Etter tiden vår i Findhorn hadde vi enda noen dager til overs i vår tid i Skottland, så vi endte opp på bussen nordvestover forbi Inverness og til Highlands- områdene. Vi skulle få bo hos couchsurferen Chloe, og med oss hadde vi også vårt nye bekjentskap Inger Line. Så etter noen busskifter og små kronglete veier forbi små skotske landsbyer og stadig grønnere natur, ankom vi stedet som skulle vise seg å by på mange hemmeligheter. Været var strålende, varmt og skinnende i den tidlige høsten, og vi utforsket naturen i nærområdet, vi hadde også et lite mål om å finne en steinsirkel. Etter å ha tuslet rundt på kronglete skogsstier kom vi til en gammel kjerreveg, og en kappekledd mann på en stor hvit hest suste forbi oss. Vi vandret videre over elver og blant trær, til vi til slutt kom til et stort slott som Chloe tilfeldigvis hadde funnet noen måneder tidligere. Rundt slottet vokste mange store og flotte trær som vi hilste på og spilte litt fløyte for.
English Translation: After Findhorn we traveled north- west through Inverness and into the Highlands. We was lucky to stay at couchsurfers during all our journey, and they were such lovely experiences! Our new friend also decided to travel with us. After several small buses and narrow roads through scottish villages and ever more green landscapes we arrived at the place, and soon went out to explore the area and the secrets it contained. We followed several forest paths, crossed some rivers, met a cloaked man with a white horse before we found a huge castle hidden in the woods… Apparently our host had not even known about it until a few months ago, but then again castles are everywhere in Scotland it seems 😉 Since nobody lived there and the owner already had many castles, we decided the best solution for this would be to transform it into an eco castle surrounded by an amazing fairy tale ecovillage… This has already been done various places in Europe.
Med buss gjennom Highlands… Ikke så bra bilder dessverre, men det gir nå et inntrykk av hvordan det ser ut der.
Noen steder var det høstfarger i alle fall 🙂
Bilde fra da vi overnattet i det gamle steinhuset til en couchsurfer, dette er hagen med lavvo og bålplass med hytte over.
Hos Chloe, med te og en koselig katt
Et bilde fra Inverness, der vi skiftet buss
Godt å komme seg ut i den grønne naturen
Barkmønster
Skotske elver
Oss og et stort høyt tre
*studere en skogsnelle*
Såå fint 🙂
Ruben og Inger Line, vi hadde mange interesante diskusjoner… som vanlig 😉
Trær og lys
Chloe… og et tre med en litt spesiell utvekst
Fløytespilling på gang
<3
På vei til slottet
Deeer var det! Foretrekker mørke mosegrodde slottsruiner, men slike har jo sin sjarm de også 🙂
Et ganske perfekt eiketre om jeg får sagt det selv 🙂
^^
Chloe og slottet
Hvile seg på gresset
Ut fra hva jeg vet, så eies det av en gammel dame som er der maks en gang i året, og hun eier visst mange slott! Derfor tenkte vi det er en god idè å ha det som base for økolandsby, for rundt her er det en virkelig eventyrskog, vakre elver og stoor plass! 😉 Hva skal man med slike store marker man må slå hele tiden, når slottet ligger langt inne i ingenmannsland og ingen bor der egentlig?
Hestekastanje
(Del 2 kommer snart!)
Har du vært i Highlands?
Hva tror du om slott med omkringliggende eventyr- økolandsby? 🙂
Et stykke fra Findhorn økolandsby hadde de kjøpt opp et helt hotell/slott der de holder kurs, undervisning og sammenkomster. Det går små busser noen ganger om dagen mellom stedet som heter Cluny Hill og Findhorn. Bygningen har en flott park og hage, men best av alt grenser den til et stort skogsområde med et mangfold av fantastiske trær. Det er virkelig en magisk eventyrskog, slik man drømmer om å oppleve når man reiser til Skottland.
Jeg dro dit den siste dagen i Findhorn, det var nemlig her min kjære hadde oppholdt seg, så det var såå godt å være sammen igjen! Vi følte oss friske, glade og harmoniske etter en fin, men utfordrende tid. Vi utforsket skogen sammen, hoppet og virvlet og var både høyt og lavt, hilste på mange flotte trær og skogsvesner, oppdaget et tårn og en liten mystisk kirkegård. Vi hadde mye å snakke om etter alt som hadde hendt den siste tiden, og det var en fin avslutning på oppholdet i Findhorn, før vi reiste videre på vår ferd i Skottland.
English translation: Findhorn Foundation also have bought a hotel/castle 1 hours walk from the ecovillage, by a beautiful and green enchanting forest. This is where by beloved stayed most of the time, so at the last day I went to meet him there, and it was wonderful to be together again! We spent some time frolicking in the woods, talking and sharing about all that had happened and really enjoying our time, before leaving Findhorn and travelling further into Scotland.
Cluny Hill
Kjærlighetsbenk
Med slottet i bakgrunnen
En snodig plante… noen som vet hva den heter eller brukes til? 🙂
Dahlia
Stoort bøketre
Vet ikke helt hva som skjedde med bildet her, men noe mystifistisk var det nå
Store tuja-trær! 🙂 I forhold til norsk standard i alle fall…
I et eventyr…
Masse små sopper <3
Det mystiske tårnet midt i skogen
^^
En portal av lys 🙂
*stolt treklemmer*
Fine linjer
Soppesopp
Svimse og snurre…
Bøkeskoger altså <3
Min kjære titter frem bak treet
Og svever plutselig gjennom luften!
Fint å ri her? Definitivt!
Sterke røtter, men ikke dype nok?
Kom over dette merkelige stedet
Har du vært i skotske skoger? Eller kanskje du har vært i en like magisk skog her til lands? 🙂
For å oppholde seg i Findhorn må man være en del av et opplegg, i alle fall en del av tiden. Drar du dit for første gang vil jeg anbefale Ecovillage Experience Week, det er en fin innføring i hvordan det hele fungerer. Jeg var med på “Co-creating with Nature and the Subtle Worlds” fordi det var det som passet meg best for denne gang.
Litt om opplegget:
“You are invited to revision the way you relate to yourself, to the sacred, to nature, to the subtle worlds and to the earth. Learn to connect and engage with the ‘second ecology’ of our world.
We live in times of profound transition and transformation. If we are to shape a hopeful and holistic future, we need a radical revisioning of who we are and how to craft our relationships with the world around us. We need another way of relating to ourselves, to the sacred, to nature, to the subtle worlds, and to the earth. We need a worldview that is collaborative and which honours and engages our unique individuality and contribution, as well as that of the whole earth community, human and non-human, physical and non-physical.
In this programme we explore the unique incarnational intelligence that is rooted in our soul and embodied sacredness, explore our relationship to the subtle worlds and bring our inner resources of spirit and caring to contribute to issues in our world. You will develop your awareness of, and relationships with, this ‘second ecology’ in a way that creates new possibilities for a sustainable and graceful future.”
Livet mitt handler nettopp om mye av dette, så jeg tenkte det ville være en god idè å havne blant likesinnede for en tid, da jeg frem til nå har følt meg ganske alene 😉 Jeg var fryktelig spent og tenkte at dette var litt av en skummel utfordring å si ja til. Jeg endte opp som yngst i gruppen… men begynner vel å bli vant til at de fleste på min alder ikke har helt samme interesser 😉 Uansett ble jeg tatt godt vare på og likte virkelig tiden jeg tilbrakte blant disse menneskene. Det ble en ganske intens tid og jeg endte opp med å legge meg merkelig tidlig hver kveld, ganske så utslitt. Det blir veldig personlig for meg å utdype mye om disse dagene, samtidig ønsker jeg å vise et åpent hjerte. Vi lærte mye om å stå i vårt eget lys, åpne oss opp, høyne sensitiviteten, finne veien til det hellige gjennom oss selv og være til stede gjennom meditasjon. Vi kommuniserte med trær og planter, jobbet noen dager ute i hagene, hadde egen dag dedikert til the Sidhe (det keltiske alvefolket), delte erfaringer og visjoner for fremtiden.
Dorothy MacLean er en av grunnleggerne av Findhorn, hun lever enda, og jeg var så heldig å få møte henne. I mai 1963 fikk hun følgende beskjed: “One of the jobs for you as My free child is to feel into the Nature forces, such as the wind. Feel its essence and purpose, and be positive and harmonize with that essence. It will not be as difficult as you imagine because the beings of these forces will be glad to feel a friendly power…. All forces are part of My life. All is one life. Play your part in making life One again, with My help.” Hun sa at sensitivitet innenfor disse områdene var et naturlig utkomme av å være sentrert i ens indre guddommelighet, og at det er veien å gå heller enn ren nysgjerrighet eller personlig gavn og annerkjennelse.
“Det er en annen enda mer virkningsfull måte å hjelpe jorden. Vi er det området av jorden som er bevisst, vi er den delen av livet her som er mest i stand til å elske. Og kjærlighet er den sterkeste kraften som finnes. Fra kjærlighet kommer intelligens og lys. Kjærlighet er vår kjerne, og vi kan bokstavelig redde jorden ved bli mer kjærlighetsfulle og velge å elske vår verden og oss selv. En person som virkelig elsker kan forandre ethvert menneske på en dramatisk måte.
Dette kan høres overdrevent ut, særlig fordi det er i de enkle hverdagslige forholdene at vi lærer å elske. Er det noen vi hater eller forakter? Har vi sterke meninger om andre, kritiserer vi, dømmer vi andre for deres handlinger? Handler vi urettferdig og uærlig? I så tilfellet er vi ikke kjærlige, og i vår mangel på kjærlighet bidrar vi isteden til jordens ubalanse. Vi testes i de små forholdene, det er i de enkle tingene at vi lærer å være av verdi for helheten. Er vi glad i oss selv? Inntil vi ikke er det, hjelper vi ikke jorden fullt ut.
Selvsagt kan vi også hjelpe jorden ved å velge å leve mindre belastende, velge miljøvennlige produkter og resirkulere ressurser. Dette er også viktig.
Degraderingen av planeten er forårsaket av oss mennesker. Vi er den arten som har forandret vårt miljø så drastisk, og vi er den arten som kan forandre våre handlemåter og bygge den opp igjen. Det guddommelige og naturens skjulte krefter hjelper alltid til, men vi er dem som handler og får ting til å skje på det materielle plan. Det er opp til oss og vår frie vilje, ingen blander seg opp i våre valg. Vi kan forandre oss, og forurensingen forteller oss tydelig at vi må det hvis vi ikke skal utslette oss selv. Med vår frihet til å velge, kan vi velge å elske. Et slikt valg utvider oss ubegrenset, samtidig som det er den eneste måten å redde Jorden på.
Vår grådighet og våre forestillinger om verdien og virkeligheten av den materielle verden, og vårt valg til å bagatellisere eller overse verdien av den åndelige verden, har brakt i oss i dette uføret. Vi har lært oss stor kontroll over den materielle verden, og når vi ofrer den kunnskapen til å tjene den kjærligheten som er inne i oss, kan vi med sikkerhet redde jorden.”
Nature Sanctuary befinner seg i et lite skogholt i Findhorn, og er mesterlig skapt av innbyggerne der. Det er virkelig en helt magisk plass som er som en drøm å oppleve. I løpet av tiden min i Findhorn dro jeg dit så ofte jeg kunne.
Barn som leker i solnedgangen
Bilde fra min siste dag i Findhorn
Jeg og min kjære <3 Vi skal jo bygge oss et minst like magisk hus 😉
Gotisk dør skal vi jo også ha 🙂
Velkommen inn!
Inne
Vakkert mandala av utskårne steinheller 🙂
*slå seg ned*
Tegninger av devaene/naturåndene på stedet, disse fant jeg på veggen i keramikkverkstedet 🙂 Men synes de passet inn her.
Et stort bilde som jeg likte godt, den gamle mannen er en av oppstarterne av Findhorn, som kunne se og snakke med naturen og vesnene der. I midten sitter en klok alvekonge 😉 Anbefaler boken hans The Gentleman and the Faun.Og igjen; The Findhorn Garden Story!
Ruben mangler bare Gandalf- pipa si 😉
Hus og koselig hage
Føler du det er viktig at mennesker utvikler et dypere forhold til naturen? Er du villig til å gå ut av komfortsonen og utfordre egen virkelighetsforståelse?
Etter en reise gjennom the Highlands var vi endelig fremme i økolandsbyen Findhorn. Først og fremst må jeg nesten fortelle litt om dette stedet. Som mange vet er det jeg ånder og lever for relatert til økosamfunn og en naturnær livsstil og jeg har til nå besøkt og lært om en rekke forskjellige steder, noen av dem har jeg skrevet om her på bloggen tidligere.
En økolandsby er i simpleste definisjon en landsby som er økologisk, men sikter ofte til å være et selvstendig samfunn som prøver å støtte opp et sunt og bærekraftig levesett med tanke på miljøet. Et vanlig mål for mange økolansbyer er å bli grunnleggende selvforsynt med tanke på ting som energi, mat og velvære. Slik sett prøver de ofte å skape en samfunnsmodell og et levesett som vil gi løsninger på verdens økonomiske, miljømessige og helsemessige problemer.
Findhorn er et av verdens mest kjente økosamfunn, det er nok både fordi det er et av de aller første initiativene og et ganske spesielt sted. Det hele startet for 50 år siden i 1962 da 3 voksne mennesker slo seg ned i en liten campingvogn på nordkysten av Skottland. For å gjøre en lang historie kort, så gjorde disse folkene til tross for sin jordnærhet ganske spesielle ting. Èn kunne snakke direkte med Gud, hun andre kunne kommunisere med plantenes engler/ånder eller Devaer som hun kalte dem, mens han tredje var dyktig til å få ting gjort og følge intuisjonen. Sammen klarte disse tre å dyrke en svært oppsiktsvekkende hage ute på sanddynene hvor det ellers bare vokste buskas, og de produserte kjempestore grønnsaker som folk reiste langveisfra for å beskue. Hele historien er nedskrevet i en veldig inspirerende bok kallt “The Findhorn Garden Story”, som virkelig er anbefalt lesing! Det vil helt sikkert gi deg nye perspektiver og innsikter.
Siden har alt bare vokst, til å bli et relativt stort område som omfatter over 150 beboere og tilsammen 600 i hele området. Øko-aspektene er noe de har blitt mer bevisst på underveis med et stadig mer bærekraftig fokus. Findhorn har det laveste målte økologiske fotavtrykket i den vestlige industrialiserte verden. Innbyggerne har rundt 50% av det økologiske fotavtrykket til en gjennomsnittlig brite. Alt vann og avløp renses lokalt og effektivt i deres eget rensesystem, The Living Machine, og det meste av maten er selvdyrket, lokal og økologisk med et hovedsaklig vegetarisk kosthold. Økolandsbyen har fornybar energi i form av egne vindmøller og solcellepaneler som sørger for at det produseres mer energi enn det brukes.
En stor andel av husene er bygget etter økologiske og miljøvennlige prinsipper, og hittil finnes over 70 unike økohus der, mange kunstverdig bygget. De har eget pengesystem og byttesystem for en sikker verdiskapning og slik at ressursene holder seg i lokalsamfunnet, det gjør det også sikrere i tilfelle økonomiske krisetider. De fleste innbyggerne jobber i tilknytning til området, dedikert til å skape en bedre verden. De har mange kreative verksteder for kunst, håndtverk og musikk, samt at de er involvert i meningfullt arbeid som å gjenplante de vakre skotske skogene. Først og fremst så er de nok et senter for læring, utvikling og inspirasjon innenfor blant annet selvutvikling, kunst, økologi og bærekraft. Svært mange mennesker finner veien dit hvert år og lar seg imponere over dette spesielle, vakre og sjelfulle stedet skapt gjennom hardt arbeid og dedikasjon oppgjennom årene.
English Translation: Last autumn I went for a stay in Findhorn Ecovillage in Scotland. For 7 years I had been wanting to get there, so it was about time, allthough no need to hurry. Long have I felt the call to find new, more fullfilling, joyful and sustainable ways to live on this planet both for myself and for fellow human beings. Ecovillages are the closest thing so far to my visions for the future, and it’s popularity is growing around the world as we speak. Findhorn is one of the first established ecovillages with the most incredible history I’ve heard so far, lots can be said about this, but I recommend you do some research yourself or read the amazing book “the Findhorn Garden Story”. For me it was one of the projects around the world I just had to see with my own eyes, I’ve until now visited quite a few and still there’s some places which will bring parts to what I’m seaking answers to. What’s impressive about Findhorn is that it has the lowest ecological footprint measured in the western industrialised world, and it’s got all the package with ecological housing, renewable energy, waste water treatment, organically grown food and a thriving community with creativity, self devolpment, workshops, love and respect for nature and each other.
Dette er inngangsporten til den opprinnelige hagen, fin ikke sant?
Bilde fra hagen der det hele begynte, der det tidligere kun var forblåste sanddyner.
I begynnelsen bodde det tre voksne mennesker i den blå campingvognen
Se for dere det, at all vegetasjon som vises på disse bildene bare er sand og noen spredte karrige tornete busker!
Velkomstsenteret, flere deler av kurset var i den øverste etasjen der.
*hilse på de vakre plantene*
Nature Sanctuary! Favorittstedet mitt. Eget innlegg om det kommer snart.
Steinhus, jeg bodde i nabohuset
Hus av tre, med solcellepaneler
Åttekantet hus
Rekkehus
Noen nye hus med leiligheter som bygges opp
Et halmhus
Hus med drivhus, og en jordkjeller?
Hage
Baksiden av Universal Hall
Universal Hall… fine bygget
Mosaikk på mange av veiene
Inne
Døren
Englebarn; Inger Line, en bekjent som ville bli med på reisen, og Ruben
Reisefølget mitt, Paula, Ruben og Inger Line
Liten dam i en frodig hage
Stående stein og Universal Hall
Dette er Findhorn Foundation sitt bilde, men har alltid syntes det var så vakkert der i skumringen!
En dag vandret jeg ut til havet, så langt jeg kunne komme, gjennom en labyrint av buskas 😉 En kjempefin tur! Stoore bølger slo mot meg, vinden suste og havet sang.
En vandring rundt i økolandsbyen…
Det er flere som bygger husene sine selv
Dette huset het The Shire. Jeg fant også hus ved navn Middle Earth, Lothlorien og Rivendell 8)
Noen bilder av interiør i fellesbygninger. “Please respect the plants and their Space”
Glass- føniks
Oppetter trappene
En søyle i spisesalen, og et glassmaleri i et av meditasjonsrommene
Inne i butikken deres… Må også nevne at de også har en egen bruktbutikk der man kan ta med seg det man trenger, og kanskje levere noe om man vil!
Treskulptur
Fuschia og liljer rundt en inngang
Port
Fristende epler
Et byggverk i skogen under oppføring, ser lovende ut
Fluesopper!
Blomster og urter
Dette er de berømte runde husene bygget av gamle Whiskey- tønner! 🙂 Chrisante som jeg kjenner fra
før og som lenge har bodd i Findhorn viste meg rundt i økolandsbyen.
Koselig
Drivhus/vinterhage som binder to hus sammen
Hage som tilhører et av tønne- husene
Vakre roser!
The Living Machine, system som renser all kloakken og gråvannet deres, når det kommer ut på andre siden er vannet helt rent!
Følte med det samme for å legge ved et bilde av hvordan det så ut på området før, veldig nakent og hovedsaklig sand over alt
De dyrker mye mat nå, både utendørs og innendørs
Dam ved grønnsaksåkrene
Sigøynervogn 🙂
En filmsnutt fra den interessante serien Living in the future som her handler om Findhorn.
Findhorn har også et hotell/slott et lite stykke unna landsbyen som grenser mot en virkelig eventyrskog, som kommer i et innlegg for seg selv. Jeg skal også skrive mer om hva jeg gjorde i Findhorn utover å lære om strukturen og det bærekraftige. For dere som er interessert har jeg mange tidligere blogginnlegg om forskjellige økolandsbyer jeg har besøkt også, både i Norge og eller i Europa. Ta også gjerne en titt på vårt eget økoprosjekt, Natursamfunn!
Kunne du tenke deg å leve i en økolandsby, eller synes du det virker interessant? Kunne du tenke deg å besøke Findhorn selv?
Oktober 2012
Da er jeg hjemme igjen etter noen fantastiske og magiske høstuker i Skottland! Reisemålet mitt denne gang var økolandsbyen Findhorn langt i nord, et sted jeg hadde drømt om å besøke i 7 år, da jeg først hørte om det. Ironisk nok var det like etter å ha hatt en skikkelig rundreise i Skottland hvor jeg da befant meg 10 min fra økolandsbyen. Denne gangen ble det litt av en spontantur, selv om jeg på forhånd visste jeg skulle til Findhorn i år, for det begynte å demre for meg at løvet på trærne var i ferd med å bli ganske så gult og rødt og at tiden var inne. I hui og hast satte jeg i gang med å planlegge en liten reiserute med andre mystiskmagiske steder jeg ikke fikk sett sist, samt finne egnede Couchsurfere å overnatte hos, før vi la avgårde.
Vi ankom først den i mine øyne ganske så fine byen Edinburgh, hvor vi tilbrakte et par dager til å beskue endeløse flotte byggverk av stein, slott, grønne åser, kunstmuseer og et par små sjelfulle butikker. Edinburgh er nok den vakreste byen jeg har vært i, med et gammelt preg bestående av en stor mengde steinbygninger, mange av dem i gotisk stil som arkitekturnerden i meg liker godt, med innslag av grønne trær. Edinburgh har også bruktbutikker dedikert til veldedige formål på rekke og rad, så skulle gjerne hatt bedre tid til å titte innom dem 😉
Den siste kvelden der søke vi tilflukt fra plaskende regn i en kinosal for å se den fine eventyrfilmen Brave… Noe som var ganske så passende, da vi dagen etter reiste gjennom hele de grønne Highlands! Skoger, sletter, lyngheier, store trær, ruiner, slott, steinhytter, regn, tåke, sol, regn, regnbue, sol, regn! Og så…. Findhorn!
Om dere ikke liker gotisk arkitektur, slott, feer og grønne åser, anbefaler jeg å gå videre til neste blogg 😉 For her blir det bilderas. Jeg har forresten også mikset inn noen 7 år gamle bilder fra sist jeg var i Edinburgh, men de aller fleste er nye.
English translation: In late september I finally went to my dear Scotland again. I landed in Edinburgh, which might be my favorite city in the world so far. It still contains so much of the old, outstanding architecture, and I especially like the gothic style. Everything there consists of dark stone mixed with some greenery. There’s also interesting museums, art exhibitions and small flee shops all over the place. During my journey in Scotland I slept at other couchsurfers place, and it was totally perfect! 🙂
Edinburgh Castle, midt i byen, bildet tatt den kvelden vi ankom
Slottet
På vei opp til Edinburgh Castle
Kveldsstemning i Edinburghs gater
En vakker katedral
Fargerikt
Neste morgen
Et keltisk kors… det var på tide 😉
Fairy doors
Ahh, vakre gamle bøker på antikvitetsbutikk
Den fineste butikken, “Enchanted”! Er fortsatt litt trist for at jeg ikke fikk med en av de store feene hjem :p
Dette var utsikten fra rommet vi sov i, ganske flott! Her ble jeg vekket av soloppgangen.
Appelerende
Høøyt tårn = enkelt å finne veien hjem igjen 😉
Dette monumentet er så flott 🙂
På avstand
Et lite slott
Salisbury Crags og vulkanen Seat of Arthur, som er i Edinburgh
Seat of Arthur
Salisbury Crags
På det nasjonale kunstmuseet! Mye fint å se her, og gratis inngang. Bilde av Dunnottar Castle
Oberon og Titania
Forrige gang hang dette bildet der også. Bildene er fra Viktoriatiden, rundt 1850, og de er stoore. Så mange detaljer! Fantastisk arbeid, gjort av Sir Joseph Noel Paton <3 En kopi av bildet har jeg hjemme.
Flere detaljer
Hihi, denne sneglerytteren vises ikke i det store bildet, men er ganske morsom synes nå jeg.
Fin kledning.
Lokal eføyskog
Koselig lite steinhus
Tåååårn
Og enda ett…
Solen går ned…
The National Monument, merkelig sak på toppen av en ås jeg klatret opp på
Jeg skal fortløpende lage flere blogginnlegg om Findhorn, the Highlands og magiske eventyrskoger! ^^ Har vel hatt en pause fra blogg og bilder en god stund nå, men jeg har jo mye å dele 🙂
Har du vært i Skottland? Og i Edinburgh? Liker du gotisk arkitektur?
Jeg tenkte det var på tide å spre litt vinterglede blant dere, for hos oss er det nydelige og glitrende snølandskap om dagene, med klart vær som gjør det til en glede å være ute.
Tidlig en morgen sent i oktober våknet vi plutselig til den første snøen, noe som alltid får hjertet til å hoppe litt av barnlig glede. Rådyrfamilien tuslet rundt i hagen også, som den ofte gjør, men det var ikke bare det som fikk oss til å hive på oss litt varme klær og vandre ute i den nye hvite verdenen. Vi hadde nemlig avventet innhøstingen av visse ting i hagen fordi det enda ikke var modnet, deriblant en mengde plommer som fortsatt hang på trærne. Det var altså nå eller aldri, om vi skulle kunne hygge oss med plommer resten av vinteren.
Må si det føles litt uvant å høste ting fra en litt nedsnødd hage, men det gikk strålende å sanke inn de store mengdene sett bort fra litt forfrosne fingre etter noen timer. Pusen ville så klart også hjelpe til, det er ingen ting han liker bedre enn å sitte på skuldrene våre når vi gjør saker og ting 😉 De følgende dagene eller uken kan man heller si, ble det laget mengder av plommesyltetøy, plomme- smoothies, plommegrøt, plommekaker og jeg vet ikke hva!
Flere morgener nå har jeg blitt vekket av rådyr rett utenfor vinduet, og i dag av flere små nydelige blåmeiser, det er såå koselig! I hagen står et tre pyntet med lys, og i stua står et lite grantre i potte som ville bli med meg inn, klar til å dekoreres med små sopper og eikenøtter 😉 Så da må jeg bare benytte anledningen til å ønske dere en gledelig jul- og solværfeiring! Måtte lysere tider komme både i natur og menneskehjerter <3
English translation: In our corner of the world, white soft glittering snow are covering the landscape, just as I like it at this time of the year. Snow arrived already in late october this year, so we had to hurry to save the last of the autumn harvest which was not yet totally ripe. Among this was lots and lots of plums, which we picked and then spent many days trying to preserve it all through winter. Luckily we don’t lack creativity on the kitchen. Earlier year we also have had apples and all the common berry bushes, not to mention all kinds of forest berries, so delicious all of it! Our cat and the deers are happy to accompany us 😀Wishing you all a blessed and enchanted yule and winter solstice with these wintery pictures!
Rådyrmoren på vei oppover i hagen 🙂
Se så søt, øyenbryn og det hele 😉
Mennene i mitt liv <3
*prrrrrrr*
De er virkelig verdens fineste! Kan man bli mer heldig? Jeg tror ikke det…
Virvle med kappe må alltid til
*folde seg sammen som en flaggermus*
Ruben som sanker plommer
Dukkestuen, nå sykkelskur
Dette er bare en liten prosent av alle plommene 😉
Utenfor vinduet… ja, det er ofte frost på rutene våre, og ja, det er ofte kaldt 😉 Rådyrhannen med gevir står forresten så nært vinduet at han ikke synes på bildene, hehe
Rådyrkalven begynner å få gevir han også ^^
Fine <3
Den vakre vintersolen
Vår nesnødde bil
Eiketreet hadde ikke rukket å slippe bladene sine
Fra høst til vinter 🙂 Vakkert! *ta frem skiene*
Og til slutt… Noen la kanskje merke til at jeg og min kjære nylig var på et to siders intervju med VG helg angående Natursamfunn- prosjektet vårt? 🙂 Fullt intervju kan leser her! Har merkelig nok blitt kontaktet av VG tre ganger i høst, først når bloggen min ble anbefalt på hovedsiden deres, andre gang da de trengte folk å intervjue angående naturlig livsstil, og tredje gangen nå i helgemagasinet. Men holder fortsatt lav profil, hehe.
Har det kommet snø der du bor?
Har du møtt på mange rådyr i løpet av livet?
Gleder du deg over juletiden?
Det er vel ingen hemmelighet at jeg er en stor Tolkien- fan, så det var så absolutt en prioritet for meg å komme meg på midnattspremieren til Hobbiten. I tillegg var jeg den første til å kjøpe billetter 😉 (Denne gangen slapp jeg å ligge 5 døgn i kø.) Så da var det bare å vente og glede seg. Angående Hobbiten så er ikke den boken hellig for meg, da Silmarillion og Ringenes Herre står mitt hjerte nærmest, så jeg tenkte på forhånd at jeg ikke ville ta endringer så tungt og heller kose meg med filmen. Jeg var positivt innstilt til å ta med de mer utarbeidede og voksne prinsippene vi finner i Ringenes Herre, der feks alvene og deres kultur er langt mer utviklet.
Dersom du enda ikke har sett filmen anbefaler jeg å stoppe å lese her!
Filmen hadde en episk åpning med slaget om Erebor, der vi fikk sett mer av dvergekulturen, og ikke minst det storslagne øyeblikket der Thranduil kommer ridende på sitt majestetiske hjortedyr! Endelig var vi i Hobbitun igjen, et gledelig gjensyn og en hjemlig følelse av Midgard fullt av emeraldgrønt og varme, lune og gyldne farger. Jeg synes de har klart å skape en formidabel Bilbo, og jeg må si alt gikk temmelig bra frem til de tre trollene, selv om den scenen også var helt grei. Angående Radagast så var han alltid en av favorittkarakterene mine i bøkene (ja, jeg har vært en flittig leser av alskens tilleggsmateriale), og da jeg så ham i traileren må jeg innrømme at jeg ble en smule bekymret. Men i filmen synes jeg han er en godt utarbeidet karakter og det føles virkelig som om han praktisk talt er i ett med naturen, det eneste jeg savner er en spiss på hatten og at vi får se de sanne kreftene hans (han er jo en maia, og mester innen shapeshifting).
Så kommer Azog og vargerytterne da, noe som for min del ble en unødvendig ekstra actionsekvens og en uelegant overgang til Kløvendal. Kløvendal igjen var storslått, magisk og vakkert som vanlig, kunne bare scenene der med Elrond og alvene vart enda lengre (i boken tilbringer reisefølget 14 dager der, ikke bare en kort natt)! Det Hvite Rådet var også en flott scene, jeg likte godt samspillet mellom Galadriel og Gandalf, noen av de eldste sjelene i Midgard. Er spent på hvordan dette tilleggsmaterialet utarter seg. Hva som skjedde i filmen etter det har jeg ikke så mye å si om, slossescenene engasjerte meg ikke så veldig og det ble litt for mye av det gode, jeg liker egentlig ikke at Peter Jackson tolker “goblins” some en ny rase i stedet for å bare være moria- orker. Men scenen med Gollum var jo som alltid fascinerende, og ørnene på slutten var utrolig flotte, det samme med landskapene. Det er jo så mye fantastisk natur i New Zealand, så det er absolutt en riktig lokasjon for Midgard, føler imidlertid ofte at landskapene som filmes ser litt avskogede ut, noe som er merkelig da Midgard ikke akkurat er fullt av beitende sauer. Musikken er storslagen som vanlig, dvergetemaet er flott, men skulle gjerne vært mer fornyet utover det, selv om det greit å ta med seg noen av de gamle temaene. Alt i alt er jeg dog ganske fornøyd, så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente til de neste filmene! Er en del mer som kan gå galt der 😉
English Translation: So I went to the Hobbit midnight premiere last week, in fact I was the first to get the tickets, and of course we had to dress up just a little! 😉 It was wonderful to return to Middle Earth again through this movie. What I loved the most about it in cronological order and quite obviously was the Shire, the Erebor scene and Thranduil riding the irish elk, Radagst the Brown, BilboGandalfElrond, Rivendell, White Counsil and then the eagles. I must say I was quite pleased, probably more things can go wrong in the next movie, but I’ve decided to have a relaxed attitude towards the Hobbit films since I’m really more of a Silmarillion and LotR person 😉
Noen bilder fra midtnattspremieren 🙂 Vi dro sammen med fine Marina Aurora og hennes kjære. Og var nok de eneste som hadde kledd oss opp litt. Absolutt en superkoselig kveld/natt!
Marina Aurora, Ruben og meg… Vi måtte dessverre bruke blitz på alle bildene, noe jeg ellers unngår 😉
<3
En engasjerende samtale
Min kjære med identisk Legolas- frisyre… selv om jeg hadde veldig hastverk med å lage den. Jeg hadde en av Arwens frisyrer som ble fikset på vei til kinoen ;pAlveørene måtte ligge igjen hjemme, var nødt til å gjøre alt ganske enkelt denne gang, men kommer nok sterkere tilbake.
Er så glad i kapper… Har alltid ønsket jeg kunne hatt mot til å sprade rundt i det når som helst.
En stk lykkelig alv
Fin 🙂
“Selvportrett av 3” 😉
Klar for overnatting på hytta i 4- tiden på natta 🙂 Slikt som skjer når man bor 1 time fra kinoen.
Noen har hatt en fin kveld 😉
Og helt til slutt, så ønsker jeg dere et vakkert og oppløftende vintersolverv i morgen,med mange nye innsikter! <3 Mange har ventet lenge på denne dagen og denne tiden 😉
Har du noen planer for morgendagen?
Og liker du Tolkiens verker? Hva med filmene? Har du sett Hobbiten enda, og så fall, hva synes du?
For en tid tilbake hadde jeg storslått besøk av gamle venner, og det ble en koselig og minneverdig helg. Og som vanlig en masse lek med matlaging. I tillegg til middager ble det laget både smoothier, rødbetchips, raw blåbærpai, gresskarpai og røstede gresskarkjerner. Så jeg tenkte jeg kunne benytte anledningen til å meddele dere en oppskrift, noe jeg gjerne skulle gjort oftere!
Jeg eksperimenterer med så mye nytt hele tiden og det gjør det vanskelig å dele oppskrifter med andre på en nøyaktig måte, denne er imidlertid så utrolig rask og enkel å lage med mål som er enkle å huske.
I høst lagde jeg så mye forskjellig av blåbær, pga de store mengdene jeg plukket, men denne kaken var en slager 😉 Jeg ønsket ikke å ødelegge alle de fantastiske næringsstoffene i blåbærene ved å varmebehandle dem, og jeg er generelt veldig glad i raw kaker… Dersom du imidlertid ikke liker kakedeig eller ostekaker er det kanskje ikke noe for deg. Den forrige rå kaken jeg lagde smakte forresten nesten helt som brownies!
Oppskrift på raw blåbærpai
Kakebunn:
4 dl mandler eller andre nøtter
6 dadler
1-2 ss kokosolje
Stevia etter smak
En liten klype havsalt
Fyll:
7 dl blåbær
4 dl Cashewnøtter (helst bløtlagte i noen timer)
Stevia etter smak, evt sukrin eller annen ønsket søtning
2 ss kakao
Evt litt psyllium eller lecithin for å gjøre den mer stiv
Litt kanel eller vanilje om du vil
Kjør mandler i food- processoren og tilsett resten av ingrediensene til bunnen. Kna den utover paiformen.
Så har jeg jeg mesteparten av blåbærene i blenderen, tilsetter cashewnøttene og resten av ingrediensene, før jeg heller det i paiformen. Deretter ordner jeg et lag med blåbær på toppen av kaken. Sett den en halvtime i kjøleskapet slik at den stivner litt, før den er klar til å nytes!
English translation: I got a visit from old friends and we made lots of tasty food. I included one of the recipes, whcih I came up with while picking loads and loads of blueberries in the woods around here. Should I bother translating the recipe?
Raw blueberry Pie: Crust: 3 cups almonds, 6 dates, 1/4 tsp sea sal, 2tbs cocos oil, stevia… For Filling: 5 Cups blueberries, 2 cups of cashews, stevia sweetening and a few tbs of raw cacao. Make the dough in a food processor and press into pie form. Blend the other ingredients and pour on the crust, then refrigerate before eating. Decorate the top with fresh blueberries and enjoy, it’s delicious! 🙂
Bunnen og fyllet ferdig laget, kaken blir knall lilla!
Ferdig kake, har ikke så bra bilder av den, men poenget kommer vel frem 🙂
Fast og fin 🙂
Et fint lite knudrete minigresskar 🙂
Klar for kakespisingog te
Middag på gang
Her er gresskarpaien. Den er sukkerfri, melkefri og glutenfri! Det er nok derfor den ser litt uvanlig ut. Men den ble god! Den ble bittelitt brun på kantene, men det skjer lett med nøttebunner, og vi hadde litt hastverk med å få den ferdig kan man si 😉Serverte den med en slags krem.
Vi fikk fatt i noen slike… knallbongbonger er det vel de heter, og endte opp med noen kloke visdomsord og kroner på hodet 😉 Kan vi si det var en forsinket bursdagsfeiring?
Vi gikk en fin tur i nærområdet, før novembersolen gikk ned: Gunhild, treet og sola <3
En fin gjeng!
Snøhjerte! Snøen som kom tidligere var i ferd med å forsvinne helt…
Det siste solglimtet… vi bor der borte *peke på*Dere skal forresten slippe mer høstfarger her inne fra nå av 😉
Denne mystiske og sjelfulle høstdagen dekket av kald frostrøyk og et lett lag av årets første snø bærer kjente navn som Samhain eller Halloween. Det var en dag helt alene med mine egne tanker, og en hvit pus stadig ved min side, noe som gjør godt for mitt reflekterende sinn. Jeg malte meg litt i ansiktet for å bedre resonnere med de nakne greinene og skye vesnene som lurker rundt i hagen min, og tuslet ut slik jeg ofte gjør. Senere på kvelden endte jeg opp med en bitteliten fotoserie i halvmørket, er ikke så ofte jeg står foran kameraet egentlig, spesielt ikke planlagt. Men litt morsomt var det nå.
Link til fjorårets Samhain med det magiske eiketreet.
English translation: Samhain is such a mystical and enchanting day full of this cold, naked, soulful athmosphere… A time of letting go and looking within. The day was spent alone with my cat, a time of contemplation and insight. I changed my appearance to unite with the naked branches and the shy creatures in my garden, and when I got back home I did this small photoshoot inside my half dark house 😉
Utenfor inngangen
Min kjære pus <3
*inspisere kameraet*
Diverse krystaller, noen funnet selv i fjell og huler
Min pus ser og hører mye
Snirklet til ansiktet mitt… det skjedde i full fart og uten plan 😛
Min indre verden
Livets tre
Med kappe
Jeg har en helt ufattelig sosial katt, han er stort sett alltid rundt meg, og favorittstedet hans er fortsatt på skulderen min, akkurat som da han var liten kattunge 😉 Åeewwhh, pusekjærlighet! Her hilser vi på min kjære som ikke fikk delt kvelden med ossmen som fikk hilst på likevel!
Nå reiser jeg til nærmeste by for å dra på midnattspremieren til Hobbiten… Iført kappe og alveører 😉 Gleder meg som en unge! *fnis*
Noen flere som ser frem til dette?
Gjorde du noe spesielt ut av Samhain/Halloween/Allehelgensaften dette året?
Høsten var kort dette året, det var nesten så vidt jeg så noe til den. Jeg reiste jo vekk fra den en tid for å oppholde meg i mitt andre hjem, Skottland 😉 Og der var det fremdeles grønt som bare det. Da jeg kom hjem igjen hadde de fleste bladene allerede falt av trærne. Akk ja, hvem skulle vel ikke ønske seg lengre høst og vår? Det kunne jo egentlig gjerne gått litt på bekostning av vintermånedene, så årstidene ble mer jevnt fordelt 😉 Det har ikke noe med å ikke like vinter og snø å gjøre, vel og merke, for jeg kan være litt av et vinterbarn til tider.
Ellers er det fantastisk å bo slik omringet av masse løvtrær, spesielt lønnetrær, som står meg ganske nær 🙂 Finnes det trær her i nord med en mer fargerik høstdrakt? Måtte de vokse seg store og flotte! Hagen vår ble fyllt med ufattelige mengder med løv, men så må jeg si det er bedre å bruke en del dager på å rake løv enn å dra på treningssentre, dessuten kan man jo hoppe i det! I tillegg fortsatte frukt, grønnsaker og bær å modnes utover høsten, noe som gledet oss helt til første dag med snø. Ellers var det utrolige mengder med store, fyldige blåbær og tyttebær her i år, så den tiden jeg kunne avse ble flittig tilbrakt i skogen med skinnsekk og bærplukker av tre.
Veien fra hagen, med en bitteliten boble
Løvet hadde såvidt begynt å falle
Høstsol og seljetre
Slengdisse og pus
Eplene modnes
Massemasse plommer
Utsikten fra huset
Høstlig utsikt mot der vi bor
Vakre høsten 🙂
Snøkledde fjell i det fjerne
Neset
Blåbærskog
Fine knuskkjuker
Denne var ganske stor, men tidligere i høst fant jeg en mange ganger så stor en som jeg drasset med meg ned fra fjellet 😉
Min flotte kjæreste og samboer <3
*gynge på grein*
Min kjære, som dyttet meg ned i løvet ;P
I løpet av de aller siste høstdagene kom også fineste Kama Sofie på besøk langveis fra. Det var en superkoselig helg <3 Måtte våre stier krysses snart igjen!
Trærne ved sjøkanten nedenfor huset
Pus, Kama og Ruben
Kama og pusen 🙂
Kunne du ønske en lengre høst (med farger og det hele)?
Vil du ha mange trær i hagen, selv om det betyr å måtte rake litt løv?
10 Comments