Veien videre

Mange lurer nok på hvordan det går med økosamfunnsprosjektet vårt, eller Natursamfunn. Jeg skal skrive et eget innlegg om hva det hele egentlig går ut på, for det tror jeg ikke det er så mange som vet. Men det jeg kan si er at det er et ufattelig omfattende og tidkrevende prosjekt jeg og Ruben har, som har pågått i flere år nå. Det har også ført oss på omstendig landområdesøk over hele Norge, da det er viktig å finne riktig lokasjon til prosjektet, og vi har stadig sirklet oss inn. Ulempen eller fordelen vi har i forhold til de fleste andre, er at vi ikke har tilhørighet til noe sted, vi er på et vis litt rotløse eller hjemløse 😉 Vi har ikke et stort utarbeidet nettverk av venner eller familie der vi bor, i og med at vi har flyttet så mye. Og selv om mamma opprinnelig var odelsjente til en gård på landet, og jeg vokste opp der hvor slektsgården til farssiden ligger, har jeg ikke mulighet til å ta over fordi området er i ferd med å bli spist opp av byen. Så jeg er og har vært på en reise eller et eventyr av lignende proposjon som Thorin og dvergene egentlig… føles det som… bare at jeg ikke vet helt hvor stedet jeg ønsker å kalle hjem resten av livet og i kommende generasjoner er 😉 Det er utrolig frustrende, ettersom jeg har så stort behov for det og absolutt ikke passer inn i det nomadelivet jeg har blitt kastet ut i.

Etter at vi flyttet dit vi bor nå i fjor, har vi involvert oss mye med økokommunen Tingvoll som ikke er så langt herfra. Vi kom i kontakt med et par fra østlandet som hadde kjøpt en gård der i fjor sommer, og som ønsket å skape en økolandsby. Så i sommer/høst bestemte vi oss for å gå for det og utarbeidet design for området, lagde reguleringsplaner og diverse annet, samt hadde kontakt med kommunen. Og ordføreren og kommunen var veldig positiv! Det var månedsvis med arbeid. Det meste av planene ligger fremdeles inne for regulering, da det er lang behandlingstid på slikt. Vi selv gjorde oss klare til å flytte inn på gården nå etter jul, det samme med et vennepar av oss. Vi håpet å kunne sett i gang med bygging av våre egne halmhus allerede neste år, i alle fall noen prøvemodeller og gjesteboliger. Men vi opplevde noen problemer angående samarbeid med gårdeierne, og at de egentlig ikke var klare til å bli med å skape en økolandsby likevel. Så vi har trukket oss ut av prosjektet. Synd, men sant. Det var jo også noen andre ulemper med området, selv om det var ganske fint, slik som en god del omkringliggende bebyggelse og dermed begrensede utvidelsesmuligheter, og ikke så veldig gode solforhold… men man kan jo uansett ikke regne med at alt er helt perfekt. Det må bare ha det rette potensialet og utgangspunktet. Det finnes jo økolandsbyer som er bygget på forblåste sanddyner, eller midt i ørkenen, som har blitt gjort om til frodige oaser!

Så hva gjør vi nå? Tiden vil vise. Vi er i alle fall veldig travle med å finne en løsning. Det er ikke så enkelt å formidle akkurat hvor utålmodige vi er nå, etter alle disse årene. Vi har fortsatt søkelyset på Tingvoll og nordvestlandet. Førstnevnte fordi det jo er økokommunen og jeg tror det finnes flere folk vi muligens kan samarbeide med der. Nordvestlandet fordi her finnes noe av den mest episke naturen i Norge, og vi har røtter der. Det har ikke de aller bratteste og dypeste fjordene, men til gjengjeld store majestetiske fjell, mange fjorder, store grønne sletter, skoger og jeg kan egentlig ikke tenke meg noe fylke her til lands som minner mer om landskapene i Ringenes Herre og andre storslåtte fantasyfilmer, som har alle disse aspektene sammenlagt. En ting er sikkert, og det er at livet mitt ofte er nesten litt for spennende å leve. For tiden har jeg hoppet på dypt vann, så la oss håpe jeg er god nok til å svømme 😉

Her kommer noen bilder fra høsten og sensommeren på Tingvoll:

English Translation:
For many years now my aim in life has been to live in, or more correctly, to create an ecovillage. It is a long and difficult path, actually I even have to make the path. But it is also the most exciting thing I can come to think of, to create everything anew, shaping and designing a possible future for humanity! I have so many things to share with you about this 🙂 The thing is that we are looking for the right location here in Norway, and it’s not an easy choice. We feel quite certain it’s the part of the country where we currently live, since the nature here is so breathtaking. The last year we worked with a farm in the area to create an ecovillage, and even though we didn’t think it to be the best of locations we decided to go for it. It turned out in the end to be too difficult to make it work at that place, so we are currently looking for other possible properties.


Gården vi samarbeidet med


Tingvoll er kanskje ikke det mest episke stedet, men det er jo økokommunen, samt har verdens nordligste eikeskog.


Fra tuntreet ned mot fjorden


Hestene

Stjernehagen på Tingvoll, eid av Bioforsk Økologisk som har hovedsete her, les mer her.


Smaking på urter


Lavendel


Alienblomster 🙂


Urtespiral


Flotte stokkroser… de kan man spise også.


Nathaniel


Fennikel. Det er mye spiselig i denne hagen, egentlig nesten alt 🙂
Hvis ikke har plantene andre nytteområder.

Områdene lenger ute på et stort nes med mye skog rundt og ingen bebyggelse, eid av Bioforsk:


Hjertet banket litt for denne plassen, ute på et nes i fjorden

Vi inspiserte også andre steder, blant annet denne forlatte gården på
enden av en vei ved fjorden, ganske idyllisk beliggenhet:

Huset var helt ødelagt dessverre… ser ikke så verst ut her da. Hagen er
o
vervokst med epletrær, pærer og plommer.

Har du et sted å kalle hjem? Hva slags sted ville du helst bodd?

16 Comments on “Veien videre”

  1. Det rette stedet dukker nok snart opp 🙂
    Mange flotte bilder som alltid. Men jeg ble veldig forvirra av den urtespiralen. Har prøvd å lese meg frem til hvilken vei den skal “snurre”, og denne var speilvendt av det jeg har skjønt at urtespiralen skal være på Moder Jords nordlige halvdel?

  2. Åh det så nydelig ut der! Så trist at det ikke ble helt som planlagt… Skjønner godt at dere er utålmodige. Vi er på en litt lik reise egentlig. Jeg, faren min, mannen min og ungene skal gå sammen om småbruksdrømmen. Pappa arver noe penger iløpet av vinteren eller våren, men vi vet ikke hvor mye eller når. Og siden eldstesønnen min har en annen far, som vi ikke kan flytte så himla langt unna, så begrenser det seg litt. Håper på nedre del av Randsfjorden, Hadeland ellerno. Men tiden vil vise… Vil bare komme i gang! Har så mye planer og gleder meg SÅÅÅÅÅ innihampen til å være min egen sjef, være delvis selvforsynt og ha noe å være stolt av som ungene etter hvert kan dra nytte av. Men ting tar tid ja. Lykke til i jakten!

  3. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves! Jeg tror virkelig på at dere vil få dette til, og at dere snart vil finne noe som passer dere perfekt! Masse lykke til <3

  4. Kjempe fint sted! og trist det ikke ble noe økolandsby med det første, men er sikkert en mening me det. Jeg er sikker på en liten alv som trekker i snorer for å finne et område og mennesker som passer dere enda bedre 🙂 Det er alltid et idyll et annet sted dere ikke har vært enda hvor natursamfunnet deres kan slå rot 😉 Jeg heier på dere!
    Jeg ønsker meg selv et sted å gro å utforske og lære mer om slike samfunn, men forløpig har jeg nok med å studere økologisk landbruk, (og kanskje videre på bioforsk). Hvis alt går som planen med helsa mi skal jeg begynne med arbeidstrening neste år. Tenker å prøve å tjene meg litt penger så jeg kan kjøpe meg et sted og bygge halmballhus og støtte slike prosjekter og ta kurser 🙂

  5. For et vakkert sted! Men så var det vel meningen at det ikke skulle bli akkurat her da, og at det ligger et enda vakrere sted og venter på dere? 🙂 Jeg er overbevist om at dere vil finne det, og jeg ønsker dere styrke og tålmodighet til å holde ut så lenge. Dere er inspirerende og dyktige mennesker og dere vil få det til!

  6. Det var trist å høyre at samarbeidet ikkje fungerte, spesielt etter de hadde komen så godt i gang med planlegginga, men kanskje var det berre ein liten avstikker frå vegen de skal gå vidare, som bidro til å gjere dykk meir sikre på at Tingvoll er ein kommune å satse på?
    Draumen om heimen har de alltid med i hjarta dykkar og eg veit at det finst ein stad der ute der den kan slå slå rot og vakse seg sterk. Eg håpar denne staden er rett rundt hjørnet, då all den tid og arbeid de har lagt ned i dette prosjektet verkeleg må vere ein tålmodigheitsprøve. Tenk likevel på all inspirasjonen de har delt undervegs og kor mange menneskeliv de har endra til det betre.
    Måtte Natursamfunn snart bli meir enn ein draum og eit levesett; det er ingenting eg heller ønskjer for dykk <3

  7. Dere er utrolig tøffe som står i trass motgang! Jeg beundrer virkelig pågangsmotet og engasjementet dere har. Jeg krysser og fingre og tær for dere, og håper det løsner snart… *klem*

  8. Dumt at det ikke ble helt som det skulle.. men som de andre sier så er jeg sikker på at det rette stedet dukker opp når det er ment å skje. Og det er jo plenty av fine steder her i Nordvest. Er enig i det du sier om Nordvestlandet, vi har jo egentlig alt av natur her, kanskje ikke brattest, høyest, størst osv, men litt av alt og fjellene vil jeg påstå er de fineste i hele landet. Jeg er så heldig som har fått vokse opp i denne nydelige landselen, selv om jeg er litt mer havnær enn fjordnær. for å si det sånn da, haha xD Er forresten Sekken aktuelt enda eller er det helt ute ?? Det hadde jo vært nydelig der da. Jeg bodde litt over et halvt år på Tingvoll når jeg vr 3-4 år forresten, vet ikke om jeg har sagt det før, før vi flyttet tl der jeg bor den dag i dag, på Nerland. Gleder meg til dere kommer på besøk en dag, skal vise dere all naturen her ute og ta dere med på fjelltur om dere har lyst ? 😀 Åh huff.. nå kom jeg bare på at jeg kommer til å savne dette stedet noe utrolig, ikke av noen annen grunn enn landskapet og naturen, mest av alt det unike havet her ute når jeg flytter… Har en liten drøm om å drive småbru k eller få lagd cobhuset her i hjemtraktene nr jeg er ferdig med studier da.. men vet ikke helt enda. Vil jo kalle hjemstedet mitt for hjem, for jeg vet at det alltid vil ligge en lengsel og mange minner herifra når jeg er borte fra det, havet rett utenfor vinduet, horisonten, ingening slår det spør du meg.. Og alle de inurlige fjelltoppene her ute, de langstrakte heiene og engene.. Og små skoghltene. <3
    Håper dere har det bra nå og husk; hold håpet oppe. The darkest hour is just before the dawn.

  9. Fru S.:
    Ja, det var veldig fint å gå ut av prosjektet såpass tidlig, spesielt når man ikke klarer å gå inn for det helhjertet. Tusen takk kjære gode deg <3

  10. Marina Aurora:
    Ja, Sekken er fortsatt aktuelt. Koselig melding du skrev, morsomt å høre! ^^ Fint å ha et så godt forhold til barndomsstedet sitt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *