Ville vekster og permagrønnsaker

Dem som kjenner meg vet kanskje at jeg har et lidenskapelig forhold til ville vekster, urter og alt mulig spiselig og nyttig fra naturen. Det er så mye mer spiselig der enn vi tror! Minst 40% av alle vekstene i vår natur vil faktisk kunne brukes i et velsmakende måltid, mens de som virkelig er giftige kan telles på 1-2 hender. Så det er kanskje like greit å lære seg hva man ikke må spise. Det er fantastisk å føle seg i stand til å skaffe mat selv gjennom året, fra alskens grønne vekster på våren, til grønnsaker, bær, frukt, nøtter, frø og sopp på sommeren/høsten. I tillegg kommer tang- og sjøvekster, samt fisk og evt annet animalsk, som er tilgjengelig også vinterstid. Vi er heldige som bor i et land med allemannsrett, og med så mye natur tilgjengelig. Vi kan gjerne ta med oss en sekk, pung eller kurv for å sanke ting i når vi likevel er ute og går, det er både gøy, givende og regenerende. Det gir også en stor mestringsfølelse.

Mat fra naturen er utrolig mye sunnere enn det man får kjøpt i naturen, og ofte mer helsebringende enn det man dyrker selv… fordi det er de mest livskraftige vekstene som klarer seg i naturen, og den styrken videreføres til oss. Jeg tror at alt vi trenger finnes i naturen, men også at vi er ment til å bidra til å utfylle mangfoldet der. Jeg tror vi alle har som hensikt å dyrke eller pleie naturen rundt oss, mange vil kanskje finne det radikalt, men jeg tror inspirasjonen vil komme. Ikke til å fordrive eller bekjempe naturen, men å jobbe med den, samskape og tilføre landskapet rundt oss det vi ønsker eller trenger. Dagens skille mellom natur og ikke-natur er et blindspor i utviklingen, vi må integreres i naturen og den i oss. En måte å gjøre dette på er om mange av oss anskaffer seg et landområde i eller ved vill natur, bygger opp sitt eget økohus og anlegger permakulturhager og skoghager. Da vil hagen gå gradvis over i natur, og vi får optimal mat, næring og andre grunnleggende livsbehov dekt. Det fine er at flere allerede lever slik i Norge, og vi kan lære av hverandre.

I vår var jeg på permagrønnsakskurs hos Stephen Bartow, og hver dag hadde ulike fokus innen det å leve av naturen og hagen. Stephen holder til utenfor Trondheim og har en nyttevekshage med over 2000 spiselige vekster! Han lever helt selvforsynt, og det eneste han kjøper i matbutikken er korn. Hagen er ikke stor heller. Poenget med en permakulturhage med flerårige vekster (permagrønnsaker) er at man da slipper å så hele avlingen på nytt hvert år, det kan ta 2-3 år før plantene gir mye tilbake, men til gjengjeld kan de vare i 100 år! Så å ha en hage full av flerårige vekster i alt fra urter, grønnsaker, bærbusker, frukt- og nøttetrær er virkelig noe å strebe etter, og krever ikke så alt for mye arbeid om man samarbeider med naturen. På det enkleste så bytter man ut arter i naturen med arter man selv vil ha og som gir mat og nytte. I følge Stephen kan over 10 000 flerårige grønnsaker dyrkes i Trøndelag. Så det er bare å sette i gang! Stephen driver også Planteklubben for Grønnsaker, en forening som deler ut og utveksler frø for å bevare gamle nyttevekster og kulturvekster, disse er sterke og motstandsdyktige og vil være et godt valg om du vil skape en hage som skal vare livet ut.

Litt senere dro vi til Tingvoll, som er forholdsvis nært til der vi bor. Tingvoll kaller seg selv for økokommunen, og vi deltok på et kurs holdt hos Biforsk Økologisk som holder til der, et nasjonalt forskningssenter for økologisk landbruk. Det planlegges også bygging av økolandsby i Tingvoll. Vi var altså på Grøntkurs der, for man kan alltids lære noe nytt, og selv om jeg på mange måter føler jeg ikke trenger slike kurs er det likevel veldig fint å få dem med seg, blant annet for å oppdage at det faktisk er flere som bryr seg om slikt i sitt område, og utveksle kunnskap og erfaringer. På grøntkurset viste det seg å være hele 7 permakultur- folk, vi utgjorde altså en stor prosent av deltakerne og det er jo kjempeflott når man hittil har følt seg ganske alene i fylket. Det er så bra at en ny ung generasjon interesserer seg for dette og bringer nye innsikter og ideer. Jeg har lenge tenkt på å holde slike kurs selv etterhvert når jeg blir litt modigere og tøffere 😉 Det er jo ikke bare det å kunne identifisere de spiselige vekstene i naturen som er viktig, men også å kjenne til egenskapene deres og hvordan man kan bruke dem på gode måter i matlagingen. Det er en kreativ prosess å inkludere nye vekster i matlagingen. Vi har titusenvis av spiselige vekster i naturen, men de fleste benytter bare de 20 gamle sortene som de finner i butikken. Så det er en fin tid for økende villt mangfold i kosten!

English Translation:
I absolutely love foraging from nature! I gather as much food there as possible, and I firmly believe it to be the most healthy, strong and delicious food 🙂 A lot of my food comes from nature, I gather, harvest and store it over the winter too. It is such a wonderful and inspiring world of greens and colors. I’m totally in love. I’ve been doing this for many years and also grew up with it, but there is always much more to learn. So this years I’ve been to courses with some very skilled people. The first one was about permaveggies and wild foods by Stephen Barstow, he has a edible garden with many thousands of edible and perennial species! That’s quite incredible, living so far up in the north. The best thing about courses like this is meeting people with just as strong a dedication towards the plant world as yourself, and to share experiences and new skills. It’s also important to actually learn to cook with all the wild. I highly recommend all of this to everyone. It makes you so rich and free to have these skills!


I hagen hos Stephen. Det var så vidt begynt å bli grønt ute på denne tiden,
så man ser ikke hagen i sin fulle prakt.


Primulaer, de er spiselige. Maria Nøkleblom vokser på plenen til mange.


En annen dag var vi på nytteveksttur i skogen


Jeg visste ikke en gang at det var en så stor foss i Trondheimsområdet...


Vill og brusende


Noen steder var det i alle fall grønt


Naturens “landart”


Denne broen så litt tvilsom ut


Vandring i skogen hele dagen, og mye langs elva


Stephen lærer oss å identifisere den spiselige bregnen Strutseving. Ser du slike gamle oppstikkende sporeblader har du nok funnet riktig.


Det er de små snirklene man spiser.


Alien- mose 🙂


Masse hvitveiser på turen!


Og kjempeflott blåveisskog!


Slik ser de ut når det er tid for sanking. Innvåring, som Stephen kaller det.


Tilberedning av strutseving; jeg anbefaler å koke dem i ca 10 minutter for så å woke dem en liten stund. Veldig godt tilbehør, og de selges i stort omfang i USA på gourmetrestauranter. Her i Norge vokser det masse av strutseving vilt, så vi slipper å dyrke dem.


En annen dag var vi i fjæra og lærte om spiselige vekster der, samt om forskjellige tangarter og sjøvekster.


Var også på fordrag av svenske Åke Truedsson som er en av de fremste der innen grønnsaksdyrking og har skrevet mange bøker.


Han viste også bilder fra da han reiste rundt og besøkte de russiske dachaene i Sibir. Der dyrker folk maten sin selv i stor skala enn så kaldt det er, og mange steder har de ikke en gang butikker. De bytter med hverandre og har alt de trenger. I stedet for gressplener har de bugnende hager fulle av mat som omkranser et lite kunstverdig laget hus. Myndighetene gir bort land til folk som ønsker å dyrke mat i hele Russland.

Tingvoll og Stjernehagen:


Det er en grønnsaks- og nytteveksthage hos Bioforsk som kalles for
Stjernehagen (det pleide å være et gammelt stjerneobservatorium der).


Taket kan åpnes og bli til et stjerneobservatorium


Dam


Utsikt mot Tingvoll


Litt tidlig på sesongen enda


En slags urtespiral


Pileflettede gjerder og portaler


Inn gjennom portalen


Og ut på den andre siden


Epletrær


Koselige høns


Selve kurset


Læreren vår


Vandring i nytteveksthagen


Og i naturen, og ved sjøen


Vi fikk bestemte oppgaver for hva vi skulle samle, alt ettersom hvilken mat vi skulle lage


Her kutter jeg smørbukk og persille


Kurven min


Menyen for alt vi laget

 
Tomat med grønn garnityr, Urtekaker, Grønn Bulgur, Pesto med nesle og ramsløk


Tzatziki med smørbukk, egg pyntet med stemor og fjellkvannsalat

Liker du å høste av naturen? Kunne du tenke deg å lære mer?

25 Comments on “Ville vekster og permagrønnsaker”

  1. Så utrolig spennende og fascinerende! Jeg fikk lyst til å løpe ut i skogen med det samme og finne strutseving. Jeg lærer så mye nytt når jeg leser bloggen din, og det er derfor jeg liker den så godt. Du får ikke lov til å slutte å blogge. Noen sinne! Haha 😀

  2. nyyydelig innlegg O.o Jeg vil lære mer 😀 reiser og kurs ^_^ Jeg har lenge følt jeg ønsker å ta kurs og være med på plukketurer for å bli trygg på meg selv og hvordan tilberede mat fra skogen. ante ikke at den planten het strutsevinge og var spiselig, men har sett den mye de siste årene.. Burde vel vært et hint det til meg selv, men nå skjønner jeg det :p Jeg føler meg så utrygg i skogen når jeg har lyst til å plukke noe da jeg var oppvokst med å bli fortalt at alt kan være giftig alt fra stemor, smørrbukk og løvetann til barnåler som jeg elsket å plukke inn liten men fikk ikke lov å spise det :p Sier bare hvor lite jeg vet.. Jeg hadde meldt meg på kurset hos deg!

  3. så herlig kurs! Hadde likt å lære mer om spiselige planter i naturen jeg også, elsker å sanke bær og sopp, hadde vært awesome å kunne sanket enda mere nammenam 😀

  4. Det er få ting så spennande som å gå på skattejakt i naturen og kome heim med eit mylder av godsaker! Føler meg framleis som ein usikker nybegynner, men for kvart år utvides kunnskapen og i desse (regnværsdager) koser eg meg i sofakroken med både plante- og kokebøker ^^ Kanskje eg kjem meg på nokre kurs snart også? Hadde utan tvil deltatt på kurs med deg ihvertfall 😉
    Takk for nok eit flott innlegg; orda dine er døråpnare til ei vidunderlege levande verd <3

  5. Heresetai:
    Hihih! 🙂 Så utrolig koselig å høre! Synes det er kjekt å ha et sted der man kan skrible i vei, og ikke bare dele bilder. Har så mye å dele med verden!

  6. Vero:
    Aww, så fint å høre! Det er ikke mye å være redd for her i den norske naturen altså 🙂
    Angående strutseving, så er det den eneste bregnen man pleier å spise her til lands, så de andre er faktisk giftige.

  7. Silje S.:
    Takk for gode ord, kjære deg 🙂 Skal prøve å lære bort så mye som mulig når vi møtes ^^ Og lykke til med selvstudier, de fungerer som bare det de også!

  8. Ja, øynene mine har gått opp litt, lærer stadig å identifisere nye arter i skogen og å bruke det. Spennede lære jeg aldri går lei av, men tar tid og er en prosess da jeg føler meg ganske alene med mine hobbyer bortsett fra min kjære x) Vet du om det går an å plante strutsevinge i sin egen hage? De er også ganske så dekorativt med bregner 🙂

  9. Jeg har spist brenneslesuppe, laget løvetannsaft og smakt granskuddte og -sirup i år – bare tre ville planter jeg har testet ut så langt, og det kjennes så bra! 😀 Det er bare starten for som du sier er vi en ny og ung generasjon som interesserer oss for dette 🙂
    Jeg kommer gjerne på dine kurs! 😀 Har så gjerne lyst til å lære mer 🙂

  10. For et spennende og inspirerende innlegg… ^^ Her var det mye ny kunnskap for min del!
    Ps. den lille kjolen var nydelig – og bena dine ser ut til å være sånn ca. 2 meter lange.
    Pps. den alien-mosen ser ut som noe som vokser i Mummidalen!

  11. Vil gjerne lære masse mer! Det er tross alt fremdeles naturen vi lever av! Som en eldre mann sa en gang! 🙂

  12. Så fin blogg du har! Det er alltid gøy å oppdage “sjelefrender”, selvom vi har litt ulik innfallsvinkel.
    Dette er et skudd i blinde: Vet du – eller noen andre her – om frø fra burot er spiselig? Jeg har brukt burot som gjødsel og sprøytemiddel og ormemiddel og krydder og mot magevondt i mange år, og nå fikk jeg lyst til å vite litt mer om frøene – men finner ikke informasjon noe sted……. Det hadde jo vært fantastisk om burotfrø kunne brukes f.eks. i bakst – det er jo nok av dem! 🙂

  13. Åååh <3 For et herlig inspirerende innlegg! Jeg har faktisk familie som jobber på Bioforsk på Tingvoll! De bor i husene rett opp bakken fra Bioforsk 🙂 Har lenge hatt lyst til å lære mer om hva vi kan sanke fra naturen, men har foreløpig ikke kommet lenger enn mye internett-lesning og en bok om å sanke inn enkle planter selv ("Naturens spisskammer" av Anette Eckmann).
    Jeg føler at jeg ble ført til denne bloggen. Den siste måneden har jeg sluttet å bruke alt av såpe og kunstige midler på kroppen min. Dette inkluderer kremer, såper, sjampo, tannkrem (bruker en salt-tannkrem fra Weleda) og deodorant (bruker sitron, og elsker det!). Det er en lang prosess å venne seg til, spesielt når man gjør alt på en gang, men det går fremover, og denne bloggen har allerede gitt masse inspirasjon!
    Jeg gleder meg til å lese mer av måten du lever på, og å bli inspirert. Jeg har nå bestemt meg for å prøve å ha grønnkål på verandaen, da jeg ikke har tilgang på egen hage her jeg bor.
    Kjenner ideene myldre!

  14. Nina:
    Hei Nina, takk for det, er så absolutt godt å finne sjelefrender! 🙂 Jeg vet dessverre ikke så mye angående frø fra burot. Har du søkt på nett?

  15. Jeg har en voksende interesse for det å finne og sanke maten min selv ute i naturen. Jeg er fra før av veganer og spiser en del raw food. Hvor starter jeg om jeg vil lære mer om dette?

  16. Johanne:
    Hei Johanne! Jeg anbefaler å melde seg inn i den lokale sopp- og nyttevekstforeningen. Nå vet jeg ikke hvor du bor eller om det er slike muligheter der. Uansett så arrangerer de ofte kurs, mest på våren, slik at folk kan lære mer. Du kan også sjekke ut Stephen Barstow som jeg var på kurs hos. Rita Amundsen på http://www.solskinnet.no er også veldig flink! Det er dem jeg kjenner som jeg personlig kan anbefale. Anbefaler å kjøpe nyttevekstbøker, jeg har lært kjempemye av dem! 🙂

  17. Så nydelig og inspirerende lesing! Nå gleder jeg meg enda mer til kurset i ville vekster som jeg skal på om noen uker (hos Rita Amundsen). Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne mer om slikt, så nå tar jeg saken fatt! ^_^

  18. Jeg føler jeg ramler innom bloggen din ved tilfeldigheter, men det er alltid en positiv overraskelse når jeg ser at det er deg! Jeg glemmer alltid ut hvor fantastisk bloggen din er, og ble nylig interessert i nyttevekstene som vokser rundt i Norge. Også kom jeg over bloggen din – igjen 🙂 Ante ikke at marikåpe har så mye nyttig ved seg, spesielt for oss kvinner. Tror sist jeg besøkte bloggen din var i 2014, og kommer jammen til å ta meg en ny titt gjennom innleggene dine. Jeg spiser ikke raw eller er spesielt flink til å gå ut i skogen og ta inn naturen, men du inspirerer meg. Håper du fortsatt har det fint og fortsetter med de spennende prosjektene dine.

    • Anette:
      Setter utrolig stor pris på slike tilbakemeldinger, så tusen takk for dine gode ord!
      Marikåpe er en veldig fascinerende plante ja. Jeg fant forresten en oppskrift på marikåpepai i fjor, og den kan jeg tenke meg å prøve flere ganger 🙂 Ellers bruker jeg “blomstene” i salater, og bladene i te.
      Og jeg er bare glad for å kunne inspirere, uansett hvilket stadie dem som leser her er på 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *