Voice of Nature

Jeg tenker å avrunde beretningene mine fra Skottland med dette innlegget, alså med erketypiske skotske slottsruiner, grønne landskap og klipper mot havet! Noen slott rakk jeg jo å få sett, selv om det kan telles som få i forhold til forrige reise. Det er litt vanskelig å ikke fascinere seg for slott, men jeg må nesten analysere mitt indre litt for å finne et godt svar på hvorfor. Slott representerer jo i utgangspunktet noe jeg aldeles ikke har troen på, sentralisert makt og føydalsystemer, slott manifesteres vel når alt kommer til alt ut fra frykt og angst 😉 I en virkelig høykultur ville ikke slikt hatt en naturlig plass. Jeg assosierer ikke fremskritt og å nå høyt eller lavt med teknologisk og materiell utvikling, men med psykologisk og åndelig utvikling, og sånn sett tror jeg nok det har stått bedre til med menneskeheten i visse tidligere tider. Derav den nostalgiske og lengtende delen av meg som tydeligvis ser ut til å tilfredsstilles av mosegrodde ruiner, kanskje også fordi vi trenger å bli minnet på våre store mesterverks forgjengelighet.

Det første vi reiste innom var Dirleton Castle, et slott fra tidlig middelalder som nå står i ruiner etter tidligere harde kamper for å bevare Skottlands uavhengighet fra England. Det hadde en gang en imponerende vollgrav og mange tårn, men nå ligner det nokså mye på mange av de andre ruinene i Skottland… som er et land der man får følelsen av at det er et slott på hver topp 😉 I sterk kontrast til Norge, der imponerende ruiner av flott steinarbeid er et sjeldent skue.

Ferden gikk videre mot kysten, der landskapet endte stupbratt ned mot havet slik som det ofte gjør rundtom i Storbritannia. På veien til det neste slottet oppdaget vi en utrolig merkelig liten øy et stykke fra land, en spesiell klippeformasjon som bare steg rett opp av havet. I tillegg skimtet jeg en svermende sky av grått og hvitt rundt hele øya, som jeg snart la merke til at dekket hele overflaten med hvite fugler som et lag av nysnø. I ettertid fant jeg ut at stedet kalles for The Bass Rock, består av vulkansk stein og huser ufattelig nok over 150 000 sjøfugler med navn “gannets”/havsuler! Tydeligvis den største samlede kolonien i verden, så det er virkelig et imponerende syn som nesten ser litt uvirkelig ut. Da er det kanskje ikke så rart at mange forfattere har hentet inspirasjon fra stedet til sine egne historier 😉

På land like ved Bass Rock ligger Tantallon Castle, en festning fra 14- tallet som nå står i ruiner. Det består av en stor vegg som vender mot fastlandet, og tre andre sider som går vertikalt ned mot havet, altså ganske så beskyttet 😉

English translation:
So this is the end of my Scotland travel. Thank you for following my journey around this old and enchanting country! Perhaps one day I will also post some of the amazing memories from my first journey 🙂
The last days in Scotland were spent visiting old ruins, castles, villages and green nature. I’m quite fascinated by castles, because of all the great stone work covered with soft moss, epic adventures, fairytales and the like… On the other side, castles represent centralized power and feudalism and therefore opposes some of my deepest values 😉 But allthough castles is a thing of the past, hopefully beautiful stone buildings with towers are not!

In Scotland you get the feeling there are or were castles and ruins on every height, while in Norway they are a rare sight indeed. The first one we visited this day were Dirleton Castle, which were in ruins due to Scotlands fights for indepence from England in earlier ages. On our way to the next castle, we discovered a strange cliff like island rising up from the sea. It was surrounded by a swarm like millions of insects, but it turned out to be hundreds of thousands of white birds called gannets flying around or covering the surface of the island like a layer of fresh snow. It’s the largest colony of these kind of sea birds in the world, a quite impressive sight looking slightly surreal. Apparently this volcanic island named Bass Rock has inspired many stories and tales during the years. On the main land nearby located on steep cliffs and built with local red rock lies Tantallon Castle, outlooking the sea in the direction of Norway, where I soon after had to go.

Mange duer bodde her

Et tårn vi reiste innom

Duehuset ved Dirleton Castle, som huset flere tusen duer!

Alle de små nisjene var hjem til duer

Ruiner

Dirleton Castle

Utsikt

I hvelvene, på vei ned til en creepy fangekjeller

I vinduet

Kunne nesten ikke dra fra Skottland uten å posere litt 😉

Slottshagen var ganske fin

Typiske skotske rekkehus ^^

Koselig

Bass Rock, kameraet mitt kunne ikke prestere noe bedre bilder dessverre..

Alt det hvite er tett i tett med fugler, det kommer ikke så tydelig frem hverken dem eller den store grå svermen rundt øya

Tantallon Castle og Bass Rock

Klipper ^^

Ikke helt Cliffs of Moher, men flotte uansett

Farvel til slottet og til Skottland for denne gang!

Håper dere har satt pris på å bli med litt på reisen min! 😉

Liker dere slott?

En av de fineste sangene jeg vet om, til dere 🙂

Vi reiste sørover i Skottland igjen, og møtte Rob Wildwood som gjerne ville ta oss med til noen flotte steder. Han skriver blant annet en bok om magiske steder i Storbritannia, og har reist og sett mye, så det var en glede å bli invitert med på tur 🙂 Vi hadde slik en fortryllende dag på grønne skjulte steder, som sent vil glemmes. Roslin Glen var et av dem, en grønn liten oase der noe av den sentrale handlingen i DaVinci-koden foregikk, der det ble sagt at stedet var et av knutepunktene for Jordens kraftlinjer. En sterk og god energi var det i alle fall der, frodig og magisk med store gamle trær, løvskoger, elvedaler, merkelige huler og skjulte ruiner og slott. I et bratt terreng på den andre siden av elven var til og med en hule kalt Wallace’s cave, der det blir hevdet at William Wallace en gang skjulte seg. Men det mest imponerende var selvsagt trærne!

Jeg vet jeg poster mye trær her på bloggen, og en masse i det siste ettersom mange trær har fått bli så store og gamle i Skottland. Men jeg har ikke ord for hvor mye jeg elsker og ærer disse vesnene. Jeg skylder dem livet mitt, og deres visdom og styrke har rørt meg dypt. Jeg er dypt dedikert til å spre deres ord og inspirere andre til å verdsette og finne glede over trærnes skjulte verden, noe som er en av grunnene til at jeg holder denne bloggen oppe og går 🙂 Man kan vel kalle meg en stolt treklemmer, men jeg har nå et inntrykk av at de fleste på et eller annet vis verdsetter trær og gjerne vil ha dem her. Imidlertid er det ikke så mange gjør en innsats for å bevare eller skape optimale livsvilkår for dem, derfor er det sjelden vi får se dem i sin virkelige storhet og skjønnhet. Både industri, utbygging og kapitalisme står bak dette, men også makt og religion har spilt en stor rolle i det hele, å holde oss adskilt fra naturens verden der de store trærne er et sentralt bindeledd ved at de blant annet gir oss forbindelse med Kilden og vår egen indre visdom og lærer oss å være mer i kontakt med oss selv, naturen og universet på en autentisk måte. Så en av mine prioriteter her i livet er å spille en rolle i å skape store, mangfoldige skoger og lunder her til lands.

English translation: We travelled back to the south, and met Rob Wildwood which was so kind and took us for a journey around some really magical places, it was such a wonderful day. The first place were Roslin Glen, a green oasis with such an enchanting energy! Consisting of a river valley, broadleaved trees, strange caves and hidded ruins and castles… even “Wallace’s cave” was to be found there, but for me clearly the most impressive were the big old trees. It is so nice to see that the scottish people still have this connection to the trees, like bringing them many beautiful gifts.

Those reading this blog will notice I post a lot of trees. There are no words to describe how much I love these creatures. I owe them my life, and their wisdom and strength have touched the core of my being. I am deeply dedicated to spreading their words and teachings and to inspire others to find this deep joy and peace which the trees and the natural words gifts us if we are willing to see through the veil.
One could call me a proud treehugger, but really I think that most people appreciate trees. However not many do any effort in bringing the big old trees and forests back, therefore we do not often see the natural world in it’s true form and glory. Both industry, city development and capitalism is behind this, but also the struggle for power and religion has played it’s part in keeping us parted from the natural world where the big trees are such an important gateway even to the deeper spiritual realms and our inner wisdom, teaching us to get in touch with ourselves, nature and the universe in a true and authentic way. So one of my priorities in life really is to help create big, diverse and beautiful forests and groves <3

Dette bildet av meg er tatt av Rob Wildwood

Dette er mange hundre år gamle kastanjetrær 🙂

Nydelige treet <3

Oss under treet

I Skottland er det fortsatt nokså vanlig å gi gaver/ofre til trærne. Flere små blomstre var nylig lagt rundt
om på trestammen, og mange små skatter hang rundt om på trærne.

En liten verden for seg selv der oppe…

Kronglemosegrener

Her kan man skimte Wallace’s cave

Cave of Wallace

Det var massevis av forskjellige huler i de bratte bergveggene

Stoooore skogsneller

Vandring langs elven

Neimen, hvem har vi her?

Så oppdaget vi denne gamle slottsruinen!

*tusle over broen*

Temmelig høyt ned! *tusle på kanten for å ta bilde*

Finfine løvskogen! Den hadde til og med begynt å få høstfarger, men det kommer ikke så godt frem på bilder

På vei ut fra mystisk inngang

*utforske*

Flotte gamle barlindtrær! 🙂

En liten steinbenk

*tusle videre*

Så kom vi frem til Roslin Chapel, som var under oppussing

Hadde ikke tid til å gå inn denne gangen, men det er nokså spesielt interiør der så anbefaler å ta turen 😉

Har du et forhold til trær?
Kunne du tenke deg å gjenskape de gamle skogene?