Prekestolen og eventyrskogen

Dette blir det siste fjordreiseinnlegget for denne gang 🙂 Sist sommer kom vi ikke lengre enn langt nede i Rogaland, men det var virkelig en langvarig reise likevel, så kronglete alt er når man ferdes fjordveien og skal utforske hver en ukjent dal. Når man reiser så langt sør som dette begynner virkelig landskapet å bli bergete og steinete, men så er det også iblandet irrgrønne landskap og endelange steingjerder, akkurat som i Irland nesten!

Jeg har tidligere bodd hele 3 år i disse traktene, så det var merkelig å være her igjen. Vi hadde litt knapt med tid så seint i reisen, men vi tok oss tid til noen små utflukter og eventyr likevel. Vi besøkte fine Annelin og hennes kjæreste på hytta deres, vi reiste også til noen vakre øyer og en eventyrskog. Ikke minst tok vi oss en spontantur opp til Prekestolen! Vi hadde aldri vært der før, og for å være ærlig tenkte jeg at det var litt oppskrytt. Vi løp hele veien opp og ned, og jeg tror faktisk nok vi klarte hele den ganske lange turen på 2 timer opp og ned inkludert pause og klippeskuing, til tross for en konstant strøm av turister og noen omveger, hehe. Det ble virkelig en gøy og utfordrende klatretur, og jeg ble faktisk utrolig imponert over hva som møtte oss da vi kom over fjellet! Å være der var bare helt fantastisk vakkert, med ufattelig stupbratte klipper rett ned mot sjøen, og den merkelige fjellformasjonen som er Prekestolen selv. Jeg anbefaler virkelig å ta turen dit. Det er nesten litt som en norsk versjon av de irske Cliffs of Moher.

Etter alt dette var det tid for Ã¥ hente vÃ¥r veldig kjære pusegutt med hjem fra øya han har bodd pÃ¥ en tid. Over sjøen pÃ¥ vei dit var himmelen dekket av fullt av smÃ¥ hvite skyer… men midt blant alle disse var det en som var full av farger, en regnbuesky! Jeg kan virkelig ikke forklare det, for det sÃ¥ helt spesielt ut og jeg har aldri opplevd noe lignende *entusiastisk* 😀 Jeg var nok sikkert nesten like lykkelig som mitt tidligere møte med alle de doble regnbuene!


Veien dit


Måtte selvsagt henge utover kanten et par steder også ;P


Prekestolen


Det var utrolig høyt ned. Vanskelig å se på bilder, det må nesten oppleves!
Og nei, jeg tror ikke det fins høydeskrekk i meg… jeg satt pÃ¥ kanten og dinglet med føttene 😉

 
Ellers hadde dere vel aldri trodd dere skulle få se det, men her er jeg i bukse, hestehale og treningsklær! 😉 Jeg trener mye og hardt, en annen ting dere kanskje ikke visste om meg.   


Svette, og røde i ansiktet, men fornøyde 😉


Utsikt over Lysefjorden


En svane i fjorden


Et koselig lite hus 🙂


Grønne landskap


Dette steingjerdet var enda høyere enn meg, i et landskap fullt av vakre eiketrær, i gresset her spiste vi middag


I Forsand, samme dalen som Bronsealdergården

Så ramlet vi tilfeldigvis over en koselig liten Eventyrskog *peke på skiltet* Så her hoppet vi rundt en stund og hilste på store og små vesner.


Nøkken


Mosetre, det meste av denne skogen var dekket av skjeggete mose som dette

 
Ugler i mosen 😉


Hulder


SÃ¥ fikk vi en ny liten venn

Har du vært på Prekestolen, eller i områdene rundt?

15 Comments on “Prekestolen og eventyrskogen”

  1. Næh, dere fikk tatt et bilde av meg jo! Hmrf, dét er sjelden at noen klarer gitt.. 😉
    Han nye vennen deres var søt 🙂
    Nei, jeg har aldri vært pÃ¥ Prekestolen, men har lyst. Egentlig har jeg lyst til Ã¥ ta en lignende tur som deres. Men kanskje dele det opp litt, for jeg vil til Lofoten osv ogsÃ¥. Kanskje ta en Norgesturné i flere deler – fordelt utover sommeren ettersom det passer 🙂 *nikker ivrig*
    Er sånne steder som bronsealdergården mulig å besøke for folk som ikke kjenner folka som eier det? Mange steder man ikke vet om, og kanskje ikke får sett hvis man ikke har kontakter, men hvis man da finner slike steder er det litt teit å komme for å kikke hvis det er helt private steder (noob-turist). Hehe.

  2. Så flotte bilder frå Prekestolen! Eg og Lars Christian var der for 2 år sidan. Vi sprang også opp, hoppa frå stein til stein, og fekk rare blikk frå alle dei amerikanske turistane *ler* Syns forresten at både du og Ruben såg utruleg friske og sunne ut ^^

  3. Silje S.:
    Ååh, så gøy da! Hadde vært fint å reise rundt på sommereventyr med dere kan jeg tenke meg 😉 Hehe, men det var ganske slitsomt med alle de turistene ja, er nok bedre å dra dit på våren eller høsten kan jeg tenke meg. Og takk ^^ Fjell-luft får meg til å føle meg bra. Selv om jeg akkurat på bildene der var litt medtatt etter de veldig intensive tidligere ukene, hehe.

  4. ~ Huldra ~:
    Hehe, jeg har visst nok huldreblod i årene selv til å vekke tilliten deres 😉
    Det tar nok litt tid å reise rundt i dette langstrakte landet, men det er så absolutt verdt det. Har faktisk ganske lyst på et besøk til Lofoten selv!
    Og ja, bronsealdergården kan så absolutt besøkes. Det er faktisk mulig at du kan bli tatt i mot av meg om det blir slik at vi flytter dit 😉 Hihi.

  5. Så sporty, tøffe og modige dere er! Jeg har så ekstremt høydeskrekk at jeg tviler på om jeg noen gang kommer til å tørre å dra opp dit, uansett hvor vakkert det er :/ I såfall, hadde jeg nok krabbet på alle fire! 😮
    Å, eventyrskog! Fikk lyst til å pynte i min egen lille eventyrskog som jeg er vokst opp i nærheten av :B

  6. My Rakel:
    Hihi, aww 😉 Jeg vet ikke om det finnes høydeskrekk i meg… Jeg satt pÃ¥ kanten og dinglet med føttene.
    I skogene og hagene rundt natursamfunnet har jeg lyst til å gjøre det veldig vakkert og kreativt, med mye forskjellig kunst, skulpturer og statuer 🙂

  7. Hm, merkelig at det kan finnes i noen og andre ikke 😛
    Ja, husker de fine permene dere hadde i bilen. Der var det mange statuer og liknende til inspirasjon 🙂

  8. My Rakel:
    Hehe, ja, ganske merkelig. Da jeg var yngre var jeg ikke spesielt redd for å utsette meg selv for potensielt dødelige steder og hendelser 😛
    Ja, det ligger en del slike bilder pÃ¥ natursamfunngalleriet… sÃ¥nn skal det bli *nikke* 🙂

  9. I gÃ¥r hadde jeg faktisk dansetime hvor vi dreiv med litt turn. Og jeg er ikke bare redd for høyder, jeg er redd for Ã¥ være oppned og Ã¥ miste kontroll over kroppen min, og høy fart(sÃ¥ jeg stÃ¥r ikke pÃ¥ ski x). Tror det med Ã¥ være oppned er som følge av at jeg var veldig glad i Ã¥ snurre rundt pÃ¥ et lite turnstativ vi hadde i skolegÃ¥rden pÃ¥ barneskolen. En gang klarte jeg dessverre Ã¥ skli av og slÃ¥ hodet og sÃ¥ vidt det ikke var tinningen, i en stein rett nedenfor. Tror jeg ble ‘pyse’ etter det…

  10. My Rakel:
    Uff ja, slikt kan skje. Jeg ble litt skjelven etter en gang jeg klatret høyt opp i et enormt eiketre, plutselig sklei jeg på løs råtten bark og falt på bakken, like før jeg slo hodet i en stor stein da, og det kunne ikke gått bra. Heldigvis landet jeg i en del mykt løv, men hostet sand i flere timer etterpå, haha. Og ble temmelig øm i kroppen.
    Jeg har nok en mer (naturlig) respekt for høyder nå også, fordi jeg har så mye å leve for 🙂 Jeg liker heller ikke så godt å miste kontroll over kroppen, feks synes jeg turning kan være skummelt. Men jeg kan gjerne kjøre kjempefort på ski og klatre på høye steder og slikt. Jeg tror slikt kan løse seg mer når man stoler mer på kroppen sin og trener seg opp gradvis. Da jeg trente aikido ble man jo slengt hit og dit og opp ned hele tiden, så det hjalp en del! 🙂

  11. Haha! Hostet sand. Huffamei. Men bra det gikk bedre enn det kunne! Jeg har aldri klatret noe særlig i trær selv egentlig 😛
    Jeg har kanskje litt lyst til å prøve hypnose i tillegg til f.eks. slike ting smo aikido og turn for å tøffe meg mer opp og jobbe med frykten 🙂 Hva tror du?

  12. My Rakel:
    Hehe, ja, jeg tror livet eller helsa mi har hengt i en litt tynn trÃ¥d noen ganger… men sÃ¥nn er det vel med de fleste 😉
    Jo, det gÃ¥r nok an med hypnose, og jeg vil absolutt anbefale aikido. Vet ikke om Yoga kanskje kunne hjulpet ogsÃ¥? Har ikke sÃ¥ mye erfaring med akkurat det selv, men det skal jeg fÃ¥! Er litt synd det ikke finnes aikido der jeg bor nÃ¥… Er jo bare Ã¥ ta smÃ¥ nye utfordringer litt etter litt, sÃ¥ ordner det seg sikkert 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *