Dypøkologiens 8 punkter og Arne Næss

Dyp-økologien til Arne Næss har hatt enorm betydning for utviklinga av den internasjonale miljøbevegelsen. I 1984 utviklet han dyp-økologiens åtte punkter. Budskapet er at hvert individ og alt liv på Jorden har verdi i seg selv. Verdien er uavhengig av nytteverdi for mennesker. Livsformene utfolder seg i gjensidighet, med livskvalitet som grunnlag. Mangfold og rikdom av livsformer er avgjørende for at verdiene kan utfolde seg. Mennesket som livsvesen er unikt. Med sin evne til både å skape og ødelegge har det et tilsvarende ansvar for livet på Jorden.

For tiden er menneskenes inngripen i livsgrunnlaget på Jorden så omfattende at det truer selve livets utfoldelse. En ny politikk er mulig og nødvendig. Et samfunn med livskvalitet kan bygges på dialog og et utvidet menneskesyn, på samarbeid og forsiktighet med Jordens ressurser. Disse punktene søker å vekke til utvidet omsorg for medmennesker og alt liv på Jorden. Ansvaret for de nødvendige forandringer ligger hos hver og én av oss.

Fra grunn til dyp økologi

I 1973 publiserte Næss sitt kanskje viktigste arbeid hvor han lanserte skillet mellom grunn og dyp økologi. For det første oppfatter den grunne økologien mennesket som atskilt fra naturen. Mennesket ses som det avgjørende i naturen, alt annet får verdi ut fra om det har verdi for mennesket. Grunn økologi tilskriver naturen bare verdi som et middel i den grad den kan fremme menneskers målsettinger. Grunn økologi er også innrettet mot å ta vare på naturen, men ut fra en argumentasjon om den har verdi for mennesker, og ikke ut fra at naturen har verdi i deg selv. Dypøkologien hevder derimot at mennesket er en del av naturen, og at alt i naturen har verdi i seg selv.

For det andre anlegger dypøkologien et helhetssyn som påpeker at vi ikke kan betrakte elementer i naturen i isolasjon. Det er kort og godt en feilslutning å oppfatte verden som noe utgjøres av atskilte og separate ting uten noen forbindelse med hverandre slik den grunne økologien forutsetter. Derfor er dypøkologien opptatt av å se verdens forskjellige komponenter i relasjon til hverandre. Alt henger sammen med alt samtidig som alt endrer seg kontinuerlig. En fisk har altså verdi uavhengig av om den kan havne på vårt middagsbord, og må ses på som en verdifull del av en næringskjede der hvert ledd i kjeden står i en intim relasjon til de andre leddene i den samme kjeden.

Den grunne økologien kan være kritisk til rådende økonomisk politikk, men uten å stille grunnleggende spørsmål ved det økonomiske system og måten det fungerer på. Den spør heller ikke om nasjonalstaten er egnet til å løse de økologiske problemene kloden står overfor. Dypøkologien derimot vil erstatte veksttankegangen med tanken om bærekraftig utvikling, samtidig som nasjonalstaten erstattes av bioregioner. Bærekraftig utvikling er en utvikling der vår tilfredsstillelse av behov i dag ikke går på bekostning av fremtidige generasjoners behov.

Hvor mange ønsker å kalle seg tilhenger av dyp-økologien? Det er ihvertfall jeg!

1) Trivsel for menneskelige og ikke-menneskelige levende vesener har en iboende verdi. Ikke-menneskelige veseners verdi er uavhengig av deres nytteverdi for menneskelige formål.

2) Rikdom og mangfold i Jordens livsformer, inkludert former for menneskelige kulturer, har iboende verdi.

3) Menneskene har ingen rett til å redusere denne rikdommen og dette mangfoldet, bortsett fra å dekke vitale behov.

4) Menneskelivets og menneskekulturenes trivsel er forenelig med en vesentlig mindre befolkning. Rikdommen og mangfoldet av andre levende vesener er avhengig av det.

5) Menneskers nåværende innblanding i den ikke-menneskelige verden er for vidtgående, og situasjonen forverres.

6) De foregående punktene indikerer at det er nødvendig med forandringer i den dominerende måten menneskene til nå har opptrådt på i forhold til Jorden som helhet. Forandringene vil på en fundamental måte virke inn på politiske, sosiale, teknologiske, økonomiske og ideologiske strukturer.

7) Den ideologiske forandringen i de rike landene vil hovedsaklig bestå av økt verdsettelse av livskvalitet i forhold til høy materiell levestandard, og på denne måten lage grunnlag for en varig økologisk utvikling over hele kloden.

8) De som sier seg enig i de foregående punktene, har en forpliktelse, direkte eller indirekte, til å gjennomføre de nødvendige forandringene med ikke-voldelige midler.