Økolandsbymøter i Zajezka, Slovakia i begynnelsen av mai

Jeg føler meg utrolig priviligert for å ha fått mulighet til en omtrent 10 dagers reise til økolandsbyen Zajezka i Slovakia for å være med på møter sammen med mennesker fra mange andre økolandsbyer og økoprosjekter i hele Europa. Det hele virket litt overveldende, men det var ingen tvil om at jeg skulle dra. 🙂

Det var en lang reise med både fly, tog, buss og bil… en to dagers reise. Da jeg ankom Slovakia ble jeg møtt av et utrolig grønt landskap, med en svært behagelig varm, søt duft som må ha kommet fra alle de blomstrende trærne overalt. Det var en stor kontrast til det kalde landet jeg forlot, hvor det fremdeles snødde forskjellige steder. Jeg fikk helt tårer i øynene av å se alle de grønne bladene, og det var like før jeg løp inn i skogen og glemte av tiden helt 🙂

(Bilder tatt gjennom togvinduet)

Det ble stadig mer kupert terreng og store løvskoger fyllte landskapet. Vi kunne se slott og ruiner på noen av de høyeste toppene. Vi kjørte forbi små lokale landsbyer og reiste stadig høyere opp i dalene i en liten og overfyllt bil.

Ankomsthallen var virkelig fin, bygget i halmballer med flotte utformede skulpturer, mønstre og mosaikk på vegger og gulv. Atmosfæren var veldig behagelig, og vi fant rommene våre etter kort tid.

Konferansesenteret

Stedet der vi bodde, halmballbygninger! <3

Utsikten fra vinduet mitt

Den første dagen brukte vi på å bli kjent og på å skape samhold i gruppen. Vi er her for å diskutere forskjellige viktige emner innenfor økolandsbybevegelsen, som spesielt omfatter utveksling av unge mennesker samt fond og pengestøtter, men det er også mye rom for andre emner som naturlig husbygging, permakultur og skogshager… noen av mine hovedinteresser. 
Det er uansett en viktig nøkkel for fremtiden, dette med å gjøre det mulig for unge mennesker fra hele verden å oppholde seg i økolandsbyer i opptil ett år. Økolandsbyen vil få hjelp til å bygges opp, og menneskene som kommer vil lære verdifull kunnskap til å kunne starte på sine egne økoprosjekter. I tillegg vil både vedkommende og den aktuelle landsbyen bli støttet økonomisk av EU eller andre organisasjoner. 🙂

På disse møtene var det representanter fra hele Europa, og vi hadde alle en presentasjon av vårt økoprosjekt. Jeg var den yngste deltageren, men hadde likevel mye å dele.

Det var alt i alt mye spennende de andre representantene kunne vise frem. En var i ledelsen av en økolandsby i Bulgaria som konstrueres ut fra et stort gammelt slott. Ganske imponerende og fantastisk! En annen hadde som meg kontakt med Lammas og har til og med vært med på å bygge opp Simon Dales nye hus! Han har nå en base for økoprosjekter og permakultur i Slovania, og skal bygge flere både trehus og hobbithus på landområdet allerede i år. Når jeg så alle disse flotte prosjektene fikk jeg virkelig håp for verden og for fremtiden.

Dagen etter skulle vi deles opp i grupper og utforske ulike steder i den omkringliggende økolandsbyen (og den så ut til å være temmelig stor arealmessig sett). Jeg hadde intensjonen min klar og ble “tilfeldigvis” satt i gruppe med de menneskene jeg hadde sett meg ut til å bli bedre kjent med den dagen, og vi skulle finne akkurat det stedet jeg aller helst ville besøke. For et hell! 🙂 Våryr som jeg var, kunne jeg endelig vandre rundt barfot etter en lang og kald vinter.

Vi gikk på små skogsstier, over bekker og småelver… og der, oppe på en høyde midt i bøke- og eikeskog, med gressende rådyr og kvitrende spurver, lå det vesle eventyrhuset til Thomas. Det var bygget ut fra halmballer, og han levde der sammen med sin kone og vesle datter. Tomas jobbet med å lære bort naturlig bygging i mange år, og livnærte seg også på å selge urter. Han fortalte oss eventyr og vi hjalp ham med å bære steiner til et nytt byggeprosjekt. Tomas hadde et utrolig behagelig vesen, og stedet han har skapt er til stor inspirasjon for andre. Han dyrket sin egen mat og eide hele 5 hektar med land, selv om det mest er aldeles nydelig skog!

Halmballhuset til Tomas og familien hans, midt i en eventyrisk skog <3

Vi besøkte ellers den delen av Zajezka som kalles for Sekier. Det er senteret hvor unge mennesker som kommer til økolandsbyen bor, for å tilbringe tid, lære og for å hjelpe til ellers i landsbyen. Området bestod av en gruppe med tradisjonelle bygninger i form av et lite gårdstun, eksperimentelle dyrkingsområder og gressende geiter og hester. Alt ble drevet av de unge som bor der. 🙂 De jobbet mye med tradisjonelle håndtverk og forskjellige prosjekter.

Sekier

Geiteskillinger <3

Hanna tørker urter.

Mosaikk av geiter på gulvet 🙂

Gammeldags gjeterhytte ved Sekier.

Ellers utforsket jeg mye av de omkringliggende skogene, alene eller sammen med andre. Selve naturen og skogene der hadde en utrolig behagelig atmosfære, og det var tungt å måtte forlate dem. Så mange store vakre trær, noen overgrodd med sopper og klatrevekster.
Selv om områdene lå i 800-900 meters høyde var det faktisk nesten litt for varmt for meg å være der allerede i april/mai, så jeg merket tydelig at jeg var mer tilpasset et kaldere klima enn de fleste andre representantene.

Vi hadde lange dager hver dag med møter og samtaler, og selv om vi ofte satt i en ring inne i møterommet i timesvis fikk vi også vært mye utendørs, så vi hadde en bra balanse mellom seriøse anliggender og utforsking og lek. Blant annet hadde de flere taubaner hvor vi kunne “fly” eller slenge oss over landskapet. Jeg var også en del sammen med landsbybarna, som var utrolig søte. Alle menneskene var utrolig hyggelige og engasjerte, og det føltes så godt å være blandt likesinnede og kunne diskutere alt jeg brenner for til noen som forstår og har mye erfaring. Ser frem til å møte dem igjen og samarbeide med dem i fremtiden. Det kommer også en liten artikkel om oss i Permaculture Magazine.

<3

Jeg hadde det gøy med tauline høyt over bakken 🙂

Det var mange hyggelige bygninger bygget av halm og leire rundtomkring. Siden jeg selv skal bygge huset mitt på den måten, finner jeg det veldig inspirerende. Her er noen flere av dem:

Den siste dagen dro hele gruppen samlet inn i skogen for å besøke et spesielt Linde- tre som var formet som en sirkel av trær… På veien dit skulle vi samle forskjellig som vi fant og lage noe til et lite avslutningsrituale. Jeg lagde til slutt en liten eike-fe med en bukett av små markblomster. Den skulle symbolisere en ny tid av harmoni med naturen, og blomstene skulle symbolisere alle de vakre og gode menneskene 😉

Fèen min

Alle sammen 🙂 En sirkel av mennesker i en sirkel av trær!

Mot slutten av tiden i Slovakia kom de lokale innbyggerne og holdt fest med oss, og mange spilte på forskjellige spesielle instrumenter og danset 🙂

Danse slovakiske barnedanser ;P

Jeg reiste tidlig på morgenen dagen etter til Wien, og ettersom jeg ikke hadde noen forventninger ble jeg faktisk positivt overrasket. Jeg kan fortelle mer om det senere, samt legge ut noen bilder!

Så jeg hadde en utrolig flott avslutning på reisen min, og sitter nå på toget på vei hjem mot mitt nye bosted… en øy utenfor Molde. Passerte akkurat Romsdalen, og det føles virkelig så riktig for meg å leve i de traktene… få steder er like storslagne og vakre. Å komme til Norge er som å reise tilbake i tid, for trærne her har enda ikke fått blader og det er snø i høydene. Men jeg føler meg utrolig heldig som får oppleve å se våren blomstre på nytt! <3 Jeg kan ikke tenke meg noe bedre.

#økosamfunn #økolandsby #økologisk #bærekraftig