Kattungen ~ Fine lille vesenet

Rundt 1 juli kom vi hjem etter å ha sovet ute en natt, og fant forunderlig nok et bittelite hvitt vesen inne i en skuff på syloftet. I den store skuffen jeg oppbevarer alle ulltekstilene mine, sannsynligvis det roligste og varmeste stedet i huset. En kattunge! Det er kanskje ikke så stort for mange, men for meg var det virkelig det. Jeg har nemlig aldri opplevd å ha en katt som har fått kattunger før, men alltid ønsket å oppleve det. Zelda og Link var jo ca 11 uker når de kom hit, dermed fikk jeg jo ikke fulgt de første 3 månedene av utviklingen deres. Det har vært så magisk å se dette lille vesenet vokse, det er nesten så man kan se at han blir større for hver dag, for hver time. Og hvordan han har en helt egen personlighet! I begynnelsen var han bare søt og litt ynkelig på et vis, men nå har han blitt tøff, utadvendt og modig.

Han er kosete og liker å bumpe nesen sin mot min gjentatte ganger. Og er selvsagt alt for nysgjerrig, pluss at han ødelegger stua mi litt. Denne karen er også et ordentlig matvrak, han har tydeligvis en sann lidenskap for mat, hehe. Men for all del ikke tørrfòr. Han er intenst glad i fisk, men hans største favoritt er mus… som Zelda er så flink til å fange. Ute i hagen så jeg ham svelge en hel mus på høykant… jeg trodde ikke en gang voksne katter gjorde slikt 😉 Jeg har hovedsaklig holdt ham innendørs, da vi har ørn, rev og grevling rundt her, men han får være ute sammen med meg. Vi har hatt mange fine stunder og han har virkelig lysnet opp hverdagen. Nå har tiden imidlertid kommet for et nytt hjem! Jeg har ikke helt klart å få meg til å gi ham bort, men det må bare gjøres, dette er travle dager og jeg har ikke så mye tid til kattene. Så i morgen kommer omsider de nye eierne og henter ham! Det har vært et vanskelig valg, men jeg føler meg ganske trygg på at han skal få et godt hjem i vakker natur og rolige omgivelser.

Zelda har forresten vært en utrolig dyktig mor, på alle måter. Jeg er så stolt av henne! Og onkel Link har vært snill og tålmodig. De lar alltid kattungen spise først, og de ligger ofte og sover sammen. De leker også veldig mye. Om noen tenker det må være trist å være katt og alenebarn, så har jeg ikke hatt inntrykk av det. Zelda og Link har alltid vært der for ham, lært ham ting og lekt med ham. Zelda har blitt ganske barnslig av seg igjen faktisk 😉 Ah… katter… forunderlige dyr <3

English translation: Suddenly one day I discoverd that my cat Zelda had given birth to a tiny little kitten in the deepest corner of my wool fabric shelf. A kitten! Weee! I never had the experience of having kittens before, so this was super exciting. You know, I just loooove cats! It was so wonderful to see this little creature grow. He had such a personality and I was so fond of him. He really belonged with us, Zelda was a perfect mother and Link such a great uncle. It was super hard when they day came to give him away, but it had to happen because I’ve chosen a busy path in life and then I can’t have super many cats or friends 😛 I did anything possible to find a good home for him (like the crazy cat lady I am), but I feel sad for having to part with him, he was such a blessing in my life and made me smile through hard times. Prescious little kitten <3 I will never forget him.


Miiih *dør litt av søthet*


Zelda er utrolig glad i ungen sin


Veslepus med onkel Link


Interiøret mitt har fått gjennomgå 😉


Oterskallen også


Kattesymmetri


Mye soving


Se de søte potene


Jeg stablet unna noen puter for å beskytte dem bedre mot det lille krapylet.
Han likte seg spesielt godt der.


Søøøt


<3 <3 <3

Farvel, min kjære venn og pusegutt <3 Kommer til å savne deg så mye! Lykke til her i livet.

Har du opplevd å ha kattunger? 🙂

#katt #kattunge #pus #kattunger #dyr #kjæledyr #blogg.no #hvitkatt #katter #crazycatlady #interiør #foto #fotografi

29 Comments on “Kattungen ~ Fine lille vesenet”

  1. Øyvind Holmstad:
    Takk, det er nydelig ja! Men det er ikke jugend, det er ganske utpreget keltisk. Men jeg må si at jugend + keltisk er en uslåelig kombinasjon! ^^

  2. Nienna:
    Ånei, så kjedelig! :/ Jeg har bittelitt katteallergi, men den ser heldigvis ut til å bli bedre. Prøver å holde dem unna soverom og slikt… 🙂

  3. Aww, han er så søt! Skjønner godt du kommer til å savne ham, men han får det sikkert godt i sitt nye hjem også (:
    Hvem er faren hans egentlig, var det bare en tilfeldig katt eller var det ordnet til med noen andre med samme rasen? For jeg synes jeg har sett du har brukt tyrkisk angora som hashtag på instagram så var ikke sikker :p
    Vi hadde en slags “regel” om å bare ha hannkatt da jeg vokste opp for å unngå kull ved et uhell og fordi “alle” hokatter visstnok skulle være så sære (noe som ikke alltid stemmer selvfølgelig), så jeg har heller aldri hatt kattunger som har vokst opp hos meg før jeg heller. Men har vært på besøk hos andre som har hatt det, så jeg har fått opplevd bittesmå kattunger heldigvis. Det er så koselig! ^_^

  4. Pia Amariel:
    Jepp, savner ham kjempemye akkurat nå 🙁 Og Zelda også, hun leter etter ham…prøver å komme med mat hun har fanget for å lokke ham frem fra et eller annet sted

  5. Naviana:
    Forresten… jeg tagger kattene mine som tyrkisk angora fordi faren deres var det. Jeg er vant med å tenke på kattene mine som tyrkisk angora selv om de ikke er renraset 😛 Moren deres var en skogskattblanding.

  6. Off, sånne ting er så utrolig trist! Husker vi hadde en jente- og en guttekatt som var søsken da jeg gikk på ungdomsskolen, og hannkatten (min katt) ble en dag påkjørt og døde senere samme dagen. Søstera hans mjauet etter ham i et par uker etterpå og det var så hjerteskjærende, helt grusomt 🙁 Jeg håper virkelig at ho ikke tar det for tungt, fra naturens side lever jo ikke ungene sammen med moren sin likevel etter en viss alder (litt usikker på når de på eget initiativ ville skilt lag men).
    Jeg spurte ikke for å kritisere deg for å ikke ha sterilisert katten din altså, det må jeg bare få sagt. Jeg var bare nysgjerrig siden han også var helt hvit, for det er jo ingen garanti når det blir litt miksing og triksing i genene, og jeg tror jeg har lest at renrasede katter har større sjanse for å kun få en kattunge under en graviditet enn vanlige huskatter, så derfor var jeg litt interessert i å spørre :p
    Jeg har foreløpig ikke merka noen skiller mellom hannkatter og hokatter i oppførsel egentlig, de jeg har hatt oppigjennom har alle vært så forskjellige hverandre. Men hokattene har alltid vært de beste jegerne, uten tvil. Det var en natt for noen uker sia at Tusta tok med seg inn 3(!) forskjellige mus, det kan til og med være enda flere som jeg ikke har sett :p

  7. Ja, jeg er ikke så flink med stilarter. Det viktigste er om det som omgir oss bringer oss nærmere eller fjerner oss fra “the I”.
    “The builders of Florence, especially those building from about the year 1000 A.D. to 1500 A.D., lived and worked with an unshakable belief in God. As one looks at the works that came from their hands, God is everywhere: in the paintings now hanging in the Uffizi, in the Baptistery, in San Miniato, in the life and death of Beato Angelico living in his cell in the monastery of San Marco. For them, every stone was a gift to that unshakable belief in God they shared. It is the belief, the unshakable nature of the belief, its authenticity, and above all its solidity, which made it work effectively for them. We, in our time, need an authentic belief, a certainty, connected with the ultimate reaches of space and time — which does the same for us.” – Christopher Alexander, The Luminous Ground, page 42
    Håper virkelig dere lykkes med å skaffe store landområder som dere/vi kan fylle med “the I”. Selv orker jeg snart ikke mer av den hesligheten som brer seg utover vårt land:
    http://permaliv.blogspot.no/2014/09/norge-et-land-av-modernistisk-slum.html
    Etter at jeg var i Praha i vår har denne fortvilelsen blitt til en form for eksistensiell angst som jeg ikke blir kvitt.

  8. Pia Amariel:
    Jaaa *sukk* Jeg håper det går bra!
    Og jeg følte langt i fra at du kritiserte meg 🙂 Jeg skrev det mest fordi jeg er lei av folk som kommenterer det, så jeg tenkte bare å legge det inn sånn litt prevantivt. Har ikke noe med deg å gjøre 🙂 Jeg har opplevd det litt sånn at når jeg jublet over å ha fått en kattunge så kommer det alltid noen og sier; “Herregud, så uansvarlig og egoistisk av deg å ikke sterilisere katten din!”… hehe.
    Har også inntrykk av at hokatter er de beste jegerne faktisk!

  9. Off ja, jeg vet. Jeg er medlem i en kattegruppe på facebook hvor det ofte er noen som slenger ut sånne kommentarer om det er noen som legger ut bilder av et kull med kattunger eller lignende, og det samme om noen legger ut bilder av en kattunge som er yngre enn 12 uker. Det hender at det er noen som finner foreldreløse kattunger ute som trenger morsmelkerstatning og greier, men likevel er det alltid noen som skal blande seg inn :p

  10. ÅÅåååh, fine, fine, fine, pusene <3 Og stakkars pusemamma som leter etter ham :/ aaw.
    Jeg har ikke hatt katt eller kattunger selv, men kusinen min sin katt hadde nettopp fått kattunger da vi var der på besøk en gang som barn. Det var virkelig spesielt å oppleve 😀
    Angående blogg: Jeg ble også lettere sjokkert og fortvilet da blogg.no la inn reklame OVER headeren, men det ser ut som de har fjernet det nå. Jeg ser både fordeler og ulemper med å flytte/bytte blogg, men jeg vegrer meg mot forandring, spesielt siden jeg bare har hatt denne i underkant av et år, og føler jeg har brukt så mye tid på den... jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart å lage en ny 😮 (Det er også så mange blogger jeg ikke kan kommentere som bloggen, men gjennom stygge google eller et andre kommenteringssystem... Argh.)

  11. Øyvind Holmstad:
    Flott sitat! 🙂 Jeg kjenner meg helt igjen i den eksistensielle angsten som du forteller om. Den kommer alltid krypende over meg når jeg ser 99,9% av norsk arkitektur… hehe. Det er interessant at jeg ikke er den eneste som føler det slik. Det er egentlig en veldig intens følelse. Noen ganger tenker jeg at dersom folk kunne sett hvor mye fantastisk som er mulig å skape, så vil de slutte å bygge alt dette stygge og sjelløse… men som du sier må vi vel finne en mening med livet og en tilknytning til noe mer hellig, sjelfullt eller spirituelt… noe som gjør at vi strekker oss lenger enn kun det helt grunnleggende for å få livet til å så vidt gå rundt.

  12. ~Gaiadóttir~:
    Finfine! 😉 Jeg tror det går bedre med Zelda nå da, vi gikk akkurat på en hyggelig kveldstur sammen.
    Jeg også kvier med veldig når det gjelder å flytte bloggen. Skummeeelt! Hehe. Men jeg har så veldig lyst til å ha funksjoner som å kunne trykke “eldre innlegg” slik som alle andre bloggplattformer har, det er ikke så mye å be om men blogg.no fikser det aldri…. selv om jeg jevnlig har sendt dem den samme sinte mailen siden 2008… hahaha. Men seriøst, fjerner de ikke reklamebanneret, flytter jeg, og sikkert de fleste andre også etterhvert. Så vi får se 😛 Men jeg pleier ikke å være den første til å forlate synkende skip… høhø.

  13. Ja, og jeg tror at det vi omgir oss med betyr voldsomt mye for å få livet til å henge i hop. Alexander kaller det styrking av sentra gjennom de 15 transformasjonene for helhet, og han ser ut til å mene at vi ved styrking av sentra kan bygge “stjerneporter” til “the I”. Så teppet dere har bak sofaen blir på en måte en stjerneport som knytter oss opp mot noe større.
    Selv har jeg blitt veldig bevisst på å skille mellom min egen religion og Alexanders “the I”, og jeg fatter ikke hvordan amerikanske kristne kan tilbe “Gud” i megakirker som ligner kjøpesentre med enorme parkeringsarealer rundt. Dette gjør meg kvalm!
    Spiritualitet som ikke manifisterer seg i skjønnhet blir etter mitt syn helt meningsløst.
    De 15 transformasjonene er vanskelige å forstå, jeg tror de kun fullt ut kan forstås med hjertet, men jeg ser at Alexanders venn Salingaros mener at universet ville slutte å henge sammen uten disse.
    Da blir det skremmende når dagens arkitekter lærer å gjøre det motsatte av de 15 transformasjonene:
    http://permaculturenews.org/2010/10/14/life-and-the-geometry-of-the-environment/

  14. Ååh, så vakker! Tror det er en av de fineste kattungene jeg noen sinne har sett 🙂
    Har selv hatt MANGE kattunger. På det meste hadde vi rundt ti katter hjemme, og jeg mener å huske at over halvparten var unger (stort kull). Men den beste opplevelsen jeg har med kattunger må være da jeg og mamma fostret opp to kattunger som vi fikk da de var såvidt 24 timer gamle! Moren deres døde rett etter fødselen, så der satt vi med en kattunge og flaske hver <3

  15. Sååå nydelig! Jeg hadde blitt helt forfjamset hvis jeg plutselig hadde en nyfødt kattunge i huset på den måten! 🙂
    Bra dere fant et godt hjem, og så gøy at dere fikk så mange henvendelser! Jeg har vokst opp med to hunkatter som byttet på å få kattunger opp gjennom livene deres. Alle drektighetene var planlagte (kattungemangel der jeg bodde, tro det eller ei), og de gikk på P-piller (vi visste ikke hvor farlig det var den gangen).
    Jeg tror mye av det dårlige ryktet til hunkatter sitter igjen fra den tida det var vanlig å gi p-piller. De ga man bare èn gang i uka, og de var sterke…. Kattene kunne få fæle bivirkninger, bl.a. aggresjon og kreft. Gjett om jeg er lei for at vi i vår uvitenhet ga dem disse fæle greiene…ene døde av kreft også…
    Alle hunkatter jeg har hatt i ettertid, som har vært steriliserte, har vært milde koseklumper, helt greie og fine katter.
    Jeg er helt for å få planlagte kattunger hvis man har en gjennomtenkt plan med det. Man må jo se an “markedet” sitt også … Og det å få kattunger (eller andre dyreunger) er en så vidunderlig opplevelse.
    Jeg er veldig takknemlig for hvor mye jeg lærte av dette som barn. Det er verdifullt.

  16. Så skjønn! Vi fikk et kull på alle tre kattene våre etter at det dukket opp en vill mons som slo seg ned på nesset der vi bodde før. Det var like sårt å gi fra seg kattungene hver eneste gang. Pusunger er de skjønneste, nydeligste, mest destruktive skapningene man kan kommer borti, tror jeg 😉 Men jeg tror nok jeg er godt vaksinert imot kattungedille nå, hehe. Jeg syntes det kunne være utrolig slitsomt til tider når våre katter var små, og da var det èn kattunge i slengen, ikke alle tre på en gang. Å plutselig sitte med 5-6 elleville kattunger som klatret høyt og lavt var en prøvelse til tider. I, for one, er glad for de tre voksne – stort sett – late kattene våre, det er en tid jeg gledet meg lenge til! *fnis*

  17. Den kattungen er utan tvil det nusselegaste lille vesenet eg har sett <3 *smelte fullstendig* Forstår godt at det må vere trist å gi han frå seg, men er sikker på at han får de godt i den nye heimen og han har uansett hatt ein fantastisk oppvekst hos dykk 🙂 Men kjem til å sakne bildene av han på Instagram då, var alltid "instant boost of happiness" når eg såg *ler*
    Vi har aldri opplevd å få kattungar heime, men har hatt katter frå dei var ganske små. Blant anna henta foreldra mine ei kattemor med kattunge frå Dyrebeskyttelsen 🙂 Katten som eg vaks opp med var også relativt ung då han kom til oss (bokstaveleg "kom", då han vandra inn på plenen vår ein sommerdag, etter å ha blitt "forlatt" i dalen).

  18. Åååh, jeg elsker kattunger! Jeg har vokst opp med hunkatt, som fikk fire, fem kull i løpet av barndommen min, og jeg var helt i hundre hver gang, hihi. De er så søte at det nesten ikke går an! Takk for alle de bedårende bildene!

  19. Hei alle!
    Her er Rustaden gård ved Dokka:
    http://www.finn.no/finn/realestate/homes/viewimagewide?finnkode=51511679&searchclickthrough=true&reference=2014/9/vertical-2/29/9/515/116/79_376829045.jpg
    Gården ligger 310 m over havet og er på 1317 mål helt usjenert beliggende. Jeg har ikke vært der men tar gjerne en tur for å ta flere bilder og få bedre oversyn, finnes der mobilmaster eller annet?
    Bakenfor gården er så vidt jeg vet et usedvanlig flott skogsområde med flere store barskogsreservater. Nedenfor er Dokkaelva og våtmarksrerervatet, som er på RAMSAR-lista og et av de viktigste i Sør-Norge.
    Det er kun 7 km til Dokka sentrum, som har antatt landsbystatus.
    Gårdstunet og bygningene er heller ikke ødelagt av såkalt modernisering.
    Hva tror dere, er dette et sted for et natursamfunn? Skal vi gå sammen og kjøpe det?
    Mvh,
    Øyvind Holmstad
    48023242

  20. Så utrolig skjønn den var! Tror jeg hadde fått helt sjokk dersom jeg kom hjem og plutselig fant en kattunge sammen med katten min, haha. Sikkert trivelig å se den vokse opp 😀 Bra dere fant et bra hjem til den!

  21. Det var to ting jeg ikke tenkte på, og det er at gården ser ut til å ligge i ei nordhelling og at det er rimelig bratt der.
    At det er bratt kan gå bra hvis det er i ei sør/vest-helling, men nordvendt er ikke bra. Men tenker uansett å ta turen for å se på stedet når regnet letner.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *