Permakultur

Permakultur er et helhetlig planleggingssystem basert på å jobbe med, og ikke mot naturen.

Det går ut på å bevisst skape et økologisk bærekraftig system som heller enn å utarme jorden, skaper liv og overflod. Permakultur består av mange forskjellige elementer som søker å fungere sammen som en enhet, og bygger på naturens egne prinsipper. Disse prinsippene er perfeksjonert over millioner av år, og gir den beste forutsetning for å skape et vakkert og fullverdig liv for hele økosystemet. 

Permakultur brukes i dag over hele verden og søker alltid å benytte lokale ressurser, dyrkemuligheter og dekke de grunnleggende livsbehov med bruk av minst mulig ressurser. Permakultur er ikke energi- eller kapitalkrevende men forutsetter iakttakelse og kreativitet, for å gjenskape naturlige økologiske systemer.

Vårt nåværende jordbrukssystem har beveget seg inn i et blindspor. Vi trenger å vektlegge andre verdier i fremtidens samfunn. Permakultur skaper et fullverdig liv i et økologisk perspektiv og viser i praksis hva dette betyr. 

I motsetning til det moderne jordbruket som forbruker 10 ganger mer energi enn det som produseres, gir permakultur mulighet til å produsere ti ganger mer enn hva som blir investert. Energiforbruket kunne dekkes av bøndenes og dyrenes arbeidskraft alene. Denne muligheten virker nok ennå skremmende på de fleste mennesker. Vi er blitt fortalt at valget bare består mellom et høyteknologisk og meget energiforbrukende landbruk eller et med hardt og slitsomt arbeid.

Å legge om til økologisk landbruk reduserer energibruken, fordi framstilling av kunstgjødsel og sprøytemidler er meget energikrevende. Dessverre benytter også ofte det økologiske landbruket monokultur, store maskiner og transporterer produkter over store avstander. Dermed bruker hele prosessen mer energi enn hva som produseres. Det blir gitt svært liten oppmerksomhet til selve organiseringen av tunet, bygningene og jorda som et fullstendig helhetlig innbyrdes forbundet system. 

Permakultur har hentet inspirasjon fra både tradisjonelt jordbruk, hagedyrking, økologisk og biodynamisk jordbruk, men også moderne teknologi og energibruk. Det er dermed blitt et knutepunkt for grønne og alternative dyrke- og levemetoder, og utvikler seg fritt og grenseløst i forhold til dette. I permakulturen inngår både mennesker, planter, dyr, arkitektur, teknologi, vitenskap, spiritualitet, kultur og økonomiske systemer. Det er et selvbærende samfunn som styres av folket selv, heller av noen få på toppen.

Mange steder i verden har mennesker hager som minner om naturlige skoger, der alt dyrkes slik det opprinnelig vokser. En naturlig skog består lagvis av trærnes løvkroner, mindre trær, store busker, små busker og nederst urter og grønnsaker. I et slikt system produseres det store mengder organisk materiale, mye mer enn i en monokultur som en åker, den utgjør jo bare et enkelt lag i omtrent en halv meter høyde. En skog bestående av utelukkende spiselige planter vil gi mye større utbytte, og selv små skoghager kan gjøre folk selvforsynte med mat, og gi avling for salg.

En naturlig skog vedlikeholder seg selv ved hjelp av sollys, regn og omdannelsen av jordens mineraler til plantenæring. Sammenlignet med en slik skog blir åkeren et trist syn. Den skal regelmessig pløyes, harves, såes, gjødsles, lukes, sprøytes og på andre måter beskyttes mot parasitter. Alt dette er svært arbeids- og ressurskrevende. Dersom vi kunne skape økosystemer lik skogen, men med flere spiselige sorter, kunne man spare mye energi og arbeid.

Jordkloden er preget av en stor variasjon med hensyn til fysiske, biologiske og kulturelle forhold. Et godt design for et bestemt område kan vise seg uhensiktsmessig i et annet område. Designprinsippene kan derfor bare brukes sammen med detaljert kjennskap til lokale forhold og derfor varierer permakulturdesign fra sted til sted. Permakulturdesign vil være forskjellige fra land til land og fra hage til hage. Selv små forskjeller i klima, jord og vegetasjon tas i betraktning ved utformingen. Også forskjeller i beboernes behov, smak og livsstil integreres i designet.

De fleste mennesker er klar over at vi nå er nær grensen for Jordens bæreevne og at vi må endre våre destruktive vaner og ta ansvar for det som skjer. Det ene eksisterer på grunnlag av det andre. Våre handlinger slår alltid tilbake på oss selv, hva vi gjør mot andre og annet, gjør vi mot oss selv. Vi er en del av helheten, og ønsker ikke å ødelegge vårt livsgrunnlag. Mennesket kan ikke distansere seg fra sin omverden. Ved å ikke verdsette oss selv, vil vi heller ikke være i stand til å elske plantene, dyrene og menneskene rundt oss.

Innenfor permakultur tenker og handler man ansvarsbevist ikke bare mot jorden men også i forhold til hverandre. Dette inkluderer alt levende og ikke levende.. planter, dyr, jord, vann, stein og luft, og anerkjenner alts naturgitte verdi. Kjernen er ikke konkurranse, men samarbeid og samhold mellom alle ting.

(Illustrasjonsfoto, stort sett ikke mine bilder!)

Sakset (hovedsaklig) fra en artikkel jeg skrev om Permakultur for et par år siden.