se at de endelig har fått satt i gang.

Vi besøkte også litt av vestfolds fine bøke- og eikeskog 🙂


Mange eikenøtter i denne skogen 🙂




Ametystsmykket mitt, det er så fint! Bildet gir det ikke helt rettferdighet, men slik er det jo stort sett 😉  

Translation: I have so many supercute and nice beautiful forest friends! Sometimes we’re helping out building yurts, dwellings and creative gardening. I always come across sooo many magical places, and I’m just so grateful for all the beautiful nature and people that cross my path <3

Liker dere østlandet? Noen anbefalinger til fine steder å bo eller besøke? Bor dere der selv kanskje?
Kunne dere tenke dere en yurt eller en skogshytte?