Der ingen skulle tru at nokon kunne bu – Ole og Jenny

Noen har kanskje sett programmet “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”, og for min del er det sannsynligvis noe av det eneste som er verdt å se på tv. Nå har ikke jeg tv selv, men dette skal være mulig å se på nett- tv.

Omtale av programmet

Her kan du se selve programmet om Ole og Jenny i Moslid i Vinje

Disse menneskene er veldig inspirerende, og etter permakulturkurset i sommer dro jeg og besøkte dem. De har et småbruk i Vinje i Telemark, som de driver helt på gammeldags vis. Ingen moderne hjelpemidler, ingen elektrisitet eller teknologi. Det er som å havne tilbake til 1700- tallet. Huset deres er av ubehandlet tre med fine utskjæringer, de har låve og løe og både hest, ku, sau og høns. En nydelig og frodig kjøkkenhage er å finne utenfor huset, med vakre inngangsportaler dekket med klatrevekster og innenfor der, et mylder av grønnsaker, urter og blomster i de vakreste farger. Jenny selv er kledd i håndsydde gammeldagse klær og hun er et veldig godt, intelligent og flittig menneske. De jobber fra morgen til kveld med å klare seg, men tar godt i mot besøkende. Jenny fortalte meg at å leve slik som dette har blitt svært tøft i lengden, og at å ha en omkringliggende økolandsby (noe lignende som jeg jobber med å skape) ville ha vært til stor hjelp. Vi mennesker er ment til å samarbeide, støtte opp og hjelpe hverandre.

Jenny flyttet fra et godt liv i storbyen New York til denne avsidesliggende plassen i Norge. Hun følte at hun ikke lenger kunne bidra til konsumerismen og ødeleggelsen av naturen og fant seg en norsk mann med de samme drømmene om et mer meningsfullt og bærekraftig liv. Ole og Jenny er forbilder når det kommer til å realisere drømmene sine, være selvforsynte og drive hjemmeskole for barna 🙂

Jeg personlig har ikke så mye troen på å gå tilbake i tid; jeg tror på å kombinere det beste av det gamle med det beste av det nye for å skape den mest konstruktive og oppløftende fremtiden. Jeg er ikke en av dem som romantiserer “gammeltida”, da jeg vet at menneskeheten ikke egentlig har behandlet verken Jorda eller hverandre spesielt pent på lange tider (det er bare mer synlig nå). Den eneste måten å forandre Jordas tilstand på er ved å forandre hvordan vi ser på oss selv og på verden. Det er å ha et aktivt samspill med Naturen og ikke mot den, som medskapere til noe vakkert og storslagent. Slik kan vi nå vårt sanne potensiale 🙂

Jeg har dessverre mistet de fleste bildene, men håper dette er bedre enn ingenting: