Favorittprogrammet mitt på tv er Der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Selv om jeg ikke har tv og heller ikke pleier å se på nett- tv, har jeg likevel prøvd å få med meg akkurat dette i løpet av alle disse årene 😉 Et av de tidlige programmene som gjorde inntrykk på meg, var dette:
Hunde-Per i gammen:
“For femten år sidan byrja Per Sørflaten eit nytt liv. Han ville ikkje vere slave av klokka og maskinen lenger. I staden søkte han fred og fridom i villmarka på Laksfjordvidda i Finnmark. Her lever han i eit hus som er noko midt mellom ein gamme og eit vikinghus, og sjølv om han har ei fortid som kraftverksmaskinist, har han ikkje innlagt elektrisitet, ikkje vatn heller.”
Selv om han har en fascinerende personlighet og sikkert er et flott menneske, så er jeg personlig mest interessert i arkitekturen og kommer her til å fokusere på tekst og bilder med dette i fokus. Huset er altså bygget for å være en kombinasjon av gamme og vikinghus. Han forteller at det er lunt og godt der inne, og at han kun trenger å fyre sparsomt. Husk at dette er omtrent så langt nord i Norge man kan komme! Huset består av et rammeverk, som er dekket av en slags takpapp/membran, og så dekket med 60 cm torv. Det er totalt mellom 70 og 80 kvadratmeter stort, men veggene skråner øverst for å holde på torven. I tillegg til huset har han en lavvo og en sauna. Og et hellig tre 😉 Han leser også helt enormt mange bøker! Og prøver å leve ganske selvforsynt.
Gammer forbindes i dag først og fremst med samer, men denne typen bolig har vært benyttet over hele landet, helt siden de første menneskene kom hit og frem til historisk tid. I tidligere tider, og faktisk helt fem til siste krig, bodde deler av folket i Finnmark i gammer. Dette var gjerne litt større gammer, ofte med eget rom til husdyrene.
Det er jo en mengde gammer i Norge, men ikke alle er like komfortable å oppholde seg i over lengre tid. Jeg liker å se eksempler på litt moderniserte gammer, så vet du om noen er det bare å rope ut! 😉 Selv kunne jeg godt tenke meg å bo i noe lignende, i alle fall i noen år. For eksempel som et midlertidig husvære som man kan bo i mens man bygger sitt eget halmhus, og senere kan bruke som gjestehytte.
Med tanke på anledningen har jeg tatt meg bryet med å se programmet igjen og ta noen skjermbilder, som du kan se nedenfor.
Her er noen linker om hvordan å bygge sin egen gamme: Her, her og her
English translation: Here in Norway we have a tv program named Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, which means Where nobody would believe that anyone could live… hehe! Doesn’t that sound wonderful? It’s the only thing on tv I’ve cared to watch during the last 12 years. It’s so amusing with norwegians living in weird ways, and the population think so too… so this series is one of the most seen on television ever ^^
This is a blog entry about living in norse earth shelters. It’s an old tradition here in Norway ever since people first started settling here, even though it is often assosiated with the saami people nowadays. This earthen home is located in the most norhern area of Norway. A man, Per Sørflaten lives here with his dog and have done so for some decades. He built it as a combination of viking and saami houses. He lives without electrisity and most modern convenienses. He also reads tons of books, and aims for self sufficiency. In a link above you might be able to see a documentary about this man and his home, but I suppose it’s only available for norwegians. Anyways I took the time to take some screenshots for those of you not able to watch it 🙂
Torvhytte med vakker geitrams
I vakre og ville omgivelser
Under byggeprosessen
Torven er i ferd med å påføres
Rustikt interiør
Mye rein og andre dyr i området rundt
Kunne du tenke deg å bo i en gamme? Vet du om noen fine gammer?
Nå kan jeg driste meg til å si at våren definitivt er i anmarsj. Det meste av snøen er forsvunnet, i hagen titter snøklokker og krokuser frem, og grønne vekster har begynt å spire. Spredte løvetann og en mengde hestehover er funnet. Fuglene kvitrer lystig overalt rundt meg. Det er tid for å gjøre klar hagen og så frø. Og det er tid for å jobbe i skogen, tynne ut og lage ved. Det er noen vakre dager. Men livet byr også på sine mange utfordringer og sykdom. Da er det bra jeg er uendelig sta.
Jeg ønsker alle mine blogglesere en fantastisk påsketid! Håper dere får tid til å nyte naturen og det gryende livet rundt dere. Og skulle det likevel komme lessende ned litt snø, så håper jeg dere får hatt det litt gøy med den mens det varer 😉
Her kommer noen mer eller mindre passende bilder fra i år og i fjor. Alle er mobilbilder, jeg har akkurat lagt over alle bildene på pc’en, ettersom telefonen min ble ødelagt. Jeg kan uansett love langt bedre bildekvalitet i fremtiden, men disse har da sin sjarm de også, eller hva?
English translation: Spring is on our footstep! The spring flowers are really sneaking up on us now. Even though it occasionally keeps snowing, the sun and warmth is never far away. Anyways I keep warm enough, since I work a lot in the forest these days, thinning the woods and making a huge storage of firewood. No more freezing, and very self sufficient on heating our house at least. I’m kind of fighting off some very invasive trees that don’t really belong here in Norway. Other than that, here’s some random pictures taken this and last spring:
tNoen dager vil man bare ha på skogsprinsesseklær
Utsikt fra ørnehaugen, dette er like ved der vi bor og vi drar ofte opp dit. Her kan vi nesten alltid se ørner sirkle over oss! Det er 1-2 måneder uten sol hos oss på vinteren, men på denne haugen er det nesten alltid sol, så vi kan fylle på d-vitaminlagrene.
Fine myke skyer
Regnbuerefleksjoner
Jeg lot meg inspirere av piratfilmer
Yarr!
Jeg har ved på hjernen disse dagene. På den ene siden er jeg en treklemmende skogsalv, på den andre siden er jeg ute med motorsag og massakrerer trær om dagene. Typisk meg. Men sånn er livet, jeg vil ha en fin og velfungerende skog og det er noe jeg alltid setter høyest, store trær og et mangfold! I tillegg trenger jeg både ved og byggematerialer, og utrolig nok er det mulig å få begge deler. Så i mine øyne er jeg ikke hypokratisk. Jeg elsker å jobbe med planter og trær så utrolig mye, så lenge det er på en måte som passer for meg.
Noen ganger er det fint å bare være i skogen og nyte, uten å prestere.
Hestehov!
Gammelt hus med kronglete trepynt
Gamle hus og fine trær
Våren kommer for fullt
Jeg har fått besøk av min lillebor både i fjor og i år! Jeg er så heldig som har ham.
Disse i skogen
Ruben ga meg god fart <3
En vårfoss!
Fant en søt liten dør inn til en hemmelig hage
*snike seg til å titte*
Her fant jeg et mylder av disse blålilla skjønnhetene
Har du noen planer for påsken? Er våren kommet dit du bor?
Nå som det for mange er tid for å forberede seg til årets vikingsesong, tenkte jeg det kunne passe godt å poste noen bilder fra i fjor. Nok et år ble det arrangert vikingmarked på Leikvin, på slutten av mai. Ettersom det er i nærheten av der jeg bor er det nærmest en selvfølge å ta turen dit. Atmosfæren og stemningen er så flott og fortryllende og jeg er oppriktig glad for at flere liker å ta vare på og leve ut de gamle tidene.
På sett og vis kunne jeg gjerne tenke meg å ta mer del i det selv, jeg har jo besøkt vikingmarkeder i en lang årrekke, før jeg kjente andre som i det hele tatt interesserte seg for slikt. Men grunnet hyppig flytting og diverse andre faktorer har jeg aldri involvert meg i noe vikinglag. Vi har riktignok et lite selvlaget middelaldertelt, men nå har jeg fått mer og mer lyst til å sy et vikingtelt. Er dog litt usikker på hvilken type jeg har lyst til å gå for. Målet er å få det ferdig innen neste års sesong, men nå har jeg så mye annet å styre med.
På fjorårets marked i Sunndalen hadde vi kun mulighet til å dra innom noen timer en av dagene, en mild og behagelig overskyet søndag. Jeg er glad vi fikk dratt, da det var det eneste vikingrelaterte jeg gjorde i fjor…. sånn utenom å sy et par vikingkjoler, og se på Vikings- serien (som jeg faktisk liker ganske godt). For ikke å glemme Sunnmøre Middelalderfestival som på mange måter var vel så mye et vikingmarked. Må innrømme at jeg har enda færre ambisiøse planer for i år.
Har forresten laget en ny kategori der jeg har sortert inn relevante tidligere innlegg her på bloggen: viking og middelalder
English translation: Yet again there was time for the yearly viking marked in the fjord where I live. I love that things like this exists and that people are honoring their pasts, the old skills and wisdom that once was. I also love to take part in it and it’s been one of my main interests all my life. My next goal is to actually make a viking tent so that I can be there for days. Here’s some pictures from last year, in the end of may, we only got to be there one of the days because of much else going on in life, so I’m really happy I got to be there at all 🙂
Vakre vikingleiren
Boder
Kommer ikke over hvor vakkert plantefarging er!
Trubadurer var det også å finne
Områdets majestetiske fossefall
En hund som faktisk oppførte seg fint
Stort almetre <3
Bueskyting hører også med
Jeg har modifisert dette antrekket litt siden sist… overkjolen går nesten ned til bakken bak, men er mer praktisk foran.
Koselig!
Eva og Martin ble også med. Fine! 🙂
Vikingfamilie <3
Og en flott vikingkvinne
Keramikk er alltid bra
Sunndalen
Morsomme røtter
Vandring i rhododendronhagen like ved markedet. Nydelig sted!
Håper å se noen av dere på Leikvin til våren 🙂 Det er et fantastisk sted å starte årets vikingsesong!
Var du på noen vikingmarkeder i fjor? Skal du på noen i år?
Forrige vinter var sannsynligvis den merkeligste vinteren jeg noen gang har opplevd. Etter kun noen dager med snø, viste den seg aldri mer. Det er forsåvidt ikke helt nytt for meg, da jeg også bodde på sørvestlandet i noen år, hvor hele vinteren var fyllt med vind og regn og ingen snø. Fjorårets vinter var imidlertid omtrent uten nedbør, med lite eller ingen regnbyger. Etter den første tiden med en god del vind, var hver dag lys og mild.
Jeg liker å snakke om været, for meg er det mer meningsfyllt enn mye annet folk snakker om. Jeg setter stor pris på å være ute og jeg preges av været hver dag. Men jeg er ikke et typisk sol- menneske. Jeg liker solen best når den skinner gjennom tretoppene. Jeg er egentlig ikke spesielt glad i varme, og fungerer best på våren og høsten. Kulde har aldri plaget meg før jeg flyttet inn i et uisolert hus. Derfor satte jeg stor pris på fjorårets vinter.
Denne vinteren ligner mye på den forrige, bare med litt mer snø. Når jeg ser ut vinduet er det kun flekker av snø igjen og temperaturene føles våraktig. Fuglene kvitrer og det er allerede en måned siden jeg fant en blomtrende løvetann. Men jeg lar meg ikke lure, jeg vet at snøen godt kan komme tilbake frem til litt uti mai. Sånn er det hvert år, slik er livet her i fjordnorge. Man må gripe snøen når den er der.
Hilsen en som drømmer om dager med hvitkledde skoger 😉 Og gjett hva! Jeg skrev dette i går kveld slik at det var klart til å postes i dag. Og nå i dag? Verdens fineste og mest magiske snø laver ned! Kanskje jeg skal ut på ski?
English translation: Yes, I actually do like to talk about the weather 🙂 It concerns me, a lot! Last year we literally didn’t have any snow, which is a bit surprising as I live in the middle of Norway. Of course the weather is quite mild here in the fjords and the wind not so harsh, that’s one of the things I love about it. But I’ve been used to quite large amounts of snow during my life, and learnt to enjoy it… a lot ^^ A winter without snow for me just means a long dark time without being able to have fun in the snow. But for sure it makes it easier to roam the woods without skiis. Last winter we only had snow for a couple of days, the rest of the time everything was very mild and kind. Kind because we live in a house without insolation, it’s not really meant to live in during the cold season. Nature is always there for me, making me feel better even when having a heavy heart <3 Here’s some of last winter’s good and more happy moments:
Noen fine øyeblikk fra fjorårets vinterdager. De er alle mobilbilder! Derfor er ikke kvaliteten bra. Men ville dele likevel: På tur med kattene
Meg og Zelda
Link
Solnedgang sett fra hagen vår
Vi hadde noen få dager med snø i begynnelsen av desember 😉
Vinter-hagen
Kattene forsvinner nesten i snøen. Og et bildebevis på at all vinterens sne dumpet ned på en natt, for så å forsvinne
Jeg liker å mate fuglene. Denne spettmeisen bare satt der og stirret oppover, lenge.
En liten utflukt
Med Lariel <3 Tenk at hun kom helt hit for å besøke meg ^^
Mot Eikesdalen
Tre-nymfe 🙂
Vi vandret opp hit
Vi fant nok et stort tre!
Og disse snodige trærne, den neste dagen
Utsikt fra Rubens hemmelige sted langt oppe i skogen.
Han bygde en liten hytte en gang for fryktelig mange år siden. Den er ikke lenger i topp stand, og den skal egentlig være dekket med torv. Men den er koselig inni!
^^
Et annet sted i skogen bygde han denne. Kun av døde trær, mange lag med never, og torv. Det er 10 år siden, så ikke så veldig gammel, men den holder seg overraskende bra.
Vel hjemme igjen ventet kattene på oss 😉
Vi lagde alt for mye god mat en av helgene!
Alt dette er vegansk, sukkerfri rawfood 🙂
Antrekksbilde, hvordan jeg trivdes best sist vinter 😉
Fikset matchende ørepynt 🙂
Hvordan går denne vinteren? Har dere vinterferie nå? Hva med snø?
For et år siden farget jeg kattene mine rosa. Det skjedde nokså impulsivt i og med at kattene hadde gått oppunder biler og fått oljesøl i pelsen, så de trengte et bad. Den dagen hadde jeg tilfeldigvis laget rødbetburgere til middag, og vannet jeg hadde kokt rødbetene i sto fremdeles på kjøkkenet. Jeg har allerede litt erfaring med plante- og soppfarging. Så jeg fikk en idè om at det kanskje kunne gjøre kattene mine rosa! Og det fungere absolutt. Rødbeter er det som oftest brukes når mat og godteri skal farges rødt på naturlig vis, et kraftig fargestoff. Selv syntes jeg de ble riktig så fine, og la ut et bilde på min tumblr. Bildet har nå over 300 000 likes/delinger! Jeg hadde ikke forventet mer enn 1000. Så katten min Link er nå internettkjendis! 😉 Noe han absolutt fortjener, fordi han er den mest fantastiske katten jeg vet om, han er så og si et fabeldyr og magisk.
I ettertid har jeg fått utallige meldinger om hvordan jeg gikk frem for å farge kattene rosa. Så litt motvillig har jeg bestemt meg for å dele det. Det vil selvsagt fungere best om katten din er hvit eller har hvite flekker. Det kan være en fordel å være to personer, en som vasker og en som holder katten på en snill og forsiktig måte. Mine katter er ganske flinke til å bade, siden jeg lærte dem det da de var små. Jeg ville ikke gjennomført dette om kattene hadde vært veldig motvillige, og jeg vil uansett ikke oppforde folk til å faktisk gjøre det.
Hvordan farge en katt rosa:
1. Jeg kokte 1 kg rødbeter slik at de så vidt var dekket med vann, vent til vannet er lunket.
2. Jeg vasket kattene rene og pene i lunket vann.
3. Til slutt helte jeg rett og slett rødbetvannet over dem. Jeg helte det ikke over ansiktene, men påførte rødbetvann med fingrene.
3. Kattene tørkes med en håndduk. (Pass på så katten ikke smitter farge på møbler mens den tørker)
Så er det bare å vente på at katten blir tørr. Fargen vil være sterkest den første dagen og deretter falme gradvis. Etter en uke er ikke fargen synlig lenger.
English translation:
I dyed my cats pink! They came home one day with their beautiful white fur dirty with oil from cars. I had to give them a bath. The very same day I had been making vegan beet burgers for dinner, and I still had the beet water. I got an idea, as I don’t like throwing things away, to see if it was possible to dye my cats with it. I have already some experience with plant and mushroom dyeing. And it worked! The next day I uploaded a picture of my cat Link on tumblr, and it’s now been liked/shared over 300 000 times! I never expected so much attention. I also did get a small amount of hate of course. Anyways, at last after numerous requests, I now wanted to share the recipe with you. This will obviously work best if your cat is white or has white spots. And please be kind to your cat! I taught my cats to bath when they were small and they tolerate it quite well.
How to naturally dye your cat pink:
1. Boil 1 kg of beets covered in as little water as possible. Make it cool down to a comfortable temperature.
2. Wash your cat nice and clean in water
3. Pour the beet water over him (I did not pour over his face, I stroked with my fingers)
4. Dry with a towel. Make sure the cat won’t make pink spots on your furniture.
Wait for your cat to dry. The color will be strongest the next days and gradually fade during one week.
After the dyeing. Time to dry up! Hehe, Zelda looks a bit pissed off!
Still drying
Link some days later. Pastel pink.
This is how my cats originally looks. Aren’t they wonderful? More pictures of the white fluffs can be found here and here!
Hva synes du?
Kan du tenke deg å farge katten din rosa?
Her kommer endelig et blogginnlegg fra hva som min del var fjorårets eneste middelalderfestival. Som dere kanskje vet bor jeg i en litt avsides del av Norge, så at jeg deltar på arrangementer tilhører sjeldenhetene. Derfor ble jeg veldig glad for å høre at Sunnmøre Middelalderfestival har startet opp her. Jeg hører også rykter om at det skal startes opp en i Trondheim etterhvert, og alt dette er jo gode nyheter. Jo flere jo bedre! Gjerne noen for enhver smak, når det gjelder tidsepoker, levende historie eller mer eventyr/fantasy- tema. Forutsetningen er vakre og stemningsgivende omgivelser og natur.
Sunnmøre Middelalderfestival fant sted på områdene til Sunnmøre Museum siste helgen i mai, noe som gjør den til årets første middelalderfestival så vidt jeg vet. Museet ligger ved sjøen like ved Ålesund og består av mange flotte gamle bygninger oppført rundtom i landskapet. Det er fri inngang hele året, men det koster selvsagt litt å komme inn på festivalen. Inne på området var det mye av det folk som oppsøker slike steder kan ønske seg å finne, slik som et marked og mange telt, sverdkamper, trubadurer, prinsesser, gjøglere, middelaldersk mat, bueskyting osv.
Vikinglaget her i området var også tilstede, så det var dermed i realiten både en viking- og middelalderfestival, uansett hva man måtte foretrekke av de to så er det jo ikke et klart skille. Selv var vi der begge dagene, ettersom vi overnattet. Da fikk vi også vært tilstede på middelalder-gildet på lørdagskvelden, der alle var kledd i tidsriktige klær og vi fikk servert historisk middelaldermat. Den var selvfølgelig kjempegod!
Anbefaler virkelig å ta turen til middelalderfestivalen! Da kan du samtidig besøke helt fantastisk natur som Geirangerfjorden, Storfjorden/Hjørundfjorden, Sunnmørsalpene, Romsdalsalpene og Trollstigen. Områdene her er favorittstedene mine i hele Norge, så de er absolutt verdt et besøk om man vet hvor man skal finne dem.
English translation: Until last summer there never was a medieval fair in my part of Norway. We have a viking market in a nearby valley where people live and dress as vikings, and also actually a medieval market in my home town, but there nobody dress up and it’s so crowded. But now we have our first medieval festival, and in a wonderful location too! It is set by an open air museum showing many old charming norwegian houses, mostly log houses with green roofs. The fair itself consisted of most of the things one can wish for, like marketplace, reenactment people, historical clothing, princesses, medieval food, archery, swordfighting, jesters and musicians. There were also many vikings and viking tents. On saturday evening there was a feast with historical medival food which was quite nice!
If you ever think about visiting Norway this is a good place to include on your list. At the same time you can visit some of the most popular places to see in Norway and the most stunning nature! Like the Geiranger fjord, many epic mountains and other awesome fjords. There are endless wonders to discover 🙂
Her er noen bilder, ganske mange av dem er tatt med mobilen min, så derfor varierer bildekvaliteten litt:
Klar for en ny dag
Måtte endelig benytte sjansen til å vise frem kjolen ordentlig.
Det var kjempevarmt!Godt å gå barfot hele dagen.
Marina Aurora var der også en av dagene
Her brikkeveves det vikingbånd
Telt og boder
Nyyydelig plantefarget garn!
<3 <3 <3
Vikingene lager seg mat
Viking- smykker og brosjer. Nydelige 🙂
Jeg har skålspennene øverst til høyre
Et fantastisk viking-telt
Vi møtte på Katrine som vi kjente til litt fra før
Middelaldermat, her kunne man få demonstrasjon på middelaldersk mat og urter.
Prinsessetelt
Prinsesser på prinsesseskole 😉 Lærer seg å neie pent.
Vikingklær
Vikingleir
Sååå koselig. Vi trenger et ordentlig telt snart.
Skue utover sjøen
Det var flere tidsriktige skip å se
Noen bilder fra resten av museet, hester og gamle hus
Denne jenta satt og spilte Zelda- sanger på en ocarina da vi gikk forbi. Jeg måtte be pent om å få ta et bilde.
*lurke rundt i bregnene*
Et sjarmerende hus
Gårdstun
Likte virkelig disse laftede husene
Søte små bygninger
<3
Vi fant flere vikingskip, både rekonstruksjoner og bevarte funn
Under havoverflaten
Oss ^^
Kjolen min den første dagen
På vei hjem. Takk for en fin helg!
Var du på middelalderfestivaler/markeder i fjor? Kunne du tenke deg å reise opp hit for å bli med på senere arrangementer?
Godt nyttår kjære lesere 🙂 Jeg vet jeg virkelig har neglisjert denne bloggen det siste halvåret (eller kanskje i flere år). Tidligere prøvde jeg å helst skrive her en gang i uken, men det ble vel mer som annenhver uke. Jeg vil gjerne fortsette med det, men det vil nok gå i perioder ut i fra hvor mye jeg har å gjøre ellers i livet. Anbefaler å følge meg på instagram for litt hyppigere oppdateringer, selv om det i mine øyne ikke kan måle seg med blogging, der man både kan poste flere bilder, kategorisere ting og skrive utfyllende. Ikke minst for muligheten det gir for å dele dypere tanker… noe jeg gjerne skulle hatt mye mer fokus på, men det krever følgende ting av meg; tid, ro og mot 😉
I begynnelsen av desember reiste vi ut til eventyrøya vår for å bo i lavvo en helg. Med oss hadde vi et vennepar med felles visjoner. Vi satte opp lavvoen på det stedet hvor min kjæres oldeforeldre en gang bodde, og hvor det nå bare er ruiner igjen. Det skulle bli basen vår for flere turer i vakre landskap og for hyggelige kvelder rundt bålet. På denne tiden var det flere minusgrader, men snøen hadde enda ikke lagt seg over landskapet, bare et tynt lag med frost og rim. Heldigvis hadde vi mye varm ull å kle oss med, og nettene var nokså komfortable. Været var strålende, herlig å vandre rundt til mørket faller på, for så å tenne bål og lage noe godt å spise. En av kveldene fikk vi også besøk av to fastboende, noe som var koselig. Alt i alt ble det en vellykket helg med mange fine minner. Nå gleder jeg meg til neste gang vi skal sette opp lavvoen 🙂
English Translation: In the beginning of december we and another couple decided to camp together on an island for the weekend. We took a boat there friday night and set ut the lavvu at the spot where my boyfriend’s ancestors used to live. It was a nice place quite far away from everyone and with a great view. Also a good point to start hikes and adventures from during the next days. It was freezing cold and very frosty, so a campfire of course became very helpful. But sleeping was comfortable enough 🙂 We love to stay on that island and explore it, take a look yourself, and by the way I have a new (used) camera:
Her er noen bilder, nå endelig med et bedre kamera: Leirplassen vår
Lavvoen… med en jakke på toppen, siden den opprinnelige toppen lå igjen hjemme 😉
Jeg må nesten fortsette tradisjonen med å poste innlegg fra Hobbiten- premierene. Nå er det imidlertid flere uker siden jeg så filmen, og mye har skjedd i livet siden da, temperementet mitt har også roet seg litt 😉 Jeg blir tydeligvis fremdeles ganske emosjonell når folk filmatiserer mine favorittbøker. Når jeg tenker meg om har jeg ikke diskutert filmen med noen jeg kjenner, jeg liker ikke en gang å bidra med mine kommentarer til dem jeg ser filmen med, for jeg vet vi alle har veldig forskjellige meninger. Jeg håper og tror de fleste liker den bedre enn meg 🙂 Det er fint å ha en god stemning både før og etter filmen, det er tross alt en stor kveld der man kler seg opp, pynter seg og er i fint selskap med godt humør og humor. Det ble en kjempekoselig natt og man kan si det tok lang tid før to alver fant veien til sengen.
* S
* P
* o
* I
* L
* E
* R
* S
Det er fint å få skrevet ned og analysert litt, for mer oversikt og å få det ut av hodet og ned på papiret. Så jeg startet min forrige filmanmeldelse med “Jeg kunne nok ikke vært mer skuffet”. Hvordan skal jeg overgå mine tidligere Hobbiten- innlegg? Denne filmen gjorde meg egentlig mer matt. Da den var over hadde jeg sannsynligvis meldt meg litt ut av det hele for en god stund siden. Handlingen kom ikke som en overraskelse, den fortsatte i samme spor som tidligere, bare med enda flere utskeielser fra bøkene… noe jeg hadde forutsett, jeg hadde gått ut fra at Peter Jackson kom til å gjøre de fleste av disse trekkene. Jeg hadde imidlertid håpet på noen positive overraskelser, noe jeg egentlig ikke klarer å trekke frem. Gjør dette meg til en veldig kjip person? Muligens, men jeg er et typisk visjonært og idealistisk vesen som gjør at jeg har mange gode ideer til hvordan dette kunne blitt en god film, Hobbiten er som sagt perfekt film- materiale og bøkene har store forbedringspotensialer som kunne blitt tatt hånd om under filmatiseringen heller enn å degraderes. I motsetning til de fleste andre anmeldere synes jeg ikke nødvendigvis det var en dårlig idè å lage 3 filmer. Det er bøttevis med gode scener og øyeblikk de kunne fyllt opp tiden med. Problemet er heller valget av innhold. *sassy elf out* (Hjelper det om jeg skriver inn koselige smileyer?)
Jeg lurer på om det faktum at rulleteksten er den beste scenen i Femhærerslaget betyr at rulleteksten er ekstremt bra laget eller at filmen bare er ordentlig dårlig? Kanskje begge deler. Men rulleteksten var formidabel, tegningene var nydelige og stemningsfulle og sangen fremført av Billy Boyd var sjelfull og brakte frem gode minner.
Jeg har som vanlig mange gode ord å si om kunstnerne bak filmen, lokasjonene, kostymene, skuespillerne… Så mange folk som oppriktig bryr seg og som gjør sitt beste. Det gjør jo PJ også, på sitt vis. Han er bare litt vel overmodig og kanskje ikke like ydmyk ovenfor Tolkiens verker som tidligere, får jeg inntrykk av. Jeg savner spesielt sterkt mystikken og magien som jeg føler det er mye av i Tolkiens bøker, og som de klarte å fange ganske godt i Ringens Brorskap, men siden da har den vært mer og mer fraværende.
Startscenen med Smaug er noe av det beste med filmen. Jeg har hele tiden ment at dette absolutt burde vært en del av den forrige filmen i stedet for den helt grufulle og meningsløse kattogmus- scenen med ham og dvergene. Det var ingen grunn til å unnlate å gjøre en ende på Smaug der og da.
Dol Guldur- scenen begynte bra, jeg synes Galadriel som tok hånd om Gandalf var ganske vakkert. Men jeg har alltid sett for meg at det hvite rådet går frem på en mer metafysisk/spirituell måte enn med faktiske sverd og våpen. Sånn sett er det jo fint å se Galadriel bruke kreftene sine. Men måten det blir gjort på er alt for mye en repetisjon av scenen i Ringens Brorskap, der vi ser hvordan hun ville blitt som en mørk herskerinne under innflytelse av den ene ringen. Blir så lei av all inflasjonen i Hobbit- filmene! Jeg ser ingen grunn til at hun skal bli en mørk versjon av seg selv når hun bruker kreftene sine, jeg personlig ville gått for lys heller enn mørke… og jeg forstår meg ikke helt på hvorfor hun virker besatt. En annen ting er at jeg ikke likte at Radagast kom med kaniner og fraktet Gandalf vekk, og at det hvite rådet ikke i fellesskap brukte kreftene sine mot Sauron.
Tauriel og Kili… hva skal man si, jeg følte hele tiden at dette var en av tidenes dårligste fanfictions som på en eller annen måte hadde funnet veien inn i disse filmene. Som sagt synes jeg det er en god idè å innføre en kvinnelig rolle og hun gjør en god jobb, men denne romansen er en av de verste og minst troverdige noensinne. *stort hjertesukk* Faktisk tror jeg Legolas + Tauriel ville fungert mye bedre… selv om Legolas irriterer meg grenseløst i Hobbiten- filmene, så snarsint og irritabelt han oppfører seg, og alle de overdrevne action- stuntene på toppen av det hele. Og kunne de ikke bare tatt livet av Tauriel mens de først var i gang?
Jeg syntes Thranduil var fantastisk i forrige film. Han er forøvrig imponerende i denne filmen også. Særlig når han rir på den forhistoriske hjorten sin. Jeg hadde spesielt sett frem til å se Bilbo sitt vennskap med Thranduil utfolde seg på lerrettet (og når Thranduil kaller Bilbo for “alvevenn”), noe jeg dessverre ikke merket noe til. I stedet fikk vi oppleve en i overkant gretten og arrogant alvekonge som til og med oppførte seg lite respektfullt ovenfor Gandalf, og som til slutt ble litt rar og sentimental (kunne fungert hadde det ikke vært for Kiliel). Hva er dette med å sende Legolas avgårde for å finne “Strider”? Aragorn var visstnok rundt 7-10 år på denne tiden og dette føles uansett helt unødvendig, det er mange andre måter å lage broer til Ringenes Herre på. 🙁
Mens jeg snakker om gretten og irritabel, Thorin er vel kroneeksemplet på det. Vet ikke helt hva jeg synes om at det er en “sykdom” heller enn en faktisk del av personligheten hans, som virker amplifisert i filmen. For min del gir det heller ikke noe mening at han ikke tar del i selve slaget før det går mot slutten.
Må slenge inn en liten kommentar angående skogsalvene også. Ut fra hva jeg har hørt skal deres svakeste punkt i følge Tolkien være rustningen deres eller mangelen på den. I denne filmen ser de imidertid mer beskyttet ut enn selv Elrond og alvene i den siste alliansen. Det som gjentar seg i Hobbiten- filmene er at alt er mye mer oppblåst og forstørret enn i bøkene, også størrelsene på alt. Som kanskje fører til at noen av de episke tingene i Ringenes Herre blekner litt i forhold. Samtidig som det blir vanskeligere å relatere seg til det man før var knyttet til i Hobbiten.
Selve femhærerslaget var skuffende. Det føltes på en måte ganske flatt og lite engasjerende. Mye av det så temmelig digitalt ut og det føltes veldig som et dataspill. Jeg tror det konstante dramaet og actionen gjorde at det ble lite emosjonell dybde, man blir litt sliten uten pusterom. Det blir ingen kontraster og da blir filmen bare ikke interessant nok. Jeg har mer troen på å la Thorin, Kili og Fili være en del av selve slaget og ikke dra langt vekk fra kampens hete. For jeg klarte dessverre ikke å berøres særlig av deres død. Og etter det så man plutselig ikke noe mer til selve slaget… og hvordan Beorn og ørnene skulle redde det hele, det savnet jeg virkelig. Det er så mange løse tråder som ikke får noen avslutning i denne filmen, som vanlig så mye som blir kuttet vekk til fordel for meningsløs action og dårlige historier som ikke skal være der. Jeg gir et pluss for at kvinnene i Dale bestemte seg for å bli med i kampen. Det mest emosjonelt triste i denne filmen var imidlertid når Thranduils hjort døde.
Og wereworms/varormer? Come on! Seriøst? Jeg kan gå med på at det finnes en vag referanse til dem i en av de gamle bokutgivelsene, men da som et diffust vesen som mest sannsynlig ikke finnes. Jeg dro ikke til kinoen for å se Dune eller annen sci-fi. Noe av det jeg liker best med Tolkiens fantasi- verden er at det ikke er fullstendig overflod at fiksjonelle vesener der, i forhold til mye annen fantasy, det er en viss ryddighet. Men Peter Jackson må grave frem ethvert mulig monster og inkludere det i filmene sine. Slitsomt.
Jeg savner virkelig å se mer storslåtte naturlandskap, det var så få av dem i Hobbitenfilmene i forhold til Ringenes Herre. Høydepunktet for meg var helt klart lokasjonen Paradise der hjemmet til Beorn ble filmet, det er herved mitt nye drømmested å bo… vakker skog med stooore bøketrær, grønt landskap, innsjø/elv og høye episke fjell! Grønnsakshage og eventyrhus. Man får ikke se så mye av det før DoS EE vel og merke. (Jeg har forresten veldig sansen for ekstramaterialet der man kan se bak scenene av filmene, og det mest imponerende var faktisk alt som hadde med Beorns hus å gjøre, det er noen helt fantastiske detaljer der!)
Slutten av filmen og hjemreisen synes jeg også føltes forhastet og uten særlig emosjonell dybde. Jeg er fortsatt fornøyd med Bilbo og Gandalf, men jeg føler ikke Gandalf fikk gjort så mye ut av seg i denne filmen, og det gir ikke helt mening for meg at vi nesten aldri får se ham bruke kreftene sine, de er jo ikke kun begrenset til sverdbruk.
Jeg har siden første film hatt tanker om at en fan-versjon ville vært en god idè. Det kalles visstnok for “purist edition”, og man vil da kunne kose seg med alle de bra scenene og aspektene i èn sammenhengende langfilm (eller 2) basert på alt tilgjengelig filmmateriale, uten å irritere seg grønn over alle Peter Jackson sine overtramp mot en god og sjarmerende historie. Spørsmålet er bare hvor mye som kan reddes.
English translation: The Hobbit Battle of Five Armies
So I’m writing this very differently from what I wrote in Norwegian, for the full picture you might want to try google translate 🙂
I must say that allthough there are things that I liked with the Hobbit movies there are far more things I did not like. My disappointment feel kind of unexpected, I did assume I would like these movies and I felt that little could go wrong. Unfortunately so many things did. I loved getting back to Middle Earth again, a place that feels like home. However so many things felt “off” that I often felt out of tune with the story, like I wasn’t there anymore but in the cinema. I did think it was a good idea to bridge it more to LotR and to make it more like Tolkien wanted it, because I know he wanted to change/rewrite the story, but surely he would have made totally other choises than Peter Jackson did.
So I kind of feel that the films are made not for the fans, or for any people over 30/40 years… but more for the video game generation. Allthough it is a childrens book, PJ did not really make it child friendly to watch, so in that way the films fall between two chairs. There are some things that I really love, but they just don’t make up for the really horrible scenes and choices. I do hope for a fan edition to be made, and that it is good, but it still would have quite many problems. If you make a movie based on a book, you should be respectful for the source material. PJ became less so for every movie he made since the FotR. Surely if you have some really wonderful ideas for improvements they could be implemented, but mostly I think his ideas just made things worse. He’s kind of changing everything into his own, and I don’t like it. Why fix something that’s not broken?
Many people feel that it’s a problem that these films are so long, or that there’s 3 of them. I’m not really one of them, it’s not the lenght but the content that’s the problem. There’s many very good things they cut out from the books and the appendices, and then they instead spent much far too much time on their own bad stories, characters and action.
Some of my issues with Battle of Five Armies, and this is just details, not the overall picture. I must say that I liked the Hobbit movies less for each film though.
– That Galadriel turn into “dark Galadriel” and fights against the Necromancer, this does not make sense. I know she is super powerful, but she is still a creature of light. To make her behave like the dark queen in FotR is weird, since this is not about how she would become if she had the one ring. Also I think it would be far better if the white counsil would use their combined power against Sauron; Gandalf and Radagast should be there too. – Wereworms. Seriosly, please don’t. There are too many creatures, monsters and whatever. Just too much in these films. I like that Middle Earth is not Narnia with too many forms of creatures. – Seriously not a fan of the love triangle Tauriel/Legolas/Kili, never was and I could never even imagine it would be as bad as this. Oh yeah and tired of grumpy Legolas and him taking up so much screen time.
– That the eagles and Beorn was not an important part of the Battle. When in the books it was the turning point! – Too much grumpy Thorin and how the dwarf company refused to take part in the Battle until very late. – I missed the good relationship/friendship between Thranduil and Bilbo and him calling Bilbo for elf friend. – Disappointing that I didn’t really feel much when Thorin, Kili and Fili died, even though I tried to. And the way that they died, would have been better if it was IN the battle. Didn’t like that we didn’t see much about how the battle was won, felt like the movie ended too fast like it was in a hurry. Suppose we will see more of that in EE, and burials and all, but anyways.
Some pictures/Her er i alle fall noe bilder: Jeg dro på midnattspremieren med denne lille gjengen
Filmens brorskap
Meg og min krigeralv
Jeg skulle egentlig være skogsalv-ranger også, men jeg glemte den viktigste delen av kostymet mitt hjemme og droppet hele opplegget, så jeg gikk for denne nødløsningen 😉Veldig komfortabelt å ha på seg da.
The White Tree…. of Gondor! ;P
*flakse rundt*
Tulle rundt med mobilkamera:
Så da var det hele over! 🙂 Jeg går ut fra at det likevel ikke er det siste vi ser fra Midgard på filmfronten… men sannsynligvis/forhåpentligvis siste gang Peter Jackson har noen stor innflytelse på det hele 😉
Hva synes du? Likte du filmen? Hva likte du/likte du ikke? Kunne du tenkt deg å se en “fan edition”?
Og til slutt, over til noe ganske annet: 😀 Bør sees i full oppløsning + fullskjerm.
Last summer I spent a few days in Budapest, the capital of Hungary. We couchsurfed there for a few days after having spent 1-2 weeks in the Hungarian countryside, travelling together with my partner Ruben and my fellow blogger @gaiadottir.
I always look for old buildings, castles and especially Art Nouveau when visiting a new city. Luckily Budapest had a lot of that! And I always do my research well, that’s how I know how to find the best places. Sometimes I stumble upon amazing things by chance too. If you love old or unusual architecture as well, I’m quite sure you will like these pictures. And maybe you get some ideas for what to look for if you some day find yourself to be in Budapest as well.
When we visited Budapest in Hungary, the highlight of those days were probably Vajdahunyad Castle. A beautiful disney-esque castle encapsulated by the city, surrounded by some kind of river and lake. Complete with a moat!
Vajdahunyad Castle is not super old, but were built in 1896 and was designed to feature copies of several landmark buildings from different parts of Hungary, especially the Hunyad Castle in Transylvania, now in Romania.
Vajdahunyad Castle blends some of the finest buildings in the historical Hungary into a single eclectic palace featuring styles from the Middle Ages to the 18th century: Romanesque, Gothic, Renaissance and Baroque buildings. So it is a diverse and interesting place to stroll around. A welcome place for relaxing, away from the busy city life.
12 Comments